Hvor mange sjanser bør hun få...

[Gjest Gå eller slå?]

Kjæresten min og jeg har vært sammen i godt og vel fire år. Jeg er veldig glad i henne. I denne perioden har hun slått meg to ganger. Burde jeg gi henne ennå en sjanse -- eller burde jeg gå med én gang. Hvor mange sjanser bør jeg gi henne?

[KaVa]

Nå vet jeg jo ingenting i hvilken forbindelse slagene kom - men generelt: Når en partner slår - er det for meg en tkikkelig "rødt lys". Jeg mener at det er uakseptabelt, uansett - og et forhold som innebærer vold, er ikke til å satses på.

[Gjest hos oss]

Vold er uakseptabelt uansett.

Hvis du har bestemt deg for å gå hvis hun slår / neste gang hun slår, ser jeg ingen grunn til å vente med å avslutte forholdet.

Hvis hun tyr til vold for å få utløp for frustrasjon, er det ikke en person jeg ville valgt å stifte familie med.

På den annen side, hvis du er stor / sterk , og hun er liten, så kan det ikke sammenlignes med vold i forhold der den som er fysisk overlegen bruker dette som et maktmiddel overfor den som er fysik mindre sterk. Så jeg vil ikke være like bombastsik i mine tanker om denne typen vold som i forhold der den fysisk overlegne utøver vold. (antar at innlegget kanskje er en tenkt problemstilling, for å få frem forskjell på holdninger på vold mot menn kontra vold mot kvinner).

Men jeg vet ingenting om deres fysikk.

Uansett; det er ikke et positivt trekk hos et menneske som tyr til vold. Og særlig med tanke på hvis hun vil være voldelig mot eventuelle barn / andre hun er mye sterkere enn.

[AneM1365380603]

Du må vurdere selv om du kan stole på henne videre. Så vet du jo i hvilke situasjoner hun har slått, hvor hardt osv.

Jeg kunne muligens funnet meg i å bli slått en gang hvis mannen min la seg skikkelig paddeflat. Den andre gangen ville tilliten vært helt ødelagt.

[PieLill]

Det kommer an på den fysiske styrkeforskjellen på dere og i hvilken sammenheng hun slo og hvordan hun slo.

Får en mann en ørefik som respons på seksuell trakasering, synes jeg faktisk det er velfortjent. Håper bare dama fikk slått hardt nok til at det sved en god stund.

Om en person som er fysisk underlegen føler seg så truet at vedkommende slår i panikk, er det også noe den fysisk sterkeste må ta mye av ansvaret for.

Om man f.eks. fysisk hindrer noen i å forlate et rom, eller enda verre holder noen fast. Da er et slag for selvforsvar å regne.

Noen vil pga tidligere opplevelser ha triggere som utløser panikk, f.eks. føle seg inneklemt i et hjørne. Om man får klar beskjed om dette; "Ikke gjør slik og slik, for da kortslutter jeg enten jeg vil eller ikke." og man ikke tar hensyn til dette, så er det jo ganske selvforskyldt uavhengig av fysisk styrkeforhold og kjønn.

Men om noen slår bare fordi de blir sure og sinte og er fornærmet i øyeblikket, blir det uakseptabelt. Enda verre blir det om man slår for å ydmyke og skaffe seg makt.

mvh

[Shadow 650]

Ønsker du hun skal bli mor til dine barn, hvis hun har lav terskel for å slå?

mvh

[Linnea78]

Du bruker nicket gå eller slå, og det er iallfall sikkert, at du slår ikke tilbake. Da er du ikke bedre enn henne. Spørsmålet er jo i hvilken sammenheng slagene kom. Var det hardt? Hadde du provosert, lagt opp til det selv. uansett skal jo ingen ty til vold, men noen ganger kan en få panikk. Det bør en egentlig ikke få av kjæreste, nære venner eller familie.

Dersom min kjære slo meg ville jeg tatt med meg frøken og gått på dagen. Samme dersom han slo henne selvsagt.

[Gjest tubbel]

gå fra henne!! hørte om en mann som ble kuttet opp på kroppen av kniv av dama si.

vil du det skal ende slik!

