Skammens makt

[Fortielse]

Endelig tør jeg registrere meg,og skrive noe.Livende redd,selvsagt,for at noen skal kjenne meg igjen.Men sletter email med passord,og lagrer det slik at andre ikke skjønner sammenhengen.Har jeg forfølgesesvanvidd? Nei,jeg er bare misbrukt.

Vanskelig å bruke ordet "misbrukt",aldri gjort det før-men det er jo det jeg er!

Som 7 åring og frem til jeg var ca.13 år, av en alkoholisert far.Jevnlig,men uten maktmisbruk-tro bare ikke det gjør det lettere!Skyldfølelsen blir gjerne større antar jeg-min tilværelse er preget av høy skyldfølelse iallefall-for alt mulig,små banale ting også klarer jeg å ta på meg skylden for.Problematisk å leve sånn-men det er jo bare en av tingene som har fulgt med på kjøpet...Jeg har nåi allefal kommet et bittelite skritt videre-har ALDRI delt dette med noen før-fortidd i over 30 år.

[skal]

Bra jobbet! Velkommen!

[Gjest keira]

Hei og velkommen inn på Dol. Bra at du har fått trykt på sendknappen for første gang.

Jeg vet mye om å kjenne på skam, i likhet med deg. Du sier at det var uten maktmisbruk. Jeg bet meg merke i akkurat det. Jeg tror jeg forstår hva du mener med det eller legger i det, men samtidig er det et så veldig viktig steg for deg å forstå at det _var_maktmisbruk. Om en ble truet, manipulert, gikk med på det, sågar "inviterte", er det alltid maktmisbruk av groveste slag mot et lite barn som skal beskyttes. Det er mye som kan oppleves som "normalt" når syke mennesker får definere.

Jeg håper du får noe hjelp. Hvis ikke er du kanskje klar for det nå. Man bør ikke gå alene med slikt som du har opplevd. Det er blant de opplevelsene i livet som jeg virkelig tror det er nødvendig med profesjonell hjelp eller hjelp fra mennesker som har opplevd liknende ting.

Det er hans skam og skyld du bærer på. Som sitter på deg som lim og det kjennes ut som om det tilhører deg ned i margen. Det går an å bli kvitt mye av denne skammen, men det tar tid og er en lang prosess. Men det er verre å gå og kjempe med den alene, tror jeg.

Mvh

[Fortielse]

Hei og velkommen inn på Dol. Bra at du har fått trykt på sendknappen for første gang.

Jeg vet mye om å kjenne på skam, i likhet med deg. Du sier at det var uten maktmisbruk. Jeg bet meg merke i akkurat det. Jeg tror jeg forstår hva du mener med det eller legger i det, men samtidig er det et så veldig viktig steg for deg å forstå at det _var_maktmisbruk. Om en ble truet, manipulert, gikk med på det, sågar "inviterte", er det alltid maktmisbruk av groveste slag mot et lite barn som skal beskyttes. Det er mye som kan oppleves som "normalt" når syke mennesker får definere.

Jeg håper du får noe hjelp. Hvis ikke er du kanskje klar for det nå. Man bør ikke gå alene med slikt som du har opplevd. Det er blant de opplevelsene i livet som jeg virkelig tror det er nødvendig med profesjonell hjelp eller hjelp fra mennesker som har opplevd liknende ting.

Det er hans skam og skyld du bærer på. Som sitter på deg som lim og det kjennes ut som om det tilhører deg ned i margen. Det går an å bli kvitt mye av denne skammen, men det tar tid og er en lang prosess. Men det er verre å gå og kjempe med den alene, tror jeg.

Mvh

Tusen takk til alle for tilbakemeldingene! Det varmer-får tårer i øynene,men det gjør jeg jo lett for tiden.

Har vært hos lege for 2 dager siden ,og bedt om henvisning til psykolog.Han ble noe satt ut,men svarte at han skulle be fastlegen min ringe meg tilbake.Gjett om jeg har skvettet hver gang telefonen har ringt -men har ikke hørt noe enda.Synd,for det var liksom enklere når hun skulle kontakte meg.Er veldig sjelden til lege ellers.Har uansett ikke tenkt å si ordet "incest" eller lignenede-men kalle det traumatiske hendelser i barndommen-det er jo også sant!

Min far døde før jeg var 20 år-drakk seg ihjel.

Jeg har båret på denne hemmeligheten i så mange år-i likhet med mange andre.Kan ha selvtillit på områder i jobbsammenheng,er personalansvarlig m.v-men nå føler jeg alt rakner-det krever for mye å holde masken hjemme o g på jobb.Klarer ikke tanken på å informere barn,ektefelle,mor,søsken, arbeidskollegaer-det blir for voldsomt-må først og fremst få snakke om det med profesjonelle.

[destgirl]

så bra du tør å sette ord på det, det er første steg i riktig retning..du er tøff..

stolt av deg