Hva skjer med meg?

[Gjest to sad]

Hei, etter en egentlig tung og ensom barndom har jeg hatt problemer med meg selv siden tidlig i barne skolen. jeg har blitt sendt til den ene eksperten etter den andre. Men jeg detter altid tilbake. For å forklare kort også så er det meg som har måtte være den store støtte spilleren i familien, har en eldre bror , og min mor var alene med oss. Min far er alkoholiker. Når noe har skjedd er det meg som måtte fikse og ordne....nå er jeg sliten av et tung ekteskap hvor jeg ble kontrolert hele tiden og det til tider også ble utøvet vold mot meg. Er nå skilt på første året. Traff så en ny mann som jeg over hode ikke kjente bakrunnen til.....Han var også alkoholiker. det hele endte opp med voldsom volds bruk på meg. Ble lagt inn på syke huset med en del skader som jeg ennå etter seks mnd sliter med... Min mor har jeg nå kuttet kontakten med for hun gjør en enorm forskjell på mine barn. Mitt elsdte er hennes yndling og min yngste er alt galt med. Dette gjorde alt også vanskelig for meg for jeg står så alene om alt. Jeg prøver så godt jeg kan å skule mine problemer, men er vanskelig....jeg sliter med søvnen , grine annfall hvor jeg altfor mange ganger har villet bare ende alt. har gått å pratet med en dame , men når angsten tar meg , finner jeg på en masse undskyldninger for ikke å gå.Jeg har også opplevd en voldtekt i en alder av 17, og over grep av ett famile medlem...Nå føler jeg meg motløs , ser ikke lys i tunnelen finner ikke flere måter å hjelpe meg selv på. Er sliten og trøtt. Min lege sier jeg må ha tid , men jeg føler ikke at ting blir bedre ...går på efexor , sorblir av og til og imovane...Gir meg også til tider nobligan mot smertene etter den voldepisoden...Er det andre måter for at jeg kan bli ett annet mennske igjen? er nå villig til å prøve alt. med hilsen en trøtt dame..

[Gjest Smackh!]

Det gjør vondt å lese det du har vært gjennom, både som barn og voksen. Desverre er det mange som sliter tøfft etter ulike typer overgrep.

Jeg vil bare si at jeg føler med deg selv om det ikke er det du er ute etter å høre.

Det er mange som sliter med ulike senvirkninger, og tid som legen din sier....i tillegg er det nok noen ting man bare må lære seg å leve med, selv om det er veldig vondt og kjipt.

Får du psykolog/psykiaterhjelp? Det kan virke som om du har et mønster der du tiltrekker deg menn som igjen ikke har et godt mønster. Dette kan du få hjelp til å jobbe med, samt hjelp til andre ting. Nå regner jeg vel med at du har gått til psykolog?

Jeg føler med deg, og håper at du har gode øyeblikk innimellom. Det virker som om du er en fighter, fordi du står oppreist fremdeles.