[Gjest Ulvinnen]

Det kommer an på den fysiske styrkeforskjellen på dere og i hvilken sammenheng hun slo og hvordan hun slo.

Får en mann en ørefik som respons på seksuell trakasering, synes jeg faktisk det er velfortjent. Håper bare dama fikk slått hardt nok til at det sved en god stund.

Om en person som er fysisk underlegen føler seg så truet at vedkommende slår i panikk, er det også noe den fysisk sterkeste må ta mye av ansvaret for.

Om man f.eks. fysisk hindrer noen i å forlate et rom, eller enda verre holder noen fast. Da er et slag for selvforsvar å regne.

Noen vil pga tidligere opplevelser ha triggere som utløser panikk, f.eks. føle seg inneklemt i et hjørne. Om man får klar beskjed om dette; "Ikke gjør slik og slik, for da kortslutter jeg enten jeg vil eller ikke." og man ikke tar hensyn til dette, så er det jo ganske selvforskyldt uavhengig av fysisk styrkeforhold og kjønn.

Men om noen slår bare fordi de blir sure og sinte og er fornærmet i øyeblikket, blir det uakseptabelt. Enda verre blir det om man slår for å ydmyke og skaffe seg makt.

mvh

''Noen vil pga tidligere opplevelser ha triggere som utløser panikk, f.eks. føle seg inneklemt i et hjørne. Om man får klar beskjed om dette; "Ikke gjør slik og slik, for da kortslutter jeg enten jeg vil eller ikke." og man ikke tar hensyn til dette, så er det jo ganske selvforskyldt uavhengig av fysisk styrkeforhold og kjønn.''

Hvis dette er bakgrunnen for at samboeren til trådstarter slo, så bør det absolutt bli slutt mellom dem, for da har de det ikke godt sammen! Tre slike hendelser er mer enn grunn nok til at HUN burde gått, så da er det nok det beste at de finner hver sin nye...

Til trådstarter: Det skal ikke forekomme vold mellom personer som lever sammen, da er noe veldig galt, uansett hva som ligger bak slagene. Det er ikke godt å si om det er hun eller du som ikke fortjener flere sjanser, uansett er ikke forholdet liv laget.

[tzatziki1365380058]

Hvis du er glad i henne, og hun er glad i deg, så ville jeg heller satset på å løse problemet enn å gå fra hverandre, faktisk. 2 ganger på 4 år tyder ikke på en utpreget voldelig personlighet, og det kan helt sikkert ordnes hvis hun/ dere er villige til å oppsøke hjelp.

Som de andre sier, så har også situasjonen der hun slo noe å si. Vold skal man ikke finne seg i, men jeg tror ikke problemet deres er så stort foreløpig at det ikke er håp. Men dere må ta tak i det NÅ, Ikke bare passivt vente og se hva som skjer.

[tzatziki1365380058]

''Noen vil pga tidligere opplevelser ha triggere som utløser panikk, f.eks. føle seg inneklemt i et hjørne. Om man får klar beskjed om dette; "Ikke gjør slik og slik, for da kortslutter jeg enten jeg vil eller ikke." og man ikke tar hensyn til dette, så er det jo ganske selvforskyldt uavhengig av fysisk styrkeforhold og kjønn.''

Hvis dette er bakgrunnen for at samboeren til trådstarter slo, så bør det absolutt bli slutt mellom dem, for da har de det ikke godt sammen! Tre slike hendelser er mer enn grunn nok til at HUN burde gått, så da er det nok det beste at de finner hver sin nye...

Til trådstarter: Det skal ikke forekomme vold mellom personer som lever sammen, da er noe veldig galt, uansett hva som ligger bak slagene. Det er ikke godt å si om det er hun eller du som ikke fortjener flere sjanser, uansett er ikke forholdet liv laget.

Nå synes jeg du er vel kategorisk. Det er mulig å få hjelp for sånne problemer også. Kommer naturligvis på situasjonen hun har slått i, men det vet vi jo veldig lite om ut i fra det "gå eller slå" sier.

[Gjest Spekepølse]

Synes det er snevert å bare tenke "hvor mange sjanser skal hun få" ... kunne du ikke tenke deg å hjelpe henne å løse problemet?

Du nevner ikke noen annen problematisk adferd enn at hun har slått 2 ganger på 4 år ...

