Min grusomme hemmelighet

[skal]

Definisjoner er ikke min sterke side. Men jeg går ut fra at du har et svar til meg.

Er vistnok å kunne kjenne igjen en feil når man gjør den igjen.. Sånn er det her iallfall!

[vanilje]

''Hvordan kan noe du har fått til være et bevis på at du ikke får til noe? ''

Det var ikke lett å svare på. Tror det har med hvilke prioriteringer jeg gjorde.

Er ikke kjent for å stille lette spørsmål ;-)

Men du, nå i natt, rent logisk, kan du gjøre noe med de prioriteringene du gjorde den gangen?

[Orio]

Er vistnok å kunne kjenne igjen en feil når man gjør den igjen.. Sånn er det her iallfall!

Hva når man, til tross for at man kjenner igjen feilen, gjør den på nytt? Manglende evne til å lære av erfaring?

[Orio]

Er ikke kjent for å stille lette spørsmål ;-)

Men du, nå i natt, rent logisk, kan du gjøre noe med de prioriteringene du gjorde den gangen?

Nei, jeg kan ikke det. Fortiden er det dessverre ikke mulig å forandre.

Men skulle gjerne klart å tilgi meg selv for fortidens feil.

[skal]

Hva når man, til tross for at man kjenner igjen feilen, gjør den på nytt? Manglende evne til å lære av erfaring?

Ikke så mye.. Er vel mer at man må igjennom noen sånne runder før man faktisk kan unngå å gjøre de.

[vanilje]

Nei, jeg kan ikke det. Fortiden er det dessverre ikke mulig å forandre.

Men skulle gjerne klart å tilgi meg selv for fortidens feil.

En ung gutt jeg møtte på psykehuset sa at vi burde være glade for at vi fikk smellen når vi var unge, så var vi liksom ferdige med den

Og han har jo rett, jeg vil mye heller ha den ballasten, men også den visdommen med meg videre, enn å først skjønne ting når jeg er 85

Beklager å si det folkens, men de som bare flyter gjennom livet, har alt og ingen bekymringer..jeg tror at de er fattigere mennesker enn vi som kjemper og lærer andre nyanser

[Orio]

En ung gutt jeg møtte på psykehuset sa at vi burde være glade for at vi fikk smellen når vi var unge, så var vi liksom ferdige med den

Og han har jo rett, jeg vil mye heller ha den ballasten, men også den visdommen med meg videre, enn å først skjønne ting når jeg er 85

Beklager å si det folkens, men de som bare flyter gjennom livet, har alt og ingen bekymringer..jeg tror at de er fattigere mennesker enn vi som kjemper og lærer andre nyanser

En psykiatrisk sykepleier sa det samme til meg en gang. Jeg vet ikke om jeg er helt enig. Hadde jeg kommet meg på beina igjen kunne det sikkert gitt verdifull erfaring, men sånn som det er nå skulle jeg mye heller ventet til jeg var 85. Da hadde jeg ikke fått så mange år av livet ødelagt, det er jo grenser for hvor lenge vi lever.

[Gjest girasol]

Hva er "dette" som du tror jeg klarer?

Sånn som det er nå er det en prestasjon å gå en ti minutters tur alene. Og for noen måneder siden hadde det vært helt umulig.

Drømmer av typen jobb og karriere ... Vel, det blir ikke virkelighet.

Og så tror jeg at hvis jeg hadde valgt annerledes, hadde hatt litt mer selvinnsikt og mot til å ta tak i ting, så kunne jeg sluppet unna mange av de problemene jeg har i dag.

Jeg kjenner deg ikke Orio. Vet ikke dybdene av det du sliter med. Men jeg vet en ting, av erfaring, og det er at når du forteller deg selv og omverden at du ikke klarer noen, så klarer du det ikke heller. Det blir mangedobbelt vanskeligere for hver gang du resignerer og sier nei, dette klarer nok ikke jeg.

Fremtiden er en fantastisk ting Orio. Det er mange, mange ubrukte dager som ingen har farget ennå. Tenk at du kan farge din egen fremtid!

Jeg håper det er noe som åpenbares for deg i dette nye året, som ingen har levd før oss! At du er selv med og farge dagene.

Du og jeg veit at mange av dagene våre blir svarte... men jeg føler en svak opprømthet stige i meg når jeg tenker på at jeg kan være med å male noen av dagene mine blå eller grønne eller t.o.m.gule også!

Det blir ikke i dag. Det blir nok ikke i mårra, det blir sannsynligvis ikke i neste uke... men kanskje en dag neste måned at du våkner og husker på disse ordene igjen og, plutselig har du styrke til å gå en 10 minutters tur før frokost og se på soloppgangen!

Lykke til orio! Tenker på deg.

