Delt bosted gir flere rettsoppgjør. LINK.

[PieLill]

Stadig flere forsøk på å ha delt omsorg for barna havner i retten. Sakkyndig psykolog Karin Koch bruker nå en fjerdedel av tiden sin på slike saker.

De siste fem årene har jeg sett en betydelig økning i antall rettssaker der foreldrene ble enige om delt bosted 50-50 etter samlivsbruddet, men hvor en av dem går rettens vei fordi de ikke ønsker å opprettholde ordningen av hensyn til barna.

Det sier Katrin Koch, psykolog spesialist som i 20 år har sett barnefordelingssaker på nært hold i rettssalene.

Les mer:

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2175291.ece

[Gjest Spekepølse]

Godt å se at dette kommer på dagsordnen!

[mariaflyfly]

Ikke en dag for tidlig at noen endelig setter det på dagsorden. Barneombudetvar ute i media i går: http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2173527.ece

Jeg opplevde at familievernkontoret uten å blunke anbefalte delt bosted-ordningen, på grunnlag at det var "rettferdig". Jeg hadde aldri i verden gått med på det dersom jeg visste hva jeg gikk til sånn som i dag.

[PieLill]

Ikke en dag for tidlig at noen endelig setter det på dagsorden. Barneombudetvar ute i media i går: http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2173527.ece

Jeg opplevde at familievernkontoret uten å blunke anbefalte delt bosted-ordningen, på grunnlag at det var "rettferdig". Jeg hadde aldri i verden gått med på det dersom jeg visste hva jeg gikk til sånn som i dag.

"Rettferdig" for hvem da, kan man jo spørre.

mvh

[Aisha1365380364]

Jeg synes det er veldig rart at så få barn har fast bosted hos far.

[Gjest Sammenhengen er helt klar]

Jeg synes det er veldig rart at så få barn har fast bosted hos far.

Etter et samlivsbrudd bor de aller fleste barn sammen med den av foreldrene som tok størst del i deres daglige liv også før samlivsbruddet.

(selvsagt finnes det unntak, men statistisk stemmer dette veldig bra).

Foreldre som hadde den viktigste oppgaven som økonomisk forsørger, laget en middag eller to i uken, og som gjorde noen helgeaktiviteter sammen med barna før samlivsbruddet, har som regel denne rollen også etter bruddet. (=betaler bidrag, og har barna en dag i uken og annehver helg).

Foreldre som hadde hoveansvar for innkjøp og oversikt over barnas daglige behov for mat og klær, som kjenner barnas venner og deres familie, som har hovedansvar for innkjøp av gaver til familien og vennene, og som er den som er mest hjemme når barna er hjemme, har som regel denne rollen også etter bruddet.

De samme sammenhengene kan man visstnok også trekke ut fra hvem som tok mesteparten av permisjonen etter fullammingen var ferdig, hvem som har jobbet redusert stilling når familien har hatt behov for det osv osv

Den som har hatt hvoedoppgave å tjene penger til familien (som for all del er en viktig oppgave), får denne oppgaven etterpå også.

Som man reder så ligger man.

[PieLill]

Etter et samlivsbrudd bor de aller fleste barn sammen med den av foreldrene som tok størst del i deres daglige liv også før samlivsbruddet.

(selvsagt finnes det unntak, men statistisk stemmer dette veldig bra).

Foreldre som hadde den viktigste oppgaven som økonomisk forsørger, laget en middag eller to i uken, og som gjorde noen helgeaktiviteter sammen med barna før samlivsbruddet, har som regel denne rollen også etter bruddet. (=betaler bidrag, og har barna en dag i uken og annehver helg).

Foreldre som hadde hoveansvar for innkjøp og oversikt over barnas daglige behov for mat og klær, som kjenner barnas venner og deres familie, som har hovedansvar for innkjøp av gaver til familien og vennene, og som er den som er mest hjemme når barna er hjemme, har som regel denne rollen også etter bruddet.

De samme sammenhengene kan man visstnok også trekke ut fra hvem som tok mesteparten av permisjonen etter fullammingen var ferdig, hvem som har jobbet redusert stilling når familien har hatt behov for det osv osv

Den som har hatt hvoedoppgave å tjene penger til familien (som for all del er en viktig oppgave), får denne oppgaven etterpå også.

Som man reder så ligger man.

Det der tror jeg stemmer veldig godt med noen hederlige unntak.

mvh

[Gjest Geir]

Jeg synes det er veldig rart at så få barn har fast bosted hos far.

Ja, ikkje sant...

[Gjest Geir]

Ikke en dag for tidlig at noen endelig setter det på dagsorden. Barneombudetvar ute i media i går: http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2173527.ece

Jeg opplevde at familievernkontoret uten å blunke anbefalte delt bosted-ordningen, på grunnlag at det var "rettferdig". Jeg hadde aldri i verden gått med på det dersom jeg visste hva jeg gikk til sånn som i dag.

''Jeg opplevde at familievernkontoret uten å blunke anbefalte delt bosted-ordningen, på grunnlag at det var "rettferdig".''

