Klarer ikke..

[Gjest Sliterlittnå]

.. Sove.. eller spise.. eller gjøre noe som helst..

Skrev nettopp mail til min store kjærlighet som i løpet av nyåret har funnet ut at det aldri kan bli oss to og nå stenger ute alle følelsene han har hatt for meg.. Vet det var dumt å trygle han i mail.. men sendt er sendt, og jeg føler jeg må prøve å få han tilbake. Han sier at det eneste som skjedde mellom oss var at han tenkte nøyere gjennom vår situasjon.. men jeg skjønner ikke at det kan få følelsene hans helt til å forsvinne. Senest for en uke siden sa han at han elsket meg og at han aldri ville knuse hjertet mitt.. og nå sitter jeg her og skjønner ingenting:/

[Gjest D*lilith]

Det hørtes jo veldig rart ut ja,at noe kan skifte så fort...

[Jølsen]

Det hørtes jo veldig rart ut ja,at noe kan skifte så fort...

Det er ikke rart. Menn er sånn. Han har funnet en annen for lenge siden, og prøver å skåne deg.

[punky brewster]

Føler med deg, kjærlighetssorg er tungt og man vil gjerne prøve alle mulighetene. Du har gjort det du kan nå, sagt i fra at du ønsker å fortsette, men nå er det opp til han og ta evt neste skritt.

Selv om du har det tungt nå, må du prøve å stelle så godt med deg selv som du klarer, ikke sitte hjemme å vente på at han tar kontakt, men hold deg sysselsatt, tren, treff venner, prøv å holde deg sysselsatt.

Ønsker deg masse lykke til

[Persille1365381127]

Skulle tro det var jeg som skrev

Jeg har vel kommet til at det er sånn det fungerer kanskje? Enkelte sier hva som helst så lenge det gagner dem, og når det ikke er moro lenger så skrur man bare av og går videre.

Jeg fungerer ikke sånn - men det er kanskje vanligere for menn?

[Gjest Sliterlittnå]

Skulle tro det var jeg som skrev

Jeg har vel kommet til at det er sånn det fungerer kanskje? Enkelte sier hva som helst så lenge det gagner dem, og når det ikke er moro lenger så skrur man bare av og går videre.

Jeg fungerer ikke sånn - men det er kanskje vanligere for menn?

Jeg vet ikke helt, har fått litt tid til å tenke mer over det hele nå. Det er godt mulig jeg ble for pågående. Selv nå, etter at min store(tapte) kjærlighet har trukket seg unna, hevder han at alt han har sagt var sant når han sa det. Kanskje det er litt naivt av meg å ta det som god fisk, men jeg velger å tro han. Det er fortsatt veldig sårt å tenke på han, og jeg fikk hjertebank sist gang jeg så han. Jeg har problemer med å omgåes han naturlig nå, men jeg tror nesten det jeg savner mest er vennskapet hans. Så mulig han har rett, mulig vi aldri burde blandet følelser inn i vennskapet.

Han såret meg virkelig, og jeg tror han vet det. Akkurat nå er ting forferdelig anstrengt mellom oss. Han svarte ikke på mailen jeg sendte forresten, er ikke sikker på om han har orket å lese den egentlig. Men det spiller ikke så stor rolle, jeg har innsett at han sikkert har rett.

Du skrev at du har opplevd noe lignende, vil gjerne høre mer om du vil fortelle.

[Persille1365381127]

Jeg vet ikke helt, har fått litt tid til å tenke mer over det hele nå. Det er godt mulig jeg ble for pågående. Selv nå, etter at min store(tapte) kjærlighet har trukket seg unna, hevder han at alt han har sagt var sant når han sa det. Kanskje det er litt naivt av meg å ta det som god fisk, men jeg velger å tro han. Det er fortsatt veldig sårt å tenke på han, og jeg fikk hjertebank sist gang jeg så han. Jeg har problemer med å omgåes han naturlig nå, men jeg tror nesten det jeg savner mest er vennskapet hans. Så mulig han har rett, mulig vi aldri burde blandet følelser inn i vennskapet.

Han såret meg virkelig, og jeg tror han vet det. Akkurat nå er ting forferdelig anstrengt mellom oss. Han svarte ikke på mailen jeg sendte forresten, er ikke sikker på om han har orket å lese den egentlig. Men det spiller ikke så stor rolle, jeg har innsett at han sikkert har rett.

Du skrev at du har opplevd noe lignende, vil gjerne høre mer om du vil fortelle.

Det er egentlig en lang historie - men kort fortalt trodde jeg at jeg møtte han jeg skulle dele resten av livet mitt med, og så ville ikke han det samme etter en stund.

Han sier et skyldes at jeg vil ha mer enn han kan gi, at han må gjøre for store endringer ifht å tilpasse seg meg - og at vi ikke passer sammen.

Jeg tror fortsatt han er mannen med stor M - så jeg synes det hele er utrolig kjipt. Og så sitter jeg igjen med følelsen av å ha blitt litt brukt, mest fordi tingene om meg ikke er noe overraskelse - de har vært der hele tiden. Men når han skjønte at han faktisk MÅTTE forholde seg til dem - så trekker han seg.

[Gjest Sliterlittnå]

Det er egentlig en lang historie - men kort fortalt trodde jeg at jeg møtte han jeg skulle dele resten av livet mitt med, og så ville ikke han det samme etter en stund.

Han sier et skyldes at jeg vil ha mer enn han kan gi, at han må gjøre for store endringer ifht å tilpasse seg meg - og at vi ikke passer sammen.

Jeg tror fortsatt han er mannen med stor M - så jeg synes det hele er utrolig kjipt. Og så sitter jeg igjen med følelsen av å ha blitt litt brukt, mest fordi tingene om meg ikke er noe overraskelse - de har vært der hele tiden. Men når han skjønte at han faktisk MÅTTE forholde seg til dem - så trekker han seg.

Huff, synd at han ikke vil forholde seg til ting nå. Og det er veldig surt når en av partene fortsatt har tro på at det er det riktige.

Jeg har det også litt på samme måte, jeg tror fortsatt vi hadde vært bra sammen, men jeg vet jeg ble alt for pågående for han, og skremte han vekk. Angrer veldig på det nå, men gjort er gjort. Har fortsatt problemer med å forholde meg til han, ettersom det eneste riktige for meg er å prøve å få han til å innse at det er han og meg.. men jeg vet jeg ikke kan gjøre det, da det kun vil skremme han enda mer bort..

Sukk, dette med kjærlighet er ikke alltid like enkelt.