Min grusomme hemmelighet

[Orio]

Det hadde sagt stopp før eller siden for alle. Vet du ikke klarer å se det sånn, men det er sterkt å ha klart det så langt!

Var sånn for meg og. Var syk lenge lenge før jeg knakk sammen. Nå når jeg er på vei opp kan jeg se at det var dømt til å bli sånn.

Hadde du gitt opp ved minste motstand hadde du ikke klart det så langt. Men du har brukt opp kreftene, nå må de bygges opp igjen og det er drittungt, for man har egentlig ikke mer igjen.

Men så klarer man like vel. Bittelitt, og så litt til. Så ramler man, og klatrer. Plutselig en dag har man kommet til en hylle der man kan hvile litt og se at man har kommet et stykke på vei.

Da er det veldig veldig verd det. Jeg er der nå, og jeg gleder meg til du en dag står der.

Kjenner meg sånn igjen der du strever nå at jeg får helt vondt. men likevel godt, fordi jeg vet at selvom ser lite håp, så er det der. Jeg har og vært uten håp.

Jeg vil gjerne komme opp til deg, til den hyllen hvor man kan hvile og hvor man finner et lite håp.

Jeg klarer ikke tilgi meg selv for at jeg har fått problemer, hadde jeg gjort noe før kunne ting ha snudd lenge før det ble så ille som det er nå.

[Orio]

Nei, du er ikke svak, du er en strikk som har blitt strukket for lenge og for hardt. Man kan ta seg sammen til et visst punkt, så kommer smellen. Og mange må ha den smellen for å skjønne at man ikke skal eller bør ta seg sammen hele tiden

Jeg burde ha skjønt hvor det bar. Jeg visste det jo egentlig, har visst det det meste av livet. Og jeg burde ha søkt hjelp lenge før det ble så ille som det er blitt.

Første gang jeg tenkte på selvmord var jeg vel ti-tolv år, da jeg var 14 prøvde jeg. Det burde jo ha fortalt meg at noe var galt. At jeg trengte hjelp av et eller annet slag.

[skal]

Jeg vil gjerne komme opp til deg, til den hyllen hvor man kan hvile og hvor man finner et lite håp.

Jeg klarer ikke tilgi meg selv for at jeg har fått problemer, hadde jeg gjort noe før kunne ting ha snudd lenge før det ble så ille som det er nå.

Og hit skal du!

Man gjør det ikke før man må, søker hjelp. Sånn er det visst bare. Dagen før jeg virkelig knakk kunne ikke ti ville hester ha dradd meg inn på et psykologkontor.

Noen uker senere satt jeg der og sa at jeg var livredd for at hun ikke skulle hjelpe meg.

Tror det er de færreste som klarer å søke hjelp før det smeller. Vi er sånn, mennesker.

Jobb med den tilgivelsen hvis du klarer. Hvis ikke, venter du med den.

[vanilje]

Jeg burde ha skjønt hvor det bar. Jeg visste det jo egentlig, har visst det det meste av livet. Og jeg burde ha søkt hjelp lenge før det ble så ille som det er blitt.

Første gang jeg tenkte på selvmord var jeg vel ti-tolv år, da jeg var 14 prøvde jeg. Det burde jo ha fortalt meg at noe var galt. At jeg trengte hjelp av et eller annet slag.

Klarer du heller holde fokus på de papirene? De gjør veien etterpå så utrolig mer enkel...prøv å ikke fokusere på hva du skulle ha gjort. Vet...lettere sagt enn gjort, men mener det godt

[Orio]

Og hit skal du!

Man gjør det ikke før man må, søker hjelp. Sånn er det visst bare. Dagen før jeg virkelig knakk kunne ikke ti ville hester ha dradd meg inn på et psykologkontor.

Noen uker senere satt jeg der og sa at jeg var livredd for at hun ikke skulle hjelpe meg.

Tror det er de færreste som klarer å søke hjelp før det smeller. Vi er sånn, mennesker.

Jobb med den tilgivelsen hvis du klarer. Hvis ikke, venter du med den.