Det anbefalte ikkje det familievernkontoret vi brukte, men det var tross alt tilbake i 1996.

''Jeg hadde aldri i verden gått med på det dersom jeg visste hva jeg gikk til sånn som i dag.''

Ok, eg antar da at dere har praktisert "delt omsorg", og at du ikkje syntes det har vært en god løsning for deg/dere!?

Da har eg ett spørsmål og det er om familievernkontoret hadde kommet med forslag om at: "barna skulle bo fast hos sin far, og vært på samvær hos deg annenhver helg og en dag i uka."

Ville du ha foretrukket det fremfor "delt omsorg" ?

mvh

[Gjest Geir]

"Rettferdig" for hvem da, kan man jo spørre.

mvh

Rettferdig for _alle_ innvolverte vil eg tro, hovedsaklig like rettigheter for barna i forhold til begge sine biologiske foreldre og deres respektive familie (onkler/tanter, farmor/farfar, mormor/morfar, halvsøsken på begge sider osv.), rettferdighet for begge barnas biologiske foreldre (mor/far)!

mvh

[PieLill]

Rettferdig for _alle_ innvolverte vil eg tro, hovedsaklig like rettigheter for barna i forhold til begge sine biologiske foreldre og deres respektive familie (onkler/tanter, farmor/farfar, mormor/morfar, halvsøsken på begge sider osv.), rettferdighet for begge barnas biologiske foreldre (mor/far)!

mvh

Barn som lever sammen med begge sine foreldre har sjelden en matematisk 50/50 fordeling i kontakten mellom foreldrene og langt mindre øvrig slekt.

Barn som har noen lunde velbevarte forelder har som regel utbytte av å opprettholde god kontakt med dem begge etter samlivsbrudd.

Men barn har behov for forutsigbarhet og stabilitet og det behovet kan være større enn en 50/50 fordeling av timer tilbrakt med far, mor og tjukke slekta.

Det er blodig utrettferdig overfor baret å bruke en matematisk tilnærming av noe så sensitivt og komplekst som samvær og bosted etter foreldrenes samlilvsbrudd.

Først når man har vurdert alle faktorer og vært villig til å sluke alle verdens kameler for sitt barns beste, kan man snakke om rettferdighet.

Rettferdighet er barnets beste. Barnets beste er ikke så enkelt som en matematisk størrelse. Men for et familivernkontro må det unektelig være lettvint å si 50/50 og ferdig med det.

mvh

[mariaflyfly]

''Jeg opplevde at familievernkontoret uten å blunke anbefalte delt bosted-ordningen, på grunnlag at det var "rettferdig".''

Det anbefalte ikkje det familievernkontoret vi brukte, men det var tross alt tilbake i 1996.

''Jeg hadde aldri i verden gått med på det dersom jeg visste hva jeg gikk til sånn som i dag.''

Ok, eg antar da at dere har praktisert "delt omsorg", og at du ikkje syntes det har vært en god løsning for deg/dere!?

Da har eg ett spørsmål og det er om familievernkontoret hadde kommet med forslag om at: "barna skulle bo fast hos sin far, og vært på samvær hos deg annenhver helg og en dag i uka."

Ville du ha foretrukket det fremfor "delt omsorg" ?

mvh

Nei, det ville jeg ikke.

[mariaflyfly]

Rettferdig for _alle_ innvolverte vil eg tro, hovedsaklig like rettigheter for barna i forhold til begge sine biologiske foreldre og deres respektive familie (onkler/tanter, farmor/farfar, mormor/morfar, halvsøsken på begge sider osv.), rettferdighet for begge barnas biologiske foreldre (mor/far)!

mvh

Sannsynligvis rettferdig overfor alle andre enn barna.

[Gjest Geir]

Nei, det ville jeg ikke.

Nei, det var akkurat det eg tenkte.

Du er en av de få som er ærlig i forhold til dette spørsmålet. :-)

[Gjest Geir]

Sannsynligvis rettferdig overfor alle andre enn barna.

Eg er fullstendig uenig med deg, her _mister_ barna ingen.

Og samfunnet velger heller ikkje omsorgsperson, eller tvinger barn til å velge bort den ene av sine aller kjæreste.

[mariaflyfly]

Nei, det var akkurat det eg tenkte.

Du er en av de få som er ærlig i forhold til dette spørsmålet. :-)

Men det har å gjøre med personlige grunner som jeg ikke gidder å liste opp her. Hadde min eks vært i vater, ville jeg kanskje sett annerledes på det.

[Gjest Geir]

Barn som lever sammen med begge sine foreldre har sjelden en matematisk 50/50 fordeling i kontakten mellom foreldrene og langt mindre øvrig slekt.

Barn som har noen lunde velbevarte forelder har som regel utbytte av å opprettholde god kontakt med dem begge etter samlivsbrudd.

Men barn har behov for forutsigbarhet og stabilitet og det behovet kan være større enn en 50/50 fordeling av timer tilbrakt med far, mor og tjukke slekta.

