Manisk depressiv, hypomani?

[veggie]

Hei.

Kan noen som har diagnosen manisk/manisk-depressiv/hypoman e.l gi meg eksempler på deres sykdomsforløp - jeg er så forvirret! Legen min mener jeg er man.depr. mens psykiater (etter 1 times vurdering) ikke ser dette hos meg. Psykologen jeg har gått til i 1/2 år hver 3. uke kan heller ikke se noe til det. Selv mener jeg det er noe mer med meg enn bare depresjon, p.g.a alle svingningene jeg har,+++. Jeg er så sliten, og blir mer og mer oppgitt etter å ha vært høyt oppe en lengre periode, for så å falle totalt sammen - dernest kommer dager/uker i det håpløse avløst av dager med masse energi og tilbakevendende humør etc.etc - føler det blir verre og verre å takle, men værst er det å føle at jeg ikke er blitt vurdert nøye nok - fordi jeg føler dette er mer enn en vanlig depresjon! Av psykiateren fikk jeg tilbakemelding om at om jeg hadde vært manisk ville jeg sette økonomien på spill, og gjøre vanvittige ting, men det finnes vel grader av maniskhet, også? Og også individuelle forskjeller p.g.a personlighet - tenker da på hvor langt man kan gå ang. pengeforbruk, ulovligheter, hva som for den enkelte er uvanlig og ekstremt å gjøre etc. Har vanskelig for å forklare godt nok hvordan jeg har det til psykologen min, fordi jeg har vanskelig for å forklare hvordan jeg hadde det i går, når jeg ikke er i samme stemningsleiet denne dagen. Derfor blir jeg svært glad om noen kan fortelle om sitt sykdomsforløp, slik at jeg kan se om jeg kjenner meg igjen. (Har lest brosjyren fra Rådet for psykisk helse om man.depr., og kjenner meg igjen, men det er ikke så ekstremt som eksemplene der-mannen min mener det, også)Føler det er svært viktig for meg å få utredet dette, da jeg i utgangspunktet er i mot medisinbruk, men hvis det bare blir verre og verre slik jeg føler det nå, bør jeg vurdere det på nytt-men da vil jeg være sikker på at jeg har riktig diagnose! Svært takknemlig for svar!

[Gjest rota]

Jeg har ikke selv diagnosen manisk depressiv, men kjenner to stk. som har det. Nå kjente jeg dem ikke før de fikk diagnosen og medisiner for den, så jeg har ikke sett hvordan de var da, men de har jo fortalt en del. Som f.eks at en klatrer opp i et tre og satt der og skrek ut mye rart, en var på byen og kjøpte noe voldsomt spesielle klær, gallakjole og fjær og spradet rundt med det i gatene. Når de er depressive så er de så langt nede at selvmord er omtrent det eneste de kan klare og tenke på, men når de er nede så har de ikke så mye energi at de kan klare og utføre et selvmord, det er helst i mellomfasen et sted. De har begge prøvd og ta livet at seg flere ganger, men ikke noe sånn voldsomt helhjertet.

Den ene av dem vet jeg har en annen til å styre økonomien, men den andre er jeg ikke sikker på. Nå går de begge på Lithium (er ikke sikker på skrivemåten) så svingningene er ikke så voldsomme. Typisk for manisk depressive er at svingningene ikke er hyppige, men den maniske og depressive fasen varer en stund. Du nevner at du har problemer med å forklare stemningsleie du har hatt noen dager før, når du ikke er i det lenger. Jeg vet at jeg har lest at det er typisk for en eller annen diagnose, men sorry, jeg klarer ikke å huske hvem.

Tror ikke det var manisk depressiv, for det har jeg ikke lest så mye om, fordi jeg har fått det live. Jeg har lest mye om schizofreni og borderline spesielt og en del andre personlighetsforstyrrelser, men det kan jo selvfølgelig gjelde for mange diagnoser.

Hvordan påvirker dine problemer livet ditt i hverdagen da, og dem rundt deg?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Unnskyld at jeg sier det, men jeg tror ikke den psykiateren du var hos er helt oppdatert. Det er tydelig at han vet hva mani er, men har han hørt om hypomani?

Med det lille du forteller her, er jeg tilbøyelig til å være enig men din allmennlege. Jeg tror du har en bipolar II - lidelse.

