Min grusomme hemmelighet

[double]

Det er vel kanskje det som heter å gjøre fremskritt. Jeg må nok bli flinkere til ikke å la de små fremskrittene drukne i alt som er vanskelig, alt jeg synes jeg burde klart.

Alt du synes du burde klart, er det ut fra dine egne forutsetninger? Eller er det i realiteten ut fra omverdenen forventer?

[lonelyP]

Hva er "dette" som du tror jeg klarer?

Sånn som det er nå er det en prestasjon å gå en ti minutters tur alene. Og for noen måneder siden hadde det vært helt umulig.

Drømmer av typen jobb og karriere ... Vel, det blir ikke virkelighet.

Og så tror jeg at hvis jeg hadde valgt annerledes, hadde hatt litt mer selvinnsikt og mot til å ta tak i ting, så kunne jeg sluppet unna mange av de problemene jeg har i dag.

Får en liten følelse av at jeg tråkket deg litt på tærne. Det var da virkelig ikke meningen. Mente bare å prøve å gi en liten positiv tilbakemelding.

"Dette" som jeg snakker om er vel sykdommen din, som jeg håper du greier å kjempe deg gjennom og at du etterhvert vil fungere bedre enn du gjør idag.

Om du ikke kommer tilbake til yrkeslivet kan du likevel finne måter å oppfylle egne drømmer på. Det kommer vel bare an på hvillke mål man setter seg det, livet ditt kan likevel bli verdifullt tror nå jeg. Det er hvertfall det som holder meg oppe, håpet om at jeg en dag skal føle at jeg er verdifull for noen på ett eller annet vis.

Så håper jeg du kjemper deg videre. Du peker jo selv på fremskrittet du har tatt med å klare å gå en tur. Det virker lite for en frisk person ja, men du vet jo selv hvor mye fremskritt det er for deg. Lykke til videre, så håper jeg at jeg ikke tråkket på flere tær med dette for det er virkelig ikke meningen.

[Digital]

Ref Re: Min grusomme hemmelighet

Har du ingen mer "grusom" hemmelighet kan det bare være.."ironisk" Har du opplevd noen positivt i dag? Fortell om det!?

[Orio]

Ref Re: Min grusomme hemmelighet

Har du ingen mer "grusom" hemmelighet kan det bare være.."ironisk" Har du opplevd noen positivt i dag? Fortell om det!?

Jeg har ikke opplevd noe positivt i dag. Hvis du er interessert kan du lese innlegget jeg skrev på psykiatri: "Kveld på intensivavdelingen."

Det er kanskje ingen "grusom" hemmelighet at jeg har fullført en utdannelse. Men det ligger der og gjør at jeg skammer meg voldsomt fordi jeg ikke klarer å "ta meg sammen" så jeg blir frisk. Så, nå som jeg har "innrømmet" det (selv om enkelte allerede har avslørt meg) regner jeg med at den selvforakten det gir opphav til også vil overføres til andre her inne på dol, at dere også kommer til å forakte meg.

[Orio]

Alt du synes du burde klart, er det ut fra dine egne forutsetninger? Eller er det i realiteten ut fra omverdenen forventer?

Det er nok ikke ut fra mine egne forutsetninger. Om forventningene kommer fra meg selv eller omverdenen vet jeg ikke, antagelig en blanding, ispedd en god dose av hva jeg tror omverdenen forventer av meg.

[Orio]

''Jeg klarer ikke finne håp selv om jeg prøver. Ikke i dag, ikke nå. Nå ser jeg bare en uendelig rekke problemer.''

Og hva er så problemene?

Depresjon, tror i alle fall det er hovedproblemet. Den fratar meg alt håp om endring, maler alt svart.

[Gjest Spekepølse]

fordi problemene har innhentet deg.

Det er ikke din feil.

[Orio]

fordi problemene har innhentet deg.

Det er ikke din feil.

Takk.

[Gjest girasol]

Jeg har ikke opplevd noe positivt i dag. Hvis du er interessert kan du lese innlegget jeg skrev på psykiatri: "Kveld på intensivavdelingen."