Jeg knakk sammen flere ganger før det ble "alvor". Heldigvis studerte jeg, så det var ikke så farlig om jeg ble borte en stund.

Ikke fulgte jeg oppfordringene fra folk rundt meg om å komme meg til lege heller.

[Orio]

Klarer du heller holde fokus på de papirene? De gjør veien etterpå så utrolig mer enkel...prøv å ikke fokusere på hva du skulle ha gjort. Vet...lettere sagt enn gjort, men mener det godt

Hvilke papirer? Vitnemålene?

På hvilken måte kan det gjøre veien lettere?

[skal]

Jeg knakk sammen flere ganger før det ble "alvor". Heldigvis studerte jeg, så det var ikke så farlig om jeg ble borte en stund.

Ikke fulgte jeg oppfordringene fra folk rundt meg om å komme meg til lege heller.

Ikke jeg heller.. Jobbet dessverre, ble masse krøll. Klarte å rote til både både som styreleder, min egen økonomi og en del på jobben fordi jeg nektet å skjønne hvor det bar.

Det er min skam. Sliter m ettervirkningene enda. Men skammen er mindre, fordi jeg nå vet at det gjelder mange. At det er dypt menneskelig å ikke ville se.

[....AV]

Jeg tviler på om jeg noen gang kommer til å bruke utdannelsen. Hva jeg studerte kan jeg kanskje svare på en annen gang, har fortalt mye mer enn jeg noen gang hadde drømt om at jeg skulle allerede.

Jeg har problemer med at jeg liksom er "ressurssterk", hvorfor er jeg da blitt psykisk syk? Hvorfor klarer jeg ikke ta meg sammen lenger? Jeg gjorde jo det i mange år.

Å være psykisk syk eller ikke har jo ikke med å ta seg sammen å gjøre. Selv har jeg en fysisk sykdom som ikke tåler at jeg blir for sliten. Jeg kan også ta meg sammen og komme meg gjennom slitsomme perioder, men det straffer seg alltid. Det er i perioder grenseløst irriterende å ikke kunne tåle mer, men slik er det. Det blir vel det samme om man er psykisk syk.

Ikke vær for hard mot deg selv!

[vanilje]

Hvilke papirer? Vitnemålene?

På hvilken måte kan det gjøre veien lettere?

Ja, vitnemålene

Jo, altså..for meg, på psykehus, innlagt sammen med mange unge jenter, kanskje ikke klart å fullføre videregående og deres fortvilelse...hmm, vet ikke helt hvordan jeg skal ordlegge meg...men noe med at vi har det, vi har den utdannelsen. Så når vi kommer tilbake til verden, så har vi den å falle tilbake på. Og hvor mange flere dører som er åpne for oss da, enn de som måtte avbryte mye tidligere i løpet.

Ser på det som noe positivt, en ting jeg faktisk har fått til, på tross av all jævelskapen.

Vet ikke om det ble forståelig

[Gjest Blåbærpiken]

Ja, vitnemålene

Jo, altså..for meg, på psykehus, innlagt sammen med mange unge jenter, kanskje ikke klart å fullføre videregående og deres fortvilelse...hmm, vet ikke helt hvordan jeg skal ordlegge meg...men noe med at vi har det, vi har den utdannelsen. Så når vi kommer tilbake til verden, så har vi den å falle tilbake på. Og hvor mange flere dører som er åpne for oss da, enn de som måtte avbryte mye tidligere i løpet.

Ser på det som noe positivt, en ting jeg faktisk har fått til, på tross av all jævelskapen.

Vet ikke om det ble forståelig

Veldig forståelig, og veldig klokt tenkt!

Godt nytt år vannliljen.

[Orio]

Ikke jeg heller.. Jobbet dessverre, ble masse krøll. Klarte å rote til både både som styreleder, min egen økonomi og en del på jobben fordi jeg nektet å skjønne hvor det bar.

Det er min skam. Sliter m ettervirkningene enda. Men skammen er mindre, fordi jeg nå vet at det gjelder mange. At det er dypt menneskelig å ikke ville se.

