kan man sørge "feil"?

[Gjest Undrende]

Mistet min far for 11 mnd siden. Har ikke opplevd så nært dødsfall før, selv om jeg er i midten av 30 årene.

Har et banalt sp.mål, kanskje, men vet så lite om sorg og sorg-reaksjoner.

Jeg hadde et godt forhold til min far og mine barn elsket/ble elsket av han.

Kan man sørge "for lite"? og få problemer senere?

Han bodde på en annen kant av landet, og jeg har ikke vært der siden dødsfallet. I hverdagen har jeg mye og tenke på, med jobb, hus , tre barn og ymre fritidsaktiviteter med de barna. Så i hverdagen "tenker jeg ikke på dødsfallet". Blir jeg alene, gråter jeg. Men jeg er sjelden alene. Tenker på det ved leggetid, på tur til jobb. ellers er jeg travelt opptatt.

så; er dette ok, eller burde man sykemeldt seg og fått tid alene? Kan man det? Jeg trives veldig bra i jobben, og er oppslukt av den når jeg er der. Så egentlig har jeg ikke lyst å sykemelde meg. Men kan jeg "få problemer senere" fordi jeg tar for lite til alene til sorgarbeid?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Nei, en kan ikke sørge feil.

Din sorgprosess høres helt normal ut.

Dessverre er vi fra enkelte hold utsatt for en viss "Tvang til sorg". En slags merkelig synsing om at sorg skal være masse tårer, lange sykemeldinger og ikke minst "Sorggrupper".

Igjen: Det er trist når våre nærmeste dør, men vi kan forstatt sørge selv om vi er oppegående, steller for våre barn, skjøtter vårt arbeid og til og med har et smil til våre kjære.

Lykke til videre :-)

[Bunny]

Veldig enig med dr. Dahl! Tror faktisk det er mange som sykemelder seg for mye i slike situasjoner, og det gjør det ikke nødvendigvis lettere å takle sorgen eller komme tilbake til "normalt liv" igjen.