Stå hele løpet ut?

[Gjest -girl 28-...]

Har blitt utnyttet seksuelt i årevis av en politimann som var ansatt som først var som støttekontakt for meg da jeg var 20 år. Vi fortsatte å holde kontakten i årene etter...og jeg gikk med på hva som helst for å få oppleve nærhet og omsorg. Det endte med at jeg ba en politimann om hjelp til å komme meg ut av forholdet. Han løp unna og lukket ørene. jeg ble kjempefrustrert og noen senere fortalte jeg det til en politimann i et annet distrikt. Da ble det fart i sakene. Spesialenheten for politisaker (SEFO) ble koblet inn... og jeg var veldig fram og tilbake om jeg skulle stille opp på avhør eller ikke. Det endte med at jeg gjorde det, og han som jeg var så avhengig av brøt all kontakt med meg. SEFO henla saken...men etter at jeg skrev en klage og kritiserte etterforskingsarbeidet og vurderingene de hadde gjort har de fått beskjed om å ta opp igjen etterforskingen og jeg er innkallet til nytt avhør.

Nå er jeg mer betenkt. Jeg er vel kommet til et punkt der jeg må bestemme om jeg skal stå løpet fullt ut, si at jeg vil at denne mannen som har hjulpet og støttet meg år etter år, skal straffes. Det er så mange spørsmål som reiser seg i hodet mitt.

- Vil jeg greie å få fred i sjela og å legge saken bak meg om jeg ikke går videre?

- Vil jeg greie å leve med samvittigheten min om jeg ødelegger livet hans?

- Vil jeg klare å si noe i en eventuell rettsak med han til stede?

- Hvorfor skal jeg føle dårlig samvittigheten når jeg bare forteller sannheten og er dønn ærlig?

- Hva med selvrespekten min? Kan ei seier hjelpe meg å vinne den tilbake?

Dette er pokker så vanskelig. Setter pris på noen ord fra dere som har vært i lignende lojalitetskonflikter eller situasjoner...

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Skulle gjerne ha hjulpet deg, og det vil sikkert mange andre også.

Problemet blir imidlertid at kun du kjenner deg selv så godt at du kan vurdere hvilken løsning som totalt sett blir den beste for deg. Beklager, men lykke til uansett hva du velger.

[Gjest xbellax]

Hvorfor beskytte ham. Hva godt har han gjort deg. Han ødela deg, og stakk da du trengte ham. Er en slik person verdt så mye omtanke og hensyn?

all mulig lykke til til deg, uansett hva du velger.

[Gjest --girl 28...]

Skulle gjerne ha hjulpet deg, og det vil sikkert mange andre også.

Problemet blir imidlertid at kun du kjenner deg selv så godt at du kan vurdere hvilken løsning som totalt sett blir den beste for deg. Beklager, men lykke til uansett hva du velger.

Ja...men hva pokker. Jeg vet fordelene og ulempene. men ikke hvordan framtidien vil bli. Er han slem? Er han bare god? Er han en kobbinasjon? Bør jeg kjempe for sanheten? Eller leve videre med urettferdigheten?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Ja...men hva pokker. Jeg vet fordelene og ulempene. men ikke hvordan framtidien vil bli. Er han slem? Er han bare god? Er han en kobbinasjon? Bør jeg kjempe for sanheten? Eller leve videre med urettferdigheten?

Disse svarene kan dessverre ingen andre svare på for deg.

[Gjest -girl 28-...]

Disse svarene kan dessverre ingen andre svare på for deg.

Ikke et råd en gang? Jeg har no fr f. grublet på dette i år etter år.. Såtte pris på forståelse el. stløtte samme hvilke valg jer tar.

[vanilje]

Han gjorde noe galt, det har ikke du gjort, skal han få slippe unna med det?

Det finnes absolutt _ingen_ unnskyldning for overgrep, uansett hvem eller hva eller hvor.

Jeg ønsker på generelt grunnlag at alle som begår overgrep blir tiltalt og dømt, men jeg kan allikevel ikke avgjøre hva som er best i akkurat din situasjon.

[Orio]

''Vil jeg klare å si noe i en eventuell rettsak med han til stede?''

Hvis du ikke klarer å vitne i en ev. rettssak mens han sitter og ser og hører på deg, finnes det muligheter for at du kan få vitne uten at han er til stede.

Har du prøvd å snu det litt? Den nærheten og omsorgen han ga deg var en form for "tvang" han brukte for å kunne fortsette å misbruke deg.

En ting er jeg i alle fall sikker på, du trenger ikke ha dårlig samvittighet for å ødelegge hans liv, det har han i tilfelle klart selv. Så lenge du holder deg til sannheten (noe jeg er sikker på at du gjør), er det ikke dine ord men hans handlinger som ødelegger for ham.

[Orio]

Ikke et råd en gang? Jeg har no fr f. grublet på dette i år etter år.. Såtte pris på forståelse el. stløtte samme hvilke valg jer tar.

En videre etterforksning og en eventuell rettssak vil bli en voldsom påkjenning for deg. Tror du at du klarer det? Og har du noen du vet du kan støtte deg til, og som stiller opp for deg når det blir tøft?

Og hva hvis saken blir henlagt? Klarer du å takle det? Eller hvis saken kommer for retten, og han blir frikjent? Hvordan vil du takle det? Og hva hvis han blir dømt? Vil du føle ansvar for å ha ødelagt hans liv?

Og hvis du velger å ikke gå videre med saken, klarer du da å legge det bak deg, eller vil det ligge og gnage i bakhodet at du ikke "sto opp for deg selv"?

Du må, ev. sammen med psykolog/psykiater, prøve å finne ut hvilket alternativ du lettest kan leve med i fremtiden.

[Gjest -girl 28-...]

''Vil jeg klare å si noe i en eventuell rettsak med han til stede?''

Hvis du ikke klarer å vitne i en ev. rettssak mens han sitter og ser og hører på deg, finnes det muligheter for at du kan få vitne uten at han er til stede.

Har du prøvd å snu det litt? Den nærheten og omsorgen han ga deg var en form for "tvang" han brukte for å kunne fortsette å misbruke deg.

En ting er jeg i alle fall sikker på, du trenger ikke ha dårlig samvittighet for å ødelegge hans liv, det har han i tilfelle klart selv. Så lenge du holder deg til sannheten (noe jeg er sikker på at du gjør), er det ikke dine ord men hans handlinger som ødelegger for ham.

Vet ikke om jeg har gjort en brøler. Men jeg ringte vedkommende i går og spurte om vi kunne treffes for en prat i neste uke en gang. Har ikke snakket med han på et år... og nå lurer jeg på om det i det hele tatt vil komme noe ut av et slikt møte. Han gikk med på de...Tror jeg ønsker at han skal forstå meg og komme med en beklagelse og forklaring, men slik jeg kjenner vedkommende vil ikke det skje... Men det skader vel ikke å gjøre et forsøk...

[Orio]

Vet ikke om jeg har gjort en brøler. Men jeg ringte vedkommende i går og spurte om vi kunne treffes for en prat i neste uke en gang. Har ikke snakket med han på et år... og nå lurer jeg på om det i det hele tatt vil komme noe ut av et slikt møte. Han gikk med på de...Tror jeg ønsker at han skal forstå meg og komme med en beklagelse og forklaring, men slik jeg kjenner vedkommende vil ikke det skje... Men det skader vel ikke å gjøre et forsøk...

Du bør ta med deg en du har tillit til på det møtet.