På mange måter visste jeg hvor det bar, ikke hvor ille det kom til å bli riktignok, men jeg trodde hele tiden jeg kunne gjøre noe med det senere. Det var jo bare meg, jeg hadde hatt problemer hele livet, så noen år fra eller til, hva gjorde vel det?

[vanilje]

Veldig forståelig, og veldig klokt tenkt!

Godt nytt år vannliljen.

Godt nytt år til deg også :-)

[Orio]

Å være psykisk syk eller ikke har jo ikke med å ta seg sammen å gjøre. Selv har jeg en fysisk sykdom som ikke tåler at jeg blir for sliten. Jeg kan også ta meg sammen og komme meg gjennom slitsomme perioder, men det straffer seg alltid. Det er i perioder grenseløst irriterende å ikke kunne tåle mer, men slik er det. Det blir vel det samme om man er psykisk syk.

Ikke vær for hard mot deg selv!

Jeg skulle ønske jeg klarte å se det på den måten.

[Orio]

Ja, vitnemålene

Jo, altså..for meg, på psykehus, innlagt sammen med mange unge jenter, kanskje ikke klart å fullføre videregående og deres fortvilelse...hmm, vet ikke helt hvordan jeg skal ordlegge meg...men noe med at vi har det, vi har den utdannelsen. Så når vi kommer tilbake til verden, så har vi den å falle tilbake på. Og hvor mange flere dører som er åpne for oss da, enn de som måtte avbryte mye tidligere i løpet.

Ser på det som noe positivt, en ting jeg faktisk har fått til, på tross av all jævelskapen.

Vet ikke om det ble forståelig

Jeg forstår hva du mener.

Men jeg ser ikke på utdannelsen på den måten, den er enda et bevis på at jeg ikke får til noe. Ikke er den noe særlig å "falle tilbake på" heller, kommer aldri til å bruke den. I stedet er den et bevis på at jeg kastet bort mange år på en ubrukelig utdannelse mens jeg ble stadig dårligere, i stedet for å søke hjelp og få gjort noe med problemene før de ble for store.

[skal]

På mange måter visste jeg hvor det bar, ikke hvor ille det kom til å bli riktignok, men jeg trodde hele tiden jeg kunne gjøre noe med det senere. Det var jo bare meg, jeg hadde hatt problemer hele livet, så noen år fra eller til, hva gjorde vel det?

Mm, er sånn man tenker. Hva er det man sier om etterpåklokskapen? Kommer ikke på det i farten.

[vanilje]

Jeg forstår hva du mener.

Men jeg ser ikke på utdannelsen på den måten, den er enda et bevis på at jeg ikke får til noe. Ikke er den noe særlig å "falle tilbake på" heller, kommer aldri til å bruke den. I stedet er den et bevis på at jeg kastet bort mange år på en ubrukelig utdannelse mens jeg ble stadig dårligere, i stedet for å søke hjelp og få gjort noe med problemene før de ble for store.

Hvordan kan noe du har fått til være et bevis på at du ikke får til noe?

Og...vil du tilbake til "start", for å si det sånn, om du virkelig kunne få velge?

[Orio]

Mm, er sånn man tenker. Hva er det man sier om etterpåklokskapen? Kommer ikke på det i farten.

Etterpåklokskap? Kanskje det. Men det var jo ikke akkurat nye momenter som dukket opp senere, de hadde ligget der hele tiden. Jeg hadde bare lukket øynene for dem.

[Orio]

Hvordan kan noe du har fått til være et bevis på at du ikke får til noe?

Og...vil du tilbake til "start", for å si det sånn, om du virkelig kunne få velge?

''Hvordan kan noe du har fått til være et bevis på at du ikke får til noe? ''

Det var ikke lett å svare på. Tror det har med hvilke prioriteringer jeg gjorde.

[skal]

Etterpåklokskap? Kanskje det. Men det var jo ikke akkurat nye momenter som dukket opp senere, de hadde ligget der hele tiden. Jeg hadde bare lukket øynene for dem.

Vet du hva definisjonen på erfaring er?

[Orio]

Vet du hva definisjonen på erfaring er?

Definisjoner er ikke min sterke side. Men jeg går ut fra at du har et svar til meg.