Min kjære venn

[Gjest noe å tenke på?]

Føler du deg ensom? Forlatt? Redd? Føler du at du ikke strekker til? Skulle du ønske at du kunne blitt sett av andre? Skulle du ønske at andre kunne bekrefte dine positive sider? Føler du deg forbigått?

Jeg er her, og sniker meg gjennom døren