verdens dummeste dame?

[Gjest dummedum]

...er det meg???

Føles sånn akkurat nå, iallfall...og jeg aner ikke hva jeg skal gjøre!

Jeg er samboer (og nyforlovet)med det jeg trodde var den store kjærligheten, - en mann jeg traff på nett for 2 år siden.

Vi møttes i rl etter etpar måneders temmelig intens chatting, og jeg falt pladask, - har aldri vært så forelsket i mitt liv før...og har vært det siden, -dessverre, føler jeg nå...for har det gjort meg fullstendig blind??

Han flyttet til meg etter 3 mnd, - jeg skaffet ham jobb, og han flyttet inn i min leilighet. Jeg var overlykkelig! Svevde virkelig...og det trodde jeg han gjorde og...

Men så... dukket ting opp...

Han fortalte helt fra starten at han hadde en fullstendig skakkjørt økonomi, hauger av inkassosaker osv. Forklarte det med at det hadde hopet seg fullstendig opp, han hadde mistet styringen på regningene og etterhvert bare gitt opp... noe jeg på en måte kan forstå, - menneskelig å feile osv., - og det gjorde jo ikke meg noe så lenge vi hadde adskilt økonomi, - jeg hadde orden på min, vi bodde i min leilighet, han betalte husleie til meg, ingen kunne kreve inn hans gjeld fra meg, og han lovte å gjøre alt for å rydde opp i kaoset, - bl.a selge huset sitt (som ligger 35 mil unna her) for å på den måten få slettet all gjeld så vi kunne starte på scratch... og jeg trodde ham selvsagt, hadde heller ikke grunn til noe annet. Dessverre begynner jeg å lure på DETTE også nå, - huste er fremdeles ikke solgt, gjelda vokser, og han anstrenger seg ikke nevneverdig for å få gjort noe med det...

Men klart, - jeg ser at denne tvilen og disse tankene om andre ting kommer av at jeg ikke vet hvor jeg har ham lenger. Jeg har oppdaget sider ved ham som er nye for meg, - som får meg til å lure på om jeg i det hele tatt kjenner ham...

Det første året var imidlertid bare lykkeland, - vi stortrivdes sammen, han trivdes i ny jobb og kom godt overens med min verden...

Det må også nevnes at sex har vært en stor og viktig del av forholdet vårt, kanskje spesielt viktig for meg (trodde det var noe vi hadde sammen, men nå vet jeg ikke lenger..) - jeg har fått oppfylt stort sett alle mine drømmer og ønsker innen sex sammen med ham. Dessverre har sex også vist seg å bli et betydelig problem, - for meg. Ikke sex i seg selv, - vi har fortsatt bra sex, jeg elsker sex, - det som skaper problemer er forskjellene i hvordan vi ser på sex, - hvor grensene går etc.

Jeg ser på meg selv som temmelig frigjort seksuelt, - i hvertfall innen “normalsex”. Jeg har imidlertid en VELDIG klar grense når det gjelder å blande andre inn i mitt sexliv, - på div måter. Jeg har også “sperrer” på det å vise meg frem for andre, - f.eks å la ham se på at jeg onanerer, eller å ha sex foran cam, - begge deler vet jeg var en del av det forholdet han hadde før han møtte meg.

Noe av det første jeg så av ham var faktisk at han hadde sex på åpen cam med x-en... noe jeg mange ganger har ønsket usett, menmen... fortiden kan vi jo ikke gjøre noe med noen av oss, og ingen av oss er på noen måte noe “bedre” eller mer uskyldig enn den andre, - vi har bare gjort ting på forskjellige måter.

Jeg har også ett greit forhold til porno, - eller hadde iallefall... vi kan gjerne se det sammen, jeg kan bruke det alene (når han ikke er her), - det samme gjelder sexleketøy, - men ting som rollespill og ekstreme fetisjer strever jeg litt med...det er ikke "meg"...men å utforske kroppen og dens muligheter for nytelse elsker jeg, - jeg trenger bare ikke så mye utenforliggende ting, - kroppen i seg selv er spennende nok for meg.