Det er blodig utrettferdig overfor baret å bruke en matematisk tilnærming av noe så sensitivt og komplekst som samvær og bosted etter foreldrenes samlilvsbrudd.

Først når man har vurdert alle faktorer og vært villig til å sluke alle verdens kameler for sitt barns beste, kan man snakke om rettferdighet.

Rettferdighet er barnets beste. Barnets beste er ikke så enkelt som en matematisk størrelse. Men for et familivernkontro må det unektelig være lettvint å si 50/50 og ferdig med det.

mvh

Eg er enig med deg i mye av det du skriver.

''''Først når man har vurdert alle faktorer og vært villig til å sluke alle verdens kameler for sitt barns beste, kan man snakke om rettferdighet.''''

Hvem skal sluke kameler, og hvem skal spise Russisk kaviar? :-)

Er du uenig i at Barneloven MÅ regulere endel av dette slik at barna sikres et best mulig utgangspunkt etter skillsmisse/samlivsbrudd ?

Eller mener du det skal være helt tilfeldig og opp til foreldrene å "krangle" seg frem til en mulig løsning gjerne gjennom flere år, med tilfeldige omsorgsløsninger for barna i mellomperioden?

Det siste har ihvertfall ingenting med stabilitet og forutsibarhet å gjøre.

[mariaflyfly]

Eg er fullstendig uenig med deg, her _mister_ barna ingen.

Og samfunnet velger heller ikkje omsorgsperson, eller tvinger barn til å velge bort den ene av sine aller kjæreste.

Poenget mitt er at dersom situasjonen er at mor og far krangler så busta fyker, ligger ikke forholdene til rette for et ok samarbeid og delt fast bosted. Det er IKKE rettferdig overfor barna.

[Gjest Spekepølse]

Etter et samlivsbrudd bor de aller fleste barn sammen med den av foreldrene som tok størst del i deres daglige liv også før samlivsbruddet.

(selvsagt finnes det unntak, men statistisk stemmer dette veldig bra).

Foreldre som hadde den viktigste oppgaven som økonomisk forsørger, laget en middag eller to i uken, og som gjorde noen helgeaktiviteter sammen med barna før samlivsbruddet, har som regel denne rollen også etter bruddet. (=betaler bidrag, og har barna en dag i uken og annehver helg).

Foreldre som hadde hoveansvar for innkjøp og oversikt over barnas daglige behov for mat og klær, som kjenner barnas venner og deres familie, som har hovedansvar for innkjøp av gaver til familien og vennene, og som er den som er mest hjemme når barna er hjemme, har som regel denne rollen også etter bruddet.

De samme sammenhengene kan man visstnok også trekke ut fra hvem som tok mesteparten av permisjonen etter fullammingen var ferdig, hvem som har jobbet redusert stilling når familien har hatt behov for det osv osv

Den som har hatt hvoedoppgave å tjene penger til familien (som for all del er en viktig oppgave), får denne oppgaven etterpå også.

Som man reder så ligger man.

hehe, et godt gammeldags kvinnesjåvinsistisk innlegg. Gogo:)

[PieLill]

Eg er enig med deg i mye av det du skriver.

''''Først når man har vurdert alle faktorer og vært villig til å sluke alle verdens kameler for sitt barns beste, kan man snakke om rettferdighet.''''

Hvem skal sluke kameler, og hvem skal spise Russisk kaviar? :-)

Er du uenig i at Barneloven MÅ regulere endel av dette slik at barna sikres et best mulig utgangspunkt etter skillsmisse/samlivsbrudd ?

Eller mener du det skal være helt tilfeldig og opp til foreldrene å "krangle" seg frem til en mulig løsning gjerne gjennom flere år, med tilfeldige omsorgsløsninger for barna i mellomperioden?

Det siste har ihvertfall ingenting med stabilitet og forutsibarhet å gjøre.

Foreldrene skal spise kameler og servere sine barn russisk kaviar.

Jo, vi trenger et lovverk som beskytter barna mot foreldrene sine om den ene eller begge av dem skulle være noen egoistiske kranglefanter.

Men et slikt lovverk må ta hensyn til at barn er forskjellige og i forskjellige livssituasjoner. Standardløsninger utarbeidet med sosialdemokratisk, likestillings-millimeterliktkalkulator gir en steilhet og mangel på fleksibilitet som ikke er til barnas beste.

I verste fall er det slik at om 50/50 bosted ikke er til barnets beste, _må_ den ene forelderen avstå fra noe av samværet med barna. Skulle da begge foreldrene ha et nøyaktig like godt utgangspunkt for å ha den største delen av samværet, får man trekke lodd om man ikke kommer på noe bedre.

Det er og blir de voksne som har ansvaret for å skjerme barnet så langt det lar seg gjøre når de setter barnet i den umulige situasjonen et samlivsbrudd er for et barn. Dette ansvaret oppheves ikke av at den ene forelderen synes han/hun kommer dårligere ut enn den andre. De største taperne er barna, uansett.

mvh