I det virkelige liv veier man ofte opp negative og postive sider. Selv om mange vil ha deg til å tenke prinsipp og "gå på dagen!" Tviler på at hun kutter deg opp med kniv bare fordi du gir henne flere sjanser, slik noen ymter frampå om

[Gjest Ulvinnen]

Nå synes jeg du er vel kategorisk. Det er mulig å få hjelp for sånne problemer også. Kommer naturligvis på situasjonen hun har slått i, men det vet vi jo veldig lite om ut i fra det "gå eller slå" sier.

Vi vet lite, men vi vet at hun har slått to ganger. Det siste slaget er neppe langt tilbake i tid, og det er tydelig at trådstarter forventer flere slag. Så det er noe som ikke er riktig her.

Siden trådstarter ikke har nevnt barn, så gikk jeg ut fra at de ikke har noen, og da mener jeg at det er bedre å bryte enn å prøve å lappe på et forhold med vold.

Men jeg burde sikkert tatt med et forbehold, i tilfelle det skulle være barn med i bildet.

[Gjest Wilhelmina]

Synes det er snevert å bare tenke "hvor mange sjanser skal hun få" ... kunne du ikke tenke deg å hjelpe henne å løse problemet?

Du nevner ikke noen annen problematisk adferd enn at hun har slått 2 ganger på 4 år ...

I det virkelige liv veier man ofte opp negative og postive sider. Selv om mange vil ha deg til å tenke prinsipp og "gå på dagen!" Tviler på at hun kutter deg opp med kniv bare fordi du gir henne flere sjanser, slik noen ymter frampå om

Lurer på hvordan svaret hadde blitt dersom det hadde vært en kvinne som ble slått av sin mann? Da hadde sikkert rådet vært gå på flekken!

[Gjest Spekepølse]

Lurer på hvordan svaret hadde blitt dersom det hadde vært en kvinne som ble slått av sin mann? Da hadde sikkert rådet vært gå på flekken!

ikke fra meg.

[PieLill]

''Noen vil pga tidligere opplevelser ha triggere som utløser panikk, f.eks. føle seg inneklemt i et hjørne. Om man får klar beskjed om dette; "Ikke gjør slik og slik, for da kortslutter jeg enten jeg vil eller ikke." og man ikke tar hensyn til dette, så er det jo ganske selvforskyldt uavhengig av fysisk styrkeforhold og kjønn.''

Hvis dette er bakgrunnen for at samboeren til trådstarter slo, så bør det absolutt bli slutt mellom dem, for da har de det ikke godt sammen! Tre slike hendelser er mer enn grunn nok til at HUN burde gått, så da er det nok det beste at de finner hver sin nye...

Til trådstarter: Det skal ikke forekomme vold mellom personer som lever sammen, da er noe veldig galt, uansett hva som ligger bak slagene. Det er ikke godt å si om det er hun eller du som ikke fortjener flere sjanser, uansett er ikke forholdet liv laget.

Dette er snakk om fobiske reaksjoner.

Noen vil f.eks. få panikk om en person som er fysisk større enn dem sperrer dem inne i et hjørne eller plutselig bøyer seg over dem når de halvsover på en måte som gjør at de føler seg inneklemt. De vil da i et sekund eller to være paniske og ikke ha helt kontroll over hva de gjør. Da kan de skrike, si noe forferdelig eller kave og slå rundt seg for å komme seg løs. Det blir en slags kryssning av flashback og fobi.

Om man forteller de som står en nær hvordan dette er og forklarer dem hvordan de skal unngå å trigge dette og de likevel velger å gjøre det. Jo, da bør man droppe en person som ikke bare viser så lite hensyn, men i tillegg bebreider en for den reaksjonen man har fortalt dem må komme.

Du kan ikke bebreide mennesker mer for slike reflekser enn noen som velter ting rundt seg av panikk for veps.

mvh

[Gjest Spekepølse]

Dette er snakk om fobiske reaksjoner.