[Orio]

Jeg kjenner deg ikke Orio. Vet ikke dybdene av det du sliter med. Men jeg vet en ting, av erfaring, og det er at når du forteller deg selv og omverden at du ikke klarer noen, så klarer du det ikke heller. Det blir mangedobbelt vanskeligere for hver gang du resignerer og sier nei, dette klarer nok ikke jeg.

Fremtiden er en fantastisk ting Orio. Det er mange, mange ubrukte dager som ingen har farget ennå. Tenk at du kan farge din egen fremtid!

Jeg håper det er noe som åpenbares for deg i dette nye året, som ingen har levd før oss! At du er selv med og farge dagene.

Du og jeg veit at mange av dagene våre blir svarte... men jeg føler en svak opprømthet stige i meg når jeg tenker på at jeg kan være med å male noen av dagene mine blå eller grønne eller t.o.m.gule også!

Det blir ikke i dag. Det blir nok ikke i mårra, det blir sannsynligvis ikke i neste uke... men kanskje en dag neste måned at du våkner og husker på disse ordene igjen og, plutselig har du styrke til å gå en 10 minutters tur før frokost og se på soloppgangen!

Lykke til orio! Tenker på deg.

''Det blir mangedobbelt vanskeligere for hver gang du resignerer og sier nei, dette klarer nok ikke jeg.''

Hva når jeg ikke resignerer, men prøver på nytt og på nytt bare for å gå på trynet? Det er det jeg gjør. Det blir stadig mer slitsomt å skulle gjøre enda et forsøk.

Og det er ikke sånn at vi selv kan "velge farge" på dagene, dagen i dag er uunngåelig preget av dagen i går, og den vil prege morgendagen. Det beste jeg kan håpe på er i alle fall å klare å presse inn en ørliten dråpe med hvitt, og håpe at det svarte etterhvert går over til grått. Men nå har jeg gått tom for hvitt og alle andre farger enn svart.

[Gjest girasol]

''Det blir mangedobbelt vanskeligere for hver gang du resignerer og sier nei, dette klarer nok ikke jeg.''

Hva når jeg ikke resignerer, men prøver på nytt og på nytt bare for å gå på trynet? Det er det jeg gjør. Det blir stadig mer slitsomt å skulle gjøre enda et forsøk.

Og det er ikke sånn at vi selv kan "velge farge" på dagene, dagen i dag er uunngåelig preget av dagen i går, og den vil prege morgendagen. Det beste jeg kan håpe på er i alle fall å klare å presse inn en ørliten dråpe med hvitt, og håpe at det svarte etterhvert går over til grått. Men nå har jeg gått tom for hvitt og alle andre farger enn svart.

Skjønner at du er langt nede. Det er veldig vanskelig å gi respons til noen som ser ting så svart.

Beklager hvis jeg tråkker feil. det er jo i god mening.

''Og det er ikke sånn at vi selv kan "velge farge" på dagene, dagen i dag er uunngåelig preget av dagen i går, og den vil prege morgendagen.''

Jeg håper du i løpet av dette nye året ser litt annerledes på dette. Det meningen du har gjort deg opp er nemlig ikke den eneste løsningen -

*forsiktig smil fra meg til deg*

[Orio]

Skjønner at du er langt nede. Det er veldig vanskelig å gi respons til noen som ser ting så svart.

Beklager hvis jeg tråkker feil. det er jo i god mening.

''Og det er ikke sånn at vi selv kan "velge farge" på dagene, dagen i dag er uunngåelig preget av dagen i går, og den vil prege morgendagen.''

Jeg håper du i løpet av dette nye året ser litt annerledes på dette. Det meningen du har gjort deg opp er nemlig ikke den eneste løsningen -

*forsiktig smil fra meg til deg*

Bare det at noen orker å svare meg er positivt for tiden. Da føler jeg meg ikke så alene i verden.

Jeg prøver å huske at svarene jeg får, i alle fall stort sett, blir gitt i beste mening. Og jeg vet at det er det du gjør. Håper ikke du synes jeg glefsa til deg.

[Gjest girasol]

Bare det at noen orker å svare meg er positivt for tiden. Da føler jeg meg ikke så alene i verden.

Jeg prøver å huske at svarene jeg får, i alle fall stort sett, blir gitt i beste mening. Og jeg vet at det er det du gjør. Håper ikke du synes jeg glefsa til deg.

Neida, opplevde ikke at du glefsa. Mer at du har stengt for at fremtiden faktisk bærer håp i seg.

Jeg tror håpet er det største våpenet mot selvdestruktivitet vi har fått utdelt av vår skaper. Kjærligheten kan ta slutt. Troen kan falle bort ved et knips. Motet kan forsvinne og selvtilliten kan vippes av pinnen.