Tilbake til saken.

I høst oppdaget jeg ved en tilfeldighet at han hadde en profil på en sexdating-side, - noe som ga meg fullstendig sjokk, og resulterte i sinne, gråt, diskusjoner, lange samtaler, - og forsikringer og løfter fra ham, - som at han skulle holde seg unna datingsider og sexchater på nett.

Forholdet vårt hang i en veldig tynn tråd noen uker, men jeg bestemte meg for å prøve å legge den episoden bak meg, - han angret og unnskyldte, forsikret meg om at det var bare meg for ham, fridde sågar (og jeg sa ja..), - og vi HAR og har hatt det så utrolig fint på så mange andre områder, - så jeg valgte å se på det som ett menneskelig feiltrinn, tankeløshet, muligens bare en gammel “vane”, - vi var begge single i noen år før vi møttes,og var mye på nett begge to, så jeg har forståelse for gamle profiler, - problemet var at denne var oppdatert

Jeg valgte altså å tilgi, og satse på at det ikke kommer til å gjenta seg.

Det såret meg imidlertid fryktelig, og raserte mye av tilliten jeg hadde til ham, - må bare innrømme at jeg ikke stoler på ham etter det... om jeg hadde stolt på ham hadde jeg ikke sittet her og følt meg dum nå, for da hadde jeg ikke visst...

Etter den “sjauen” begynte jeg nemlig å sjekke når jeg får sjansen... mobilen hans og loggen på pc’n hans... noe jeg skammer meg dypt og inderlig over å gjøre, fordi jeg ser på sånne ting som å invadere privatlivet, - og jeg avskyr å gjøre det, for det minner meg på at jeg ikke stoler på ham, og får meg til å føle meg som en kontrollerende “bitch”... jeg ønsker ikke å være sånn eller ha det sånn!

Så nå sitter jeg i saksa... aner ikke hva jeg skal gjøre...

Sjekket pc-loggen hans i dag, og fant omtrent bare pornolinker... men det er forsåvidt greit, - å surfe litt på porno ser jeg på som ganske normalt, - og han er tross alt en voksen mann, ikke en unge jeg har ansvaret for å “passe på”.

Problemet er HVA SLAGS porno linkene gikk til.... det var bl.a dyresex og anal fisting..., og der har jeg også sperrer fant jeg ut... ble så frastøtt at jeg ble helt skjelven... eller kanskje jeg bare fikk sjokk igjen? Blir så usigelig skuffet...

Som med den profilen... Jeg var bare så fullstendig uforberedt på SÅNNE ting... hadde aldri trodd det om ham...

Så sitter jeg her og føler meg dum igjen, da... dum som tror så godt om ham, dum som tilgir, dum som har dårlig samvittighet fordi jeg ikke stoler på ham, dum som sjekker, - for den jeg plager mest er jo meg selv!

Og, - jeg føler meg dum fordi jeg har satset på en fremtid med ham, solgt leiligheten min og kjøpt hus (som riktignok er MITT på papiret, men som jeg aldri ville hatt alene) Dum som elsker ham... for det gjør jeg. Det er egentlig bare èn ting ved ham jeg ikke elsker, - synet hans på sex. Eller deler av det...

Jeg tror ikke han har noen spesiell interesse av sånne ting som jeg fant på de linkene, - har nok bare vært innom dem av nysgjerrighet, - men det må da finnes grenser for nysgjerrighet og? Eller? Er det meg som er en snerpe? Tar jeg sex for seriøst? Legger jeg for mye romantiske illusjoner i det?

Hva skal jeg gjøre? Konfrontere ham? Og føle meg som et kryp fordi jeg “snoka” på pc’n hans... er redd det ender opp med at det er MEG som har gjort noe galt da, - at DET blir tema isteden..

