Erfaring med sobril

[Orio]

Jeg ba om et råd her for noen dager siden, om bruk av sobril i den situasjonen jeg er i nå, mye sorg/sjokk på grunn av at faren min døde brått. Svaret jeg fikk var at jeg hadde mer enn nok erfaring til å vite selv hva jeg burde gjøre.

Vel, det hadde jeg ikke. Har aldri vært i situasjoner som dette før. Har selvfølgelig opplevd både sorg, fortvilelse og depresjon, men ikke på samme måten som nå. Har bare brukt sobril når angsten har vært det dominerende, og det har jeg hatt god hjelp av.

Denne gangen var angsten bare en liten tilleggsfaktor som gjorde ting vanskeligere, på ingen måte det største problemet. Allikevel tok jeg en sobril, og hadde god nytte av den. Jeg ble mer samlet i tankene, og fikk et lite brudd i den negative spiralen med selvmordstanker. Det varte ikke så lenge, men lenge nok til at jeg fikk kontakt med noen av mine "gode hjelpere" og fikk annen hjelp.

Jeg mener fortsatt at sorg/fortvilelse/depresjon helst ikke skal dempes med sobril, jeg tror ikke det er noen god løsning i lengden. Men i nødsfall, når andre løsninger ikke er tilgjengelig, kan det faktisk være redningen.

[Gjest D*lilith]

Ja det kan være løsningen,jeg tok vival da jeg var i sorg og det hjalp meg.

[Orio]

Ja det kan være løsningen,jeg tok vival da jeg var i sorg og det hjalp meg.

Brukte du det mye? Eller "bare" for å fjerne de aller verste bunnene? Jeg synes dette er vanskelig, på den ene siden må jeg jo holde ut på et eller annet vis, på den andre er jeg redd for at hvis jeg bruker for mye av det vil jeg bare skyve problemene foran meg, og det blir enda verre når jeg omsider er "klar" for å ta tak i dem.

[Gjest anonym by night]

Jeg tar sobril bare når jeg må, det vil si når jeg MÅ komme ned på jorda om jeg er for høyt oppe. Er bipolar og kan fort bli manisk. Fungerer for meg, men må nok ha antipsykotika i tillegg. Blir veldig urolig, stresset og virrete av antipsykotika så jeg må ha beroligende om jeg skal ha det noenlunde bra i slike perioder. Er omtrent aldri syk, da.. Men poenget er at det GÅR AN å bruke beroligende på en konstruktiv måte. En MÅ ikke bli avhengig selv om en har nytte av det. Om en får behov for å bruke slik medisin hver dag over lengre perioder så kan en jo spørre seg om det egentlig er andre virkemidler som bør vurderes. Egentlig skal behandleren også være obs på det!

Jeg har problemer med å slappe av for tiden og problemer med innsovning, men jeg har valgt å ikke bruke beroligende. Har fått noen tips av psykiater om hva jeg skal si til meg selv når jeg legger meg og hva jeg skal gjøre før jeg legger meg for at jeg skal falle til ro. Det fungerer en del ganger. Når det ikke fungerer tar jeg noen ganger en innsovningstablett.

Har holdt på å utvikle angstanfall også, men jeg stopper opp og sier til meg selv at jeg skal slappe av og så konsentrerer jeg meg om å puste med magen. Får bare problemer med å puste pga angsten og så lenge jeg vet det "bare" er angst så er det for min del ikke verre enn å huske å puste når det står på. Må sies at jeg akkurat har fått litt angstsymptomer, aldri hatt det før - så mulig det er mye vanskeligere for andre som har hatt angst lenge.

[Orio]

Jeg tar sobril bare når jeg må, det vil si når jeg MÅ komme ned på jorda om jeg er for høyt oppe. Er bipolar og kan fort bli manisk. Fungerer for meg, men må nok ha antipsykotika i tillegg. Blir veldig urolig, stresset og virrete av antipsykotika så jeg må ha beroligende om jeg skal ha det noenlunde bra i slike perioder. Er omtrent aldri syk, da.. Men poenget er at det GÅR AN å bruke beroligende på en konstruktiv måte. En MÅ ikke bli avhengig selv om en har nytte av det. Om en får behov for å bruke slik medisin hver dag over lengre perioder så kan en jo spørre seg om det egentlig er andre virkemidler som bør vurderes. Egentlig skal behandleren også være obs på det!

Jeg har problemer med å slappe av for tiden og problemer med innsovning, men jeg har valgt å ikke bruke beroligende. Har fått noen tips av psykiater om hva jeg skal si til meg selv når jeg legger meg og hva jeg skal gjøre før jeg legger meg for at jeg skal falle til ro. Det fungerer en del ganger. Når det ikke fungerer tar jeg noen ganger en innsovningstablett.

Har holdt på å utvikle angstanfall også, men jeg stopper opp og sier til meg selv at jeg skal slappe av og så konsentrerer jeg meg om å puste med magen. Får bare problemer med å puste pga angsten og så lenge jeg vet det "bare" er angst så er det for min del ikke verre enn å huske å puste når det står på. Må sies at jeg akkurat har fått litt angstsymptomer, aldri hatt det før - så mulig det er mye vanskeligere for andre som har hatt angst lenge.

I mer "normale" situasjoner føler jeg at jeg har kontroll på bruken av både sobril og imovane. Sobril bruker jeg for å klare å håndtere angsten, har hatt samme forbruk i flere år, så det skulle egentlig ikke være noe problem.

[Gjest ???????????]

Svaret var vel mer rettet mot at du som bruker av b-preparater vet hvordan de fungerer på deg.

[Gjest D*lilith]

Brukte du det mye? Eller "bare" for å fjerne de aller verste bunnene? Jeg synes dette er vanskelig, på den ene siden må jeg jo holde ut på et eller annet vis, på den andre er jeg redd for at hvis jeg bruker for mye av det vil jeg bare skyve problemene foran meg, og det blir enda verre når jeg omsider er "klar" for å ta tak i dem.

Jeg brukte dem ganske mye,til det "verste" var over.

Det blir bedre etterhvert,stol på det : )