Men hvor er vi uten håp? Håp om at ting kan forandre seg? Du kan ikke i dag sitte og definere hvilken farge du vil bruke på dagen din i februar. Men du kan bære med deg håpet om at når dagene sakte blir lengre, når sola sjenert begynner å skinne gjennom vinduet ditt om mårran, ja da kan det hende du kjenner en livsgnist en dag som det er lenge siden du har kjent.

Dette håper jeg for deg!

[Orio]

Neida, opplevde ikke at du glefsa. Mer at du har stengt for at fremtiden faktisk bærer håp i seg.

Jeg tror håpet er det største våpenet mot selvdestruktivitet vi har fått utdelt av vår skaper. Kjærligheten kan ta slutt. Troen kan falle bort ved et knips. Motet kan forsvinne og selvtilliten kan vippes av pinnen.

Men hvor er vi uten håp? Håp om at ting kan forandre seg? Du kan ikke i dag sitte og definere hvilken farge du vil bruke på dagen din i februar. Men du kan bære med deg håpet om at når dagene sakte blir lengre, når sola sjenert begynner å skinne gjennom vinduet ditt om mårran, ja da kan det hende du kjenner en livsgnist en dag som det er lenge siden du har kjent.

Dette håper jeg for deg!

Jeg klarer ikke finne håp selv om jeg prøver. Ikke i dag, ikke nå. Nå ser jeg bare en uendelig rekke problemer.

[Gjest du-er-enestående]

Du er full av selvforakt. Det er ditt egentlige problem. Prøv å bli litt mer glad i deg selv og ikke døm deg selv så hardt.

Og husk at sykdom ikke handler om viljestyrke.

[Orio]

Du er full av selvforakt. Det er ditt egentlige problem. Prøv å bli litt mer glad i deg selv og ikke døm deg selv så hardt.

Og husk at sykdom ikke handler om viljestyrke.

Jeg er nok ganske full av selvforakt, men jeg tviler på at det er mitt "egentlige" problem. Hadde det ikke vært for alt det andre hadde jeg vel ikke hatt så mye å forakte meg selv for.

Nå har jeg dessuten fått enda en grunn til å forakte meg selv; jeg har avslørt enda en bit av hvor forferdelig jeg er.

Hvordan blir man kvitt selvforakt?

[double]

Hva er "dette" som du tror jeg klarer?

Sånn som det er nå er det en prestasjon å gå en ti minutters tur alene. Og for noen måneder siden hadde det vært helt umulig.

Drømmer av typen jobb og karriere ... Vel, det blir ikke virkelighet.

Og så tror jeg at hvis jeg hadde valgt annerledes, hadde hatt litt mer selvinnsikt og mot til å ta tak i ting, så kunne jeg sluppet unna mange av de problemene jeg har i dag.

''Sånn som det er nå er det en prestasjon å gå en ti minutters tur alene. Og for noen måneder siden hadde det vært helt umulig.''

Dette er da positivt ihvertfall.. det heter vel å gjøre fremskritt?

[Gjest du-er-enestående]

Jeg er nok ganske full av selvforakt, men jeg tviler på at det er mitt "egentlige" problem. Hadde det ikke vært for alt det andre hadde jeg vel ikke hatt så mye å forakte meg selv for.

Nå har jeg dessuten fått enda en grunn til å forakte meg selv; jeg har avslørt enda en bit av hvor forferdelig jeg er.

Hvordan blir man kvitt selvforakt?

Jeg vet ikke fordi jeg selv er full av selvforakt. Er henvist til psykolog, kanksje det er hjelp å få der?

[Orio]

''Sånn som det er nå er det en prestasjon å gå en ti minutters tur alene. Og for noen måneder siden hadde det vært helt umulig.''

Dette er da positivt ihvertfall.. det heter vel å gjøre fremskritt?

Det er vel kanskje det som heter å gjøre fremskritt. Jeg må nok bli flinkere til ikke å la de små fremskrittene drukne i alt som er vanskelig, alt jeg synes jeg burde klart.

[Orio]

Jeg vet ikke fordi jeg selv er full av selvforakt. Er henvist til psykolog, kanksje det er hjelp å få der?

Jeg gikk til en psykolog før, og tror faktisk det hjalp.

Men nå har jeg byttet behandler, og problemer virker det som. Noen ganger føler jeg at den behandlingen jeg får nå, med en masse krav til hva jeg skal få til (og som jeg ikke klarer), bare øker selvforakten.

[Lillemus]

Jeg klarer ikke finne håp selv om jeg prøver. Ikke i dag, ikke nå. Nå ser jeg bare en uendelig rekke problemer.

''Jeg klarer ikke finne håp selv om jeg prøver. Ikke i dag, ikke nå. Nå ser jeg bare en uendelig rekke problemer.''

Og hva er så problemene?