Jeg kan ikke bare stikke, - har satset altfor mye på dette forholdet, og det er så mye bra i det, -

jeg er så glad i ham... jeg takler bare ikke disse tingene!

Såvidt jeg vet har han holdt løftet om å kutte ut chat og datingsider, - jeg har ingen grunn til å tro at han roter med andre, han sitter ikke ved siden av meg og surfer på porno, - dette var loggen fra før han dro på jobb...men bare å tenke på sånt kl 5 om morgenen?

Han er verdens snilleste mot meg, - jeg har vært mye syk siste halvåret (hjertesykdom), og han har vært enestående i forhold til dèt, - virkelig stilt opp og vært her for meg.

Jeg har virkelig IKKE lyst til å leve uten ham, så den "enkle" løsningen med å bare kvitte meg med ham er ikke noe alternativ.

Skal jeg bare late som ingenting? Prøve å glemme det?

Velge å se alt det positive ved ham og forholdet vårt, - og tilskrive disse tingene “tabbekvota”? For den har vi jo alle, - ingen er perfekte.

Noen som har råd/synspunkter?

[Lillemus]

Ang. økonomien - du er 100% sikker på at han virkelig har et hus han skal selge? At det ikke bare er tomme ord? Jeg hadde hatt store problemer med å innlede et forhold til en mann med en slik økonomi, økonomisk trygghet betyr mye for meg i og med at jeg har to unger.

Ang. sex - anal-fisting er en ting, men dyre-sex?! Da hadde jeg steilet kraftig og konfrontert ham umiddelbart! Selv om du selvfølgelig ikke har noe med å sjekke loggen hans, men alikevel...

[Gjest dummedum]

Ang. økonomien - du er 100% sikker på at han virkelig har et hus han skal selge? At det ikke bare er tomme ord? Jeg hadde hatt store problemer med å innlede et forhold til en mann med en slik økonomi, økonomisk trygghet betyr mye for meg i og med at jeg har to unger.

Ang. sex - anal-fisting er en ting, men dyre-sex?! Da hadde jeg steilet kraftig og konfrontert ham umiddelbart! Selv om du selvfølgelig ikke har noe med å sjekke loggen hans, men alikevel...

Lillemus:

-Ja, jeg er 100% sikker på det med huset, - jeg har selv snakket med megleren som har fått i oppdrag å selge det, problemet ligger visstnok i det at det er så mange som har pant i huset at det er vanskelig å få klarsignal for salg.

Takk for svar:)

[Lillemus]

Lillemus:

-Ja, jeg er 100% sikker på det med huset, - jeg har selv snakket med megleren som har fått i oppdrag å selge det, problemet ligger visstnok i det at det er så mange som har pant i huset at det er vanskelig å få klarsignal for salg.

Takk for svar:)

Ah. Men hvordan kommer man seg ut av en sånn knipe tro? Altså at det er så mange som har pant i huset at han ikke får solgt? Er det mulig å få lån i en bank, betale ut all panten og så betale ned det lånet når huset selges?

[Shadow 650]

oi, oi, oi.. du roter deg til for deg selv.

Håper han er verdt kjærligheten din. Du ofrer mye av deg selv.

[Shadow 650]

Ah. Men hvordan kommer man seg ut av en sånn knipe tro? Altså at det er så mange som har pant i huset at han ikke får solgt? Er det mulig å få lån i en bank, betale ut all panten og så betale ned det lånet når huset selges?

Høres usannsynlig ut. Hvilken bank ville gitt han et lån?

[Gjest dummedum]

Høres usannsynlig ut. Hvilken bank ville gitt han et lån?

Nettopp, Shadow 650....

Har nemlig vært inne på samme tanke, Lillemus.

[mrxx]

Her var det mange varsellys som du kanskje burde ha sett for lenge siden.

