Kveld på intensivavdelingen

[Orio]

Dette blir sikkert et av de forbudte dagboksnotatene, men jeg tar sjansen allikevel.

Det skulle være et koselig nyttårsselskap hos foreldrene mine i dag. For første gang denne julen en sosial sammenkomst jeg trodde kunne bli hyggelig.

Ingenting gikk som planlagt. Pappa falt om. Hjertet hadde stanset. Ambulanse ble ringt, hjertekompresjon ble satt i gang. Ambulansen kom, de tilkalte lege. Jobbet med ham lenge, nesten en time, prøvde å få hjertet i gang igjen. Hjertekompresjoner, adrenalin og diverse annet.

Den ene av redningsmannskapene snakket med oss underveis, holdt oss oppdatert om hva som foregikk, fortalte at de gjorde alt de kunne. Det skjønte vi jo, siden de holdt på så lenge. Han sa også at det er sjelden noen kommer til live igjen etter en hjertestans. Det gjorde pappa. Han overlevde transporten til sykehuset. Mamma ble med. Vi andre kom etter. Og ble sittende og vente i mottakelsen. Den eneste trøsten vi hadde mens tiden gikk var at hvis de hadde gitt opp, hvis han var død, ville vi fått beskjed. Så, "intet nytt er godt nytt".

Etter hvert kom det en lege og snakket med oss, forhørte seg om hans helsetilstand. Hadde han mye smerter. Klarte han stelle seg selv. Jeg skjønte etter hvert at det de egentlig lurte på var hvor mye ressurser de skulle sette inn på å redde livet hans. Vel, det livet han har levd hittil ble vurdert å være "bra nok" til at han skulle få en ny sjanse. Han ble sendt opp på intensivavdelingen.

En sykepleier hentet oss, og vi ble plassert på "venterommet" der. Og vi ventet og ventet, i flere timer. Av og til var en sykepleier innom og fortalte at de jobbet med han, at de ikke visste noe enda. De kunne ikke si noe om hvordan det ville gå. Fortsatt, "intet nytt er godt nytt".

Etter hvert kom det en hjertelege og snakket med oss, da hadde vi sittet der i nesten fem timer. Han sa at hjertet slo ved hjelp av en pacemaker og medisiner for å holde blodtrykket oppe. Pappa var koblet til en respirator og fikk tilførsel av oksygen. Han var nedkjølt og ble holdt i kunstig koma. Han var fortsatt veldig dårlig, men de regnet med at han kom til å holde seg stabil gjennom natten. Det var status da vi dro, og de har lovet å ringe hvis han blir verre.

Og så skulle en tro at faren var over, at nå kunne vi endelig puste lettet ut. Nei, det kan vi ikke. Det er usikkert om han noen gang kan kobles fra respiratoren. Det er usikkert om hjertet klarer å gjøre jobben på egenhånd, eller om han trenger en permanent pacemaker. Men akkurat det er vårt minste problem. Faren for hjerneskade er relativt stor, blodtrykket var så lavt at ph-verdien ble alt for lav. Men vi vet ikke hvor lenge den var så lav, var det bare en kort stund vil det sannsynligvis gå bra. Men var den så lav helt fra han falt om og til de fikk den oppover igjen har han sannsynligvis fått en hjerneskade.

Han har dårlige lunger, og kastet opp og fikk oppkast ned i lungene. Noe som veldig ofte gir lungebetennelse, og med det utgangspunktet han har nå kan en lungebetennelse.

Og så er det nyrene, hjertestans kan føre til at nyrene svikter. Ofte er det en forbigående nyresvikt, men slett ikke alltid.

Så, der står vi nå. Prøver å spare litt krefter til tiden som kommer, uansett utfall så blir det tøft.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Det er en utrolig stor belastning for de pårørende når slikt skjer.

Sender en oppmuntringstanke til deg og dine :-)

[laban]

Sånt er veldig tøft, og det går ikke over selv om den aller mest akutte situasjonen gjør det.

Det virker som om du klarte å være en styrke for moren din mens det sto på, det synes jeg var godt gjort. Håper dere alle får god støtte framover.

Ikke tenk på hva som er "lovlig" eller passende å fortelle her, det er mange som har formidlet sterke historier her om barn, partnere, søsken og foreldre som har vært livstruende syke. En eller annen form for bearbeiding har alle behov for.

Håper du har fått sove litt.

Varme tanker fra

[jubalong70]

Kjære deg, Orio.

Dette var trist, og jeg håper inderlig faren din kommer seg igjen.

Det var flott at dere fikk hjelp fort, og at han klarte seg gjennom den første, kritiske fasen.

Jeg håper du holder oss oppdaterte på tilstanden til faren din, og også om din egen

[mariaflyfly]

Kjære Orio,

Jeg håper faren din kommer seg og blir frisk igjen. Også er jeg veldig glad (og imponert) over at du fant styrke til å være der for moren din når det hele stod på.

Varme tanker fra

[Hønemoren]

Du skriver godt, Orio, håper det hjelper deg noe å få skrevet ut tankene dine, hender jo det gjør det. Det var med stor innlevelsesevne jeg leste det du skrev og jeg føler med deg.

Det er en stor belastning det du har vært gjennom i det siste, men godt for resten av familien at du var med dem og ikke minst for deg selv. Ønsker god bedring med faren din og lykke til med deg selv, håper dere får et godt år 2008.

[PieLill]

Føler med deg og familien din.

Trøsteklem om det kan hjelpe.

mvh

[Gjest Shira :o)]

Å, Orio. Dette var trist. Ønsker virkelig deg og dine alt godt nå, og krysser fingre for dere.

Jeg har fulgt med deg litt i julen, men har ikke hatt overskudd til å svare. Jeg har ikke så mye fornuftig og si heller, selv om jeg skulle ønske det. En forsiktig klem kan du få *klem*

[Cilien]

Hei lille vennen-Orio! En bamseklem til deg:) Nå står du oppi noen veldig tøft og får bruk for alle kreftene dine - men husk at du også har lov til å være liten og redd. varme tanker!

[Gjest bippp]

Tenker på deg Orio, håper dette går bra!

[Lotte :o)]

Håper det går bra.

[Lillemus]

Uff og uff. Sender deg mange varme tanker og gode klemmer, kjære Orio. *Klem*

[org]

Å kjære vene. Håper faren din er bedre!