Det er kanskje ingen "grusom" hemmelighet at jeg har fullført en utdannelse. Men det ligger der og gjør at jeg skammer meg voldsomt fordi jeg ikke klarer å "ta meg sammen" så jeg blir frisk. Så, nå som jeg har "innrømmet" det (selv om enkelte allerede har avslørt meg) regner jeg med at den selvforakten det gir opphav til også vil overføres til andre her inne på dol, at dere også kommer til å forakte meg.

Orio, det er du som forrakter deg selv! Ingen av oss andre her inne hverken har rett til å forrakte deg eller kjenenr deg godt nok til å gjøre det.

Men det er sant som flere her inne sier at du drar deg selv lenger ned jo mere negative kommentarer du sprer rundt deg om deg selv! Og det handler ikke om at en sånn sannhet ikke gjelder deg, det er nemlig en sannhet som gjelder alle!

Fortelle gjerne om problemene dine, be om råd, men respekter deg selv og oss andre nok til å ikke ilegge oss holdninger til deg som du innerst inne vet er produkter av din dårlige selvtillit.

[Gjest girasol]

Depresjon, tror i alle fall det er hovedproblemet. Den fratar meg alt håp om endring, maler alt svart.

Men har du fått antidepresiva da? (Sikkert dumt spm...)

[flowy]

Depresjon, tror i alle fall det er hovedproblemet. Den fratar meg alt håp om endring, maler alt svart.

Jeg tror kanskje ikke at du skal se på depresjonen som selve problemet. Den er sikkert en årsak, men ikke selve problemet, fordi depresjonen foregår inni deg!

Kanskje du kan definere de ytre problemene? Skriv dem ned og tenk: Hvilke løsninger finnes på disse problemene? Selv om du bare tenker at det ikke finnes noen løsninger, så prøv! Lyv for deg selv om du må det. Skriv ned noen alternative løsninger på hvert problem, slik et menneske som ikke er deprimert ville gjort. Prøv så om det går an å forfølge noen av disse løsningene.

Du gjør deg selv en bjørnetjeneste ved å se så svart på ting. Hvorfor ikke velge å gjøre ting/se på ting på en måte som gir deg en følelse av mestring? :-) Håper at 2008 blir et godt år for deg og at du får en aha-opplevelse i forhold til at vi virkelig fargelegger våre egne dager og bestemmer hvordan vi skal ha det inni oss. :-)

[Gjest fast inventar]

Jeg lurer på om du kanskje helt fra barndommen har slitt med å få oppmerksomhet. Derfor har du et behov fremdeles for å bli sett. Du blir sett på som ressurs sterk og den som ordner opp, det er jo positiv oppmerksomhet. Men du makter ikke lengre å streve.Men du er den sterke inni deg uten ros for alt du gjør også. Har du tenkt over hvordan dine nærmeste vil se på deg og psykdommen din? Kan du se at selv om du sliter nå så er du den samme gode orio som du alltid har vært? Jeg vil anbefale deg en meditasjons-cd av morten eriksen, den vil få deg til å se hvem du egentlig er og at problemene dine ikke er deg. Når du klarer å se at du ikke trenger denne oppmerksomheten, kvitter deg med prestasjonsangsten, da kan du kanskje komme deg tilbake i jobben du har utdannet deg til.

[villbringebær]

Nei, jeg kan ikke det. Fortiden er det dessverre ikke mulig å forandre.

Men skulle gjerne klart å tilgi meg selv for fortidens feil.

''Men skulle gjerne klart å tilgi meg selv for fortidens feil.''

Det er mulig å tilgi seg selv orio!

Jeg har måttet gåt gjennom en omfattende restrukturering av min egen identitet og se på hvem jeg er og hvorfor jeg er som jeg er.

Det har tatt lang tid, men jeg har tilgitt meg selv for en del ting. Jeg har også måttet tilgi mine foreldre en del ting.

Det er mulig!

[Orio]

Men har du fått antidepresiva da? (Sikkert dumt spm...)

Ja.