Du må gå mange runder med deg selv for å fortsette i dette forholdet her. Du vil garantert finne ut mer, eller at mer av det samme fortsetter. Han er jo slik av person og vil ikke klare å legge alt dette tullet bak seg.

Du er nok altfor godtroende og tror at alt vil ordne seg.

Økonomien burde være et varselklokke i seg selv. Nå kan alle være uheldig å komme ut et i et uføre økonomisk, men da gjelder det sjeldent mange saker. Her virker det som om det er mange kreditorer som er ute etter han.

Jeg er ikke så sikker på om han ordner opp alt om han fikk solgt huset heller, fordi de pengene vil han nok helst bruke på andre ting.

Jeg tror at han så en gylden mulighet å slippe unna kreditorer en stund når han fikk flytte inn til deg.

Som sagt, du må vurdere om du orker å leve med mye av dette eller ikke.

Jeg hadde i alle fall ikke giddet.

[PieLill]

Jeg fikk ikke med meg alle detaljene i det du skrev.

Men jeg tror ikke det går an å leve sammen med en økonomisk katastrofe, uten å bli katastroferammet selv til slutt. Jeg mener at økonomisk orden er en grunnforutsetning for parforhold og samliv.

Du skildrer en uærlighet som jeg ikke vil anbefale noen å ha et forhold til.

Jeg hadde vel heller ikke orket det sexopplegget du beskriver.

Om du vil ha ham ut er det aller første du bør gjøre å søke rådgivning for å sikre at du ikke blir sittende med økonomisk svarteper. Den type økonomisk rot du beskriver er dessverre ofte ledsaget av en utsøkt evne og kynisme i og skyve sine problem over på andre bokstavelig talt. Kummulerte telefonregninger, postordrekjøp. Sjekk om både han og _du:_ har betalingsanmerkninger.

Det er alt for mange kvinner som betaler i årevis på gjeld en drømmeprins har svindlet dem inn i. Ikke bli en av dem.

mvh

[løvinne71]

Ah. Men hvordan kommer man seg ut av en sånn knipe tro? Altså at det er så mange som har pant i huset at han ikke får solgt? Er det mulig å få lån i en bank, betale ut all panten og så betale ned det lånet når huset selges?

At det har blitt tatt pant i huset, betyr jo at banker eller andre fordringshavere har gjort dette for å få dekke misligholdt gjeld.

Huset kan derfor ikke selges før det har blitt avklart i ett forliksråd hvordan fordringshaverne skal fordele salgsinntektene seg imellom.

Han kan heller ikke selge huset privat. Det blir i realiteten fordringshaverne, eller banken, som selger huset på tvangsauksjon for å dekke det de har utestående i gjeld og renter.

Han er ganske sikkert svartelistet for lenge siden. Og vil nok ikke få lån noen annet sted heller..

[Gjest Dr. Enilno]

Hei,

du virker som du (i likhet med de fleste kvinner) har gått i 'sexfellen' -- du har vært så kåt på denne mannen at du har glemt å fokusere på indre verdier i forbindelse med ditt valg av partner. Resultatet taler jo for seg: du har involvert deg i en mann som etter mitt skjønn virker alt annet enn sympatisk.

På tide å gå videre uten ham?

Lykke til!

[Gjest dummedum]

Hei,

du virker som du (i likhet med de fleste kvinner) har gått i 'sexfellen' -- du har vært så kåt på denne mannen at du har glemt å fokusere på indre verdier i forbindelse med ditt valg av partner. Resultatet taler jo for seg: du har involvert deg i en mann som etter mitt skjønn virker alt annet enn sympatisk.

På tide å gå videre uten ham?

Lykke til!

Dr. Enilno: - jepp, kynisk og brutalt oppsummert kan det sies sånn, - jeg har vært så kåt på ham at jeg har gitt f i sunn fornuft...men hva legger du i begrepet " indre verdier"?

