NHD! Bipolar lidelse 2 og selvmordsforsøk

[dione1]

Våknet opp til 1.juledag til nyheten om at min mor hadde prøvd å tatt selvmord. Først overdose med 4 sovepiller, deretter prøvd med kniv. Hun overlevde og sier at hun egentlig ikke husker at hun har gjort dette. Men hun sovnet ikke etter de 47 sovepillene, så vi lurer jo på om hun kan ha tatt alle. Om det i det hele tatt var et reelt forsøk, eller et rop om hjelp. Hun har en lang sykehisorie, har slitt med depressive perioder i over 20 år, hun har aldri vært så langt nede som hun var nå i julen da. Hun har også hatt flere maniske perioder, og vært innlagt. I forkant før denne hendelsen har hun sovet ca 2-3 timer hver natt og spist meget lite gått ned 10 kg på kort tid, dette har pågått i flere måneder. Hva kan ha skjedd når hun prøvde å ta selvmord, siden hun ikke husker noe særlig av det? Hun sier i ettertid at hun angrer fælt, og ikke har lyst til å prøve dette igjen. Vi tror henne, hun virker oppriktig, Og skal begynne på medisin, hun har gått på medisin tidligere, men slutter fordi hun får bivirkning, noe som selvfølgelig resulteter i depresjoner.

[hidi, the scorpion]

Skal noe bli gjort her, så må familien "gjete" henne. Har dere tid og ork til det?

Hun trenger medisiner til faste tider, kan dere passe på det? Hvis ikke, så er kanskje tiden inne til å overlate henne til profesjonelle.

[dione1]

Skal noe bli gjort her, så må familien "gjete" henne. Har dere tid og ork til det?

Hun trenger medisiner til faste tider, kan dere passe på det? Hvis ikke, så er kanskje tiden inne til å overlate henne til profesjonelle.

Jeg bor ikke hjemme, bor en times tid unna, men pappa har alltid stillet opp. Men når hun føler seg bedre så slutter hun alltid på medisin, så jeg vet jo at problemet ligger der, og at det er i henne det først og fremst må skje en endring. Men da vi fant henne eter overdosen, sa hun stadig at hun aldri kom til å bli frisk, aldri kom til å få hjelp- Men hun har sagt i ettertid at det har skjedd en endring, at hun har fått en lærerpenge, og at hun ser annerledes på tilværelsen nå. Hun ha vært innlagt flere ganger, men personlig tror jeg ikke det er løsningen for henne, hun kommer hjem fra sykehuset etter en depresiv perioder, men da faller hun raskt over til manisk. Hun blir veldig påvirket av de andre som er syke. Så hun er et vanskelig tilfelle, og jeg får veldig vondt av henne som skal slite så med denne lidelsen..

[frosken]

Skal noe bli gjort her, så må familien "gjete" henne. Har dere tid og ork til det?

Hun trenger medisiner til faste tider, kan dere passe på det? Hvis ikke, så er kanskje tiden inne til å overlate henne til profesjonelle.

Hun er sannsynligvis fullt ut i stand til selv å sørge for å ta sine medisiner til faste tider, og trenger neppe å bli fotfulgt i hjemmet!

[frosken]

Jeg håper din mor nå har kontakt med psykiater og får god medisinsk oppfølgning. Jeg tror også at dere har grunn til å stole på det hun sier; at hun nå er villig til å ta medisiner og at hun ikke har tenkt å gjenta selvmordsforsøket.

Når man over tid sover så lite og spiser så lite som det kan virke som din mor har gjort, så anser jeg det som sannsynlig at hun ikke husker noe særlig av hva hun gjorde og hvorfor. Kanskje er ikke dette så viktig heller. Det som kanskje er viktig er at dere som familie gir tydelig beskjed til henne dersom dere ser tilsvarende tendenser til manglende søvn og matinntak i fremtiden, og at dere så sammen med henne sørger for at hun får ekstra god oppfølgning fra fastlege eller psykiater i dårlige perioder.

Forøvrig vil jeg tro at dere alle kunne hatt nytte av å få snakket med hennes ansvarlige behandler slik at det kan inngås avtale om hvordan kriser skal håndteres i fremtiden. Både hun og familien vil ha nytte av å identifisere hva som er symptomer på forverring, og hvilke tiltak som da skal iverksettes.

Håper du får svar fra nhd :-)

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Hva kan ha skjedd når hun prøvde å ta selvmord, siden hun ikke husker noe særlig av det?

S: Sannsynligvis er det den store forgiftningen som gjør at hun har fått hukommelsestap for tiden rundt inntaket.

Noen ganger kan en og få mistanke om at det påståtte hukommelsestapet er meget ønsket.

En del avdelinger har startet såkalte psykoedukative grupper for bipolare i den hensikt å få folk til å fostå betydningen av å følge opp behandlingen slik den skal foregå.