Hvor mange sjanser bør hun få...

[PieLill]

Jeg skjønner hva du mener, for jeg har litt av det selv, men i moderat form. Jeg takler ikke at noen tar på luggen og panna mi. Jeg slår ikke om noen gjør det, men føler et veldig sterkt ubehag, litt klaustrofobisk.

En tidligere kjæreste likte ikke at jeg forklarte at han aldri måtte ta på luggen eller panna mi, og holdt meg fast med makt for å bevise at han kunne. Da jeg slapp løs, lot jeg være å slå, men jeg gjorde det slutt samme dag. Jeg kan ikke være sammen med noen som ikke respekterer meg.

Nei, slike folk er ikke mye å samle på.

Og man kan jo spørre seg hvilke maktutøvelser han ellers kunne funnet på å briljere med.

mvh

[Icora Panter]

Lurer på hvordan svaret hadde blitt dersom det hadde vært en kvinne som ble slått av sin mann? Da hadde sikkert rådet vært gå på flekken!

Helt enig! Da hadde det vært en voldsmann..

Hadde jeg slått min mann, så hadde jeg akseptert et slag tilbake. Men ingen av oss synker så lavt heldigvis..

En dame har da ingen mer rett til å slå enn en mann selv om slaget kanskje er mildere fra ei dame. Men ingen har lov til å slå!

[Snacky1365380698]

Jeg slo samboeren min en gang. I fylla, vel og merke, opprørt, frustrert og følte han var en total drittsekk (ikke at det var noen unnskyldning, men jeg høres ut som en så fæl dame når jeg skriver dette, så må unnskylde litt ). Så jeg klaska til han rett i trynet. Dette skjedde ute så han snudde på flekken og gikk hjem. Ble vel like sjokkert jeg også...

Dagen derpå fikk jeg klar beskjed om at han ikke kunne være sammen med ei som slo. Jeg synes han overdramatiserte sterkt, men vi har alltid praktisert like regler, altså det som er akseptabelt at jeg gjør, må han også få lov til å gjøre- og motsatt. I veldig mange aspekter har dette vært utrolig greit å henge "valgende" jeg har tatt på. Uansett, så prøvde jeg meg med at det at jeg klaska til han i fylla ikke kunne sammenlignes med med at han dengte meg. Kanskje ikke, mente han, men han ville slippe å være redd for at jeg skulle "rømme" fra krangler fremover med å slå og stikke. Det å slå var også en så utrolig lavmål måte og løse ting på. Han var steinhard og selv etter jeg var ned på mine knær og grein, var han litt stiv i maska.

Alt i alt, happy ending, så klart. Dette er to år siden, og jeg har aldri slått igjen!! Kanskje litt overdramatisk å sammenligne kvinner som slår med menn som slår, men skal man få orden på ting må man sette foten ned. Du kan ikke slå - så da bør det gjelde for henne også! Likestilling er likestilling!

VIrker ikke som hun skjønner det...hun har allerede sluppet unna to ganger - hvorfor skulle hun forandre seg nå?