Jeg har lest gjennom (og tenkt gjennom )det jeg har skrevet om ham, - og ser at det dessverre kan tolkes veldig negativt.

Dessverre fordi det faktisk er det som gjør det så vanskelig, - at han er en fantastisk mann på så mange måter, - med mange indre verdier sånn jeg ser ham... kolleger, familie og venner har heller ikke noe vondt å si om ham, - han er en kjempekoselig, snill og omtenksom fyr!

Ett rotehue når det gjelder penger, ja - men han belaster ikke verken meg eller andre i familien med det. HANS gjeld er hans.

Jeg har ikke betalt noe for ham, men pga rotet hans er det jeg som må stå som låntager/ huseier etc.

Han betaler "husleie" til meg hver mnd - halvparten av løpende utgifter, og jeg styrer økonomien. Så akkurat DET er ikke det verste problemet, selv om det tynger meg iblant å vite at JEG formelt står ansvarlig for alt her.

Han jobber, og er svært flink og pliktoppfyllende i jobben, han tar sin del av arbeidet her hjemme, og han gir meg følelsen av å være trygg, - passer på meg, er snill mot meg, gjør meg glad.

Alt er således vel og bra, - bortsett fra disse stadige "sjokka" på nett...jeg har prøvd å forklare ham så mange ganger hvor mye det sårer meg, - at det gir meg følelsen av å være dum og null verdt, - men det ser ikke ut til at han klarer å forstå det.

(for JEG ser jo også på nettporno iblant, JEG er også innom chater, JEG har også profiler på nettsteder, - bl.a nettby og facebook...så han greier ikke å se å at han gjør/har gjort noe "verre" enn meg...og på en måte har han jo rett)

Alt er så enkelt om man bare ser i svart/hvitt...

[PieLill]

Hei,

du virker som du (i likhet med de fleste kvinner) har gått i 'sexfellen' -- du har vært så kåt på denne mannen at du har glemt å fokusere på indre verdier i forbindelse med ditt valg av partner. Resultatet taler jo for seg: du har involvert deg i en mann som etter mitt skjønn virker alt annet enn sympatisk.

På tide å gå videre uten ham?

Lykke til!

''du virker som du (i likhet med de fleste kvinner) har gått i 'sexfellen' ''

I likhet med de fleste kvinner...

Hallo, tror du at dere menn er så deilige at 'de fleste kvinner' mister hodet. Er det et kjønn som statistisk sett er lettere å lure med sex, må det være menn.

Trengte ikke bli mange dager over 20 før jeg visste at man holdt hode kaldt til man minimum hadde sjekket økonomi og karakter.

mvh

[Gjest kjennertypen]

Når det gjelder det økonomiske har jeg vært borti samme type selv. Etter å ha blitt lurt flere ganger (han hadde masse lån og problemer som han ikke fortalte meg om, og det endte opp med masse styr) fant jeg ut at dette ikke er en mann jeg noensinne kan stole på. Og jeg vil faktisk ha en mann som klarer å holde styr på sin økonomi. Det ble slutt, men vi er fortsatt venner, for jeg synes ellers at han er en fin fyr. Han gikk forresten til psykolog en stund, og tok tak i problemene, og så vidt jeg vet har han bedre styring nå. Men uten meg

[MiLLa36]

Vil du virkelig ha en sånn mann i livet ditt? Selvfølgelig har han gode sider, det har de fleste. Men de fleste har ikke så mye negativt eller problematisk ved seg som denne mannen har.

Skal du fortsette er det kanskje en ide å oppsøke hjelp?

[Gjest Livet er ikke alltid like lett]

Hvis du har så kontroll på det økonomiske som du sier og du er flink å ikke gi fra deg den kontrollen til ham så er vel det et problem du kanskje kan kalle "mindre".

Selv om et slikt rotehue hadde skremt meg en del.