Noen vil f.eks. få panikk om en person som er fysisk større enn dem sperrer dem inne i et hjørne eller plutselig bøyer seg over dem når de halvsover på en måte som gjør at de føler seg inneklemt. De vil da i et sekund eller to være paniske og ikke ha helt kontroll over hva de gjør. Da kan de skrike, si noe forferdelig eller kave og slå rundt seg for å komme seg løs. Det blir en slags kryssning av flashback og fobi.

Om man forteller de som står en nær hvordan dette er og forklarer dem hvordan de skal unngå å trigge dette og de likevel velger å gjøre det. Jo, da bør man droppe en person som ikke bare viser så lite hensyn, men i tillegg bebreider en for den reaksjonen man har fortalt dem må komme.

Du kan ikke bebreide mennesker mer for slike reflekser enn noen som velter ting rundt seg av panikk for veps.

mvh

men det må da være vanskelig å trekke en grense mellom dette og sårlig impulskontroll?

mange mishandlere slår jo også fordi de føler seg trengt opp i et hjørne, rent mentalt?

[PieLill]

men det må da være vanskelig å trekke en grense mellom dette og sårlig impulskontroll?

mange mishandlere slår jo også fordi de føler seg trengt opp i et hjørne, rent mentalt?

Hvordan vil du trekke grensene mellem det hysteriet du kan se ved vepsefobi og dårlig impulskontroll? Høydeskrekk, heisfobi, tunellskrekk.

Fobiske reaksjoner med helt konkrete og avgrensede triggere har ingen ting med generell impulskontroll å gjøre.

Det dreier seg om personer som har helt konkrete triggere som man lett kan unngå å pushe. Noen folk skvetter lett. Sniker du deg på dem farer du opp. Har du plassert trynet ditt på feil plass får du skylde deg selv om du blir truffet.

De fleste tilfeller av systematisk vold handler for øvrig ikke i det hele tatt om å føle seg trengt opp i et hjørne men om å ha makt over andre.

Det er fullstendig lavmål om noen ikke kan skjønne eller innrette seg i forhold til så enkle ting. Det har ingen ting med voldelige tendenser å gjøre.

mvh

[Glimtipper]

men det må da være vanskelig å trekke en grense mellom dette og sårlig impulskontroll?

mange mishandlere slår jo også fordi de føler seg trengt opp i et hjørne, rent mentalt?

Jeg kan definitivt trekke en helt klar grense.

Jeg slår. Når jeg blir redd, livredd. Om jeg er i faktisk fare eller ikke er helt uinteressant. Noe trigger den primale delen av hjernen min og forårsaker flashbacks. I flere sekunder vil jeg da ikke forstå hvor jeg er, at jeg er trygg; jeg vil bare være redd og tro fullt og fast at jeg er i fare.

Dette har absolutt ingenting med dårlig impulskontroll å gjøre, det kan jeg garantere deg.

[Gjest Ulvinnen]

Dette er snakk om fobiske reaksjoner.

Noen vil f.eks. få panikk om en person som er fysisk større enn dem sperrer dem inne i et hjørne eller plutselig bøyer seg over dem når de halvsover på en måte som gjør at de føler seg inneklemt. De vil da i et sekund eller to være paniske og ikke ha helt kontroll over hva de gjør. Da kan de skrike, si noe forferdelig eller kave og slå rundt seg for å komme seg løs. Det blir en slags kryssning av flashback og fobi.

Om man forteller de som står en nær hvordan dette er og forklarer dem hvordan de skal unngå å trigge dette og de likevel velger å gjøre det. Jo, da bør man droppe en person som ikke bare viser så lite hensyn, men i tillegg bebreider en for den reaksjonen man har fortalt dem må komme.

Du kan ikke bebreide mennesker mer for slike reflekser enn noen som velter ting rundt seg av panikk for veps.

mvh

Jeg skjønner hva du mener, for jeg har litt av det selv, men i moderat form. Jeg takler ikke at noen tar på luggen og panna mi. Jeg slår ikke om noen gjør det, men føler et veldig sterkt ubehag, litt klaustrofobisk.

En tidligere kjæreste likte ikke at jeg forklarte at han aldri måtte ta på luggen eller panna mi, og holdt meg fast med makt for å bevise at han kunne. Da jeg slapp løs, lot jeg være å slå, men jeg gjorde det slutt samme dag. Jeg kan ikke være sammen med noen som ikke respekterer meg.