Jeg ville prøvd med en stemningsstabiliserende medisin f.eks. Lamictal. Kan du snakke med allmennlegen din om dette?

Bipolare lidelser (tidl. manisk depressiv) er biologiske lidelser som det er tilnærmet umulig å behandle uten medisiner.

[veggie]

Jeg har ikke selv diagnosen manisk depressiv, men kjenner to stk. som har det. Nå kjente jeg dem ikke før de fikk diagnosen og medisiner for den, så jeg har ikke sett hvordan de var da, men de har jo fortalt en del. Som f.eks at en klatrer opp i et tre og satt der og skrek ut mye rart, en var på byen og kjøpte noe voldsomt spesielle klær, gallakjole og fjær og spradet rundt med det i gatene. Når de er depressive så er de så langt nede at selvmord er omtrent det eneste de kan klare og tenke på, men når de er nede så har de ikke så mye energi at de kan klare og utføre et selvmord, det er helst i mellomfasen et sted. De har begge prøvd og ta livet at seg flere ganger, men ikke noe sånn voldsomt helhjertet.

Den ene av dem vet jeg har en annen til å styre økonomien, men den andre er jeg ikke sikker på. Nå går de begge på Lithium (er ikke sikker på skrivemåten) så svingningene er ikke så voldsomme. Typisk for manisk depressive er at svingningene ikke er hyppige, men den maniske og depressive fasen varer en stund. Du nevner at du har problemer med å forklare stemningsleie du har hatt noen dager før, når du ikke er i det lenger. Jeg vet at jeg har lest at det er typisk for en eller annen diagnose, men sorry, jeg klarer ikke å huske hvem.

Tror ikke det var manisk depressiv, for det har jeg ikke lest så mye om, fordi jeg har fått det live. Jeg har lest mye om schizofreni og borderline spesielt og en del andre personlighetsforstyrrelser, men det kan jo selvfølgelig gjelde for mange diagnoser.

Hvordan påvirker dine problemer livet ditt i hverdagen da, og dem rundt deg?

Takk for svar. Svingningene i mitt liv går svært utover mann og barn - de blir nervøse av meg. De vet aldri hvor de har meg i slike perioder som nå, hvor jeg den ene uken ligger i sengen, orker ingen verdens ting og har kjøkkenkniven på pulsåren i ekstremt dårlige øyeblikk, men hittil har jeg ikke våget å trykke den ned. Blir rasende for bagateller, og kan bli voldelig mot både interiør, barn og mann hvis de ikke flytter seg når de ser at et utbrudd er i anmarsj. Egentlig er jeg en rolig, blid, ressurssterk og utadvendt person, med mange jern i ilden. Gjør mye utadrettet arbeid og er flink i det meste (uten å skryte), og har mange venner. Men i slike perioder som nå, forkaster jeg alle planer, gir opp påbegynte prosjekter - prosjekter jeg med stor entusiasme og pågangsmot/energi påbegynte, barna betyr ingenting-er bare en belastning, jeg slutter å være glad i mannen min, er hyper-nervøs for lyder-spesielt fra barna-tåler ingenting, blir stygg i språkbruket (ikke min stil),alt virker håpløst. Så kommer noen dager hvor dette er som blåst bort, solen skinner og jeg er takknemlig for alt - får masse ideer om hva jeg skal gjøre-besøke folk jeg ikke har sett på 10-15 år, øve inn sanger jeg skal synge for andre (dette er noe jeg har lyst til men ikke tør)- kort sagt, i slike ups` er ingenting umulig for meg. Så går det ned igjen - men stort sett er jeg deprimert over en lengre periode med slike ups`er innimellom, for siden å komme en periode hvor jeg får masse energi og blir utrolig effektiv-fungerer svært godt på de fleste områder, trener masse etc.etc. Dette går over flere måneder, til jeg igjen gir opp alt, absolutt alt-fordi det blir for mye, og går inn i en slik periode som nå. Er så sliten av det. Om dette er hypomani, finnes det andre alternativer til medisin for å stabilisere dette, annet enn å leve regelmessig,- jeg vil nødig gå på medisin...

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Takk for svar. Svingningene i mitt liv går svært utover mann og barn - de blir nervøse av meg. De vet aldri hvor de har meg i slike perioder som nå, hvor jeg den ene uken ligger i sengen, orker ingen verdens ting og har kjøkkenkniven på pulsåren i ekstremt dårlige øyeblikk, men hittil har jeg ikke våget å trykke den ned. Blir rasende for bagateller, og kan bli voldelig mot både interiør, barn og mann hvis de ikke flytter seg når de ser at et utbrudd er i anmarsj. Egentlig er jeg en rolig, blid, ressurssterk og utadvendt person, med mange jern i ilden. Gjør mye utadrettet arbeid og er flink i det meste (uten å skryte), og har mange venner. Men i slike perioder som nå, forkaster jeg alle planer, gir opp påbegynte prosjekter - prosjekter jeg med stor entusiasme og pågangsmot/energi påbegynte, barna betyr ingenting-er bare en belastning, jeg slutter å være glad i mannen min, er hyper-nervøs for lyder-spesielt fra barna-tåler ingenting, blir stygg i språkbruket (ikke min stil),alt virker håpløst. Så kommer noen dager hvor dette er som blåst bort, solen skinner og jeg er takknemlig for alt - får masse ideer om hva jeg skal gjøre-besøke folk jeg ikke har sett på 10-15 år, øve inn sanger jeg skal synge for andre (dette er noe jeg har lyst til men ikke tør)- kort sagt, i slike ups` er ingenting umulig for meg. Så går det ned igjen - men stort sett er jeg deprimert over en lengre periode med slike ups`er innimellom, for siden å komme en periode hvor jeg får masse energi og blir utrolig effektiv-fungerer svært godt på de fleste områder, trener masse etc.etc. Dette går over flere måneder, til jeg igjen gir opp alt, absolutt alt-fordi det blir for mye, og går inn i en slik periode som nå. Er så sliten av det. Om dette er hypomani, finnes det andre alternativer til medisin for å stabilisere dette, annet enn å leve regelmessig,- jeg vil nødig gå på medisin...

Det siste innlegget ditt bestyrker min tro på at du har en bipolar II lidelse.

Da finnes det ingen vei utenom varig medikasjon om du skal bli bra.

[veggie]

Det siste innlegget ditt bestyrker min tro på at du har en bipolar II lidelse.

Da finnes det ingen vei utenom varig medikasjon om du skal bli bra.

Takk, men hvor god innsikt har en psykolog i denne sykdommen - han har vært redd for at jeg skal gå inn i psykose, og mener svingningene skyldes depresjonen - men svinger det så ofte og så mye under en depresjon, da? For behandling av bipolar II lidelse, er det da bare snakk om Lithium-behandling, og er det riktig at en av bivirkningene av dette er vektøkning? Og hvor lenge må man gå på denne medisinen, og må den tas kontinuerlig, eller bare i oppstemte episoder(som jeg egentlig synes er greie, bortsett fra når den perioden er over - da er jeg så sliten og "pumpa") ?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Takk, men hvor god innsikt har en psykolog i denne sykdommen - han har vært redd for at jeg skal gå inn i psykose, og mener svingningene skyldes depresjonen - men svinger det så ofte og så mye under en depresjon, da? For behandling av bipolar II lidelse, er det da bare snakk om Lithium-behandling, og er det riktig at en av bivirkningene av dette er vektøkning? Og hvor lenge må man gå på denne medisinen, og må den tas kontinuerlig, eller bare i oppstemte episoder(som jeg egentlig synes er greie, bortsett fra når den perioden er over - da er jeg så sliten og "pumpa") ?

Prinsippielt synes jeg alle med bipolar lidelse skal gå hos en psykiater/lege.

Ved bipolar II er det setningsstabiliserende av typen antiepileptika som er førstevalg. Dette er Tegretol, Orfiril og Lamictal. Hvilken du bør bruke, må du diskutere me dlegen din. Ved vår avdeling øker vi bruken av Lamictal pga gode erfaringer.

[Gjest Aina E]

Jeg lurte på om du ville ta kontakt med meg på mail, fordi jeg har nylig (4-5 mnd. siden) fått diagnosen bipolar type II.

Det er ganske mye jeg ville fortelle deg, men som blir mye å skrive om her.

mailen min er: [email protected]

Telefonnr. er 69 20 78 76 hvis du vil ringe...

Mvh.