Hvis han hører på det du sier og ikke går over dine grensen sexuellt, da mener jeg å ikke ha sex på webcam etc. så bør han som du sier få lov å ha tabbekvote. Poenget er jo hvordan vi håndterer ting etter at dette har vært tatt opp til diskusjon.

Når det gjelder firsting og dyresex, det hadde jeg ikke tatt så veldig ille opp med en gang. Det kan være ren nysgjerrighet.

Jeg selv har vært inne og sjekket begge disse to tingene av ren og skjær nysgjerrighet. Hvordan går det å firste? Hvordan i all verden kan de ha lyst på dyr og hvordan i all verden gjør de det?

Selv om dyresex ikke tenner meg overhode så må jeg få pressisere at dette ikke er ulovlig (det er snakk om å få det ulovliggjort nå) og dyrene har det ikke vondt så vidt jeg kan skjønne. Så å være nysgjerrig her synes jeg ikke kvalifiserer til totalslakt.

Når vi er i forhold så betyr mye av hverddagen vår at vi skal klare å blande vår egen person med den personen vi har valgt å leve med.

Det kan selvsakt bety utfordringer underveis.

Derfor har vi kommunikasjonen. Det er en god del vi kan "forlange" i et forhold, en god del vi kan "ta som en selvfølge" og en god del vi "må ofre".

Noen ting blir liggende midt mellom to stoler, som du sier: han må jo få lov, det er jo ikke noe værre enn hva jeg gjør.

Da må du enten velge å snakke åpenhjertig med partneren din, eller så må du vurdere det som tynger deg. Kan du leve med det, er det så farlig som først antatt, er det helt forkastelig uten diskusjon?

Det som gjør at jeg tviler litt på ditt forhold til din partner er all den usikkerheten du virker å sitte med. Vi skal ikke behøve å leve med så mye usikkerhet og uro.

Du virker fornuftig og flink til å holde fokus på hans økonomiske problemer og derfor ha kontroll på situasjonen i forhold til det. Det samme gjelder måtene å se ting på, "jeg gjør jo slik, dette er bare hans måte å gjøre samme sak på".

Men er det meningen at du skal leve såpass "stramt" som jeg får en følelse av at du gjør? Du virker jo ikke å ha den ordentlige tryggheten og roen som et forhold egentlig skal gi oss. De tingene du reagerer på, vil du klare å dytte disse langt vekk eller vil de ligge og murre hos deg for alltid hvis du ikke tar det opp til diskusjon?

Har du tenkt over hvordan ting kan bli hvis du skulle bli gravid? Er ting du nå lurer på mulig å leve med hvis du skulle bli mor til hans barn en gang i fremtiden?

Du høres fornuftig og reflektert ut. Jeg synes du bør skrive ned positive og negative ting og virkelig tenke godt over disse. Det er viktig at du får ordentlig trygghet i forholdet ditt. Det bør du ha ved siden av full jobb, hus/hjem, sykdom etc.

Å være snill og tollerant er ikke alltid en gave. Det er litt viktig å tenke mer på oss selv også. Vi kan være egoistiske og egosentrerte uten at vi blir stygge og slemme mennesker av den grunn.

[Gjest dummedum]

Hvis du har så kontroll på det økonomiske som du sier og du er flink å ikke gi fra deg den kontrollen til ham så er vel det et problem du kanskje kan kalle "mindre".

Selv om et slikt rotehue hadde skremt meg en del.

Hvis han hører på det du sier og ikke går over dine grensen sexuellt, da mener jeg å ikke ha sex på webcam etc. så bør han som du sier få lov å ha tabbekvote. Poenget er jo hvordan vi håndterer ting etter at dette har vært tatt opp til diskusjon.

Når det gjelder firsting og dyresex, det hadde jeg ikke tatt så veldig ille opp med en gang. Det kan være ren nysgjerrighet.

Jeg selv har vært inne og sjekket begge disse to tingene av ren og skjær nysgjerrighet. Hvordan går det å firste? Hvordan i all verden kan de ha lyst på dyr og hvordan i all verden gjør de det?

Selv om dyresex ikke tenner meg overhode så må jeg få pressisere at dette ikke er ulovlig (det er snakk om å få det ulovliggjort nå) og dyrene har det ikke vondt så vidt jeg kan skjønne. Så å være nysgjerrig her synes jeg ikke kvalifiserer til totalslakt.

Når vi er i forhold så betyr mye av hverddagen vår at vi skal klare å blande vår egen person med den personen vi har valgt å leve med.

Det kan selvsakt bety utfordringer underveis.

Derfor har vi kommunikasjonen. Det er en god del vi kan "forlange" i et forhold, en god del vi kan "ta som en selvfølge" og en god del vi "må ofre".

Noen ting blir liggende midt mellom to stoler, som du sier: han må jo få lov, det er jo ikke noe værre enn hva jeg gjør.

Da må du enten velge å snakke åpenhjertig med partneren din, eller så må du vurdere det som tynger deg. Kan du leve med det, er det så farlig som først antatt, er det helt forkastelig uten diskusjon?

Det som gjør at jeg tviler litt på ditt forhold til din partner er all den usikkerheten du virker å sitte med. Vi skal ikke behøve å leve med så mye usikkerhet og uro.

Du virker fornuftig og flink til å holde fokus på hans økonomiske problemer og derfor ha kontroll på situasjonen i forhold til det. Det samme gjelder måtene å se ting på, "jeg gjør jo slik, dette er bare hans måte å gjøre samme sak på".

Men er det meningen at du skal leve såpass "stramt" som jeg får en følelse av at du gjør? Du virker jo ikke å ha den ordentlige tryggheten og roen som et forhold egentlig skal gi oss. De tingene du reagerer på, vil du klare å dytte disse langt vekk eller vil de ligge og murre hos deg for alltid hvis du ikke tar det opp til diskusjon?

Har du tenkt over hvordan ting kan bli hvis du skulle bli gravid? Er ting du nå lurer på mulig å leve med hvis du skulle bli mor til hans barn en gang i fremtiden?

Du høres fornuftig og reflektert ut. Jeg synes du bør skrive ned positive og negative ting og virkelig tenke godt over disse. Det er viktig at du får ordentlig trygghet i forholdet ditt. Det bør du ha ved siden av full jobb, hus/hjem, sykdom etc.

Å være snill og tollerant er ikke alltid en gave. Det er litt viktig å tenke mer på oss selv også. Vi kan være egoistiske og egosentrerte uten at vi blir stygge og slemme mennesker av den grunn.

Livet er ikke alltid... :

Tusen takk for konstruktivt svar!

Du har helt rett ang usikkerheten min, - jeg ser vel selv at problemet ligger der, og vet at det er noe jeg må jobbe med.

Mye av den usikkerheten bunner selvsagt i dårlig selvfølelse og tidligere (dårlige) erfaringer, - og den spesifikke usikkerheten i forhold til akkurat HAN kom dessverre "for fullt" etter den ulykksalige episoden med den "hemmelige" profilen han hadde.

Vi har snakket mye om den, om min reaksjon på den, og om usikkerheten den har skapt, - ikke bare hos meg, men også hos ham. Han sliter jo med at jeg ikke stoler på ham, og jeg sliter med å tørre å stole på ham igjen. For jeg gjorde det FØR den saken der...

Jeg er ett menneske som ikke klarer å la ting ligge og "murre", så nå har jeg konfrontert ham med denne saken også, og vi har (igjen) "snakket ut", noe som jo er veldig positivt at vi KAN gjøre, men det blir fryktelig slitsomt med slike stadige "oppgjør", og vi ser at vi ikke kan fortsette på denne måten... samtidig som vi er skjønt enige om at vi vil fortsette sammen.

Konklusjon: - vi må gjøre noen konkrete, praktiske "grep" for å gjenoppbygge tilliten, - i første omgang har vi nå snakket om grenser, - mine, dine, og våre, og bare DET føler jeg oppklarte mye.

En ting JEG må jobbe med er meg selv, - jeg må tørre å ta sjansen på å stole på ham igjen.

Som du skriver: økonomien er et mindre problem.

Ok, - han er ett "rotehue" økonomisk, men jeg er det stikk motsatte, så der skal vi nok klare å finne balansen, vi må bare få ryddet opp i alt det gamle rotet først.

Mulig jeg ER dum, - mulig jeg er fanget i "sexfellen", mulig jeg kommer til å angre, men han er uansett den jeg vil ha, og jeg vil iallefall aldri kunne tilgi meg selv om jeg ikke tar sjansen!

Takk til alle som har svart!

[Noortje]

Er det ikke dumt å gifte seg med en som har gjeld til langt oppover ørene? Sørg ihvertfall for at du ikke plutselig blir medansvarlig for all gjelden hans.

"Alt mitt er ditt?"

[Gjest dummedum tøffetøff]

Er det ikke dumt å gifte seg med en som har gjeld til langt oppover ørene? Sørg ihvertfall for at du ikke plutselig blir medansvarlig for all gjelden hans.

"Alt mitt er ditt?"

Noortje: - jo, det er dumt, derfor kommer jeg ikke til å gjøre det før økonomien er "på plass"

.

Det forundrer meg forøvrig litt hvor opptatt mange er av at han er ett økonomisk "rotehue". Det har sine årsaker, - og dem har jeg forståelse for.

Jeg har heller aldri basert livet mitt på å være avhengig av andres (les MENNS) økonomi, - jeg holder orden på MIN, og lever etter den.

Når jeg har lest de mange svarene her har jeg stadig blitt minnet om en ungdomsfleip vi hadde i venninnegjengen... "- finn en 80-åring med penger og gift deg med han, - så blir du en rik ung enke og er sikret." Ungdommelig kynisme på sitt beste ;p

Har det virkelig blitt sånn at noe av det første damer nå til dags sjekker er interessante menns økonomi??Avskrives potensielle forhold hvis mannen ikke har penger?

Klart jeg ser alle fordelene med en ryddig økonomi, men penger har aldri hatt noen innvirkning på hvem jeg blir glad i, - muligens fordi jeg har vært økonomisk uavhengig (klart meg selv) hele mitt voksne liv.

Penisforlengerne interesserer meg ikke, - her er det ekte vare som teller ;p - ikke sant, Dr.Enilno? ...Jeg har jo tross alt gått i "sexfellen"... som "de fleste kvinner" - hehe. Enda godt det var iallefall EN dame som reagerte på DEN

[Arwin]

Her var det mange varsellys som du kanskje burde ha sett for lenge siden.

Du må gå mange runder med deg selv for å fortsette i dette forholdet her. Du vil garantert finne ut mer, eller at mer av det samme fortsetter. Han er jo slik av person og vil ikke klare å legge alt dette tullet bak seg.

Du er nok altfor godtroende og tror at alt vil ordne seg.

Økonomien burde være et varselklokke i seg selv. Nå kan alle være uheldig å komme ut et i et uføre økonomisk, men da gjelder det sjeldent mange saker. Her virker det som om det er mange kreditorer som er ute etter han.

Jeg er ikke så sikker på om han ordner opp alt om han fikk solgt huset heller, fordi de pengene vil han nok helst bruke på andre ting.

Jeg tror at han så en gylden mulighet å slippe unna kreditorer en stund når han fikk flytte inn til deg.

Som sagt, du må vurdere om du orker å leve med mye av dette eller ikke.

Jeg hadde i alle fall ikke giddet.

Enig med deg. Du er ikke dum, men ikke tro at det ordner seg når det ikke har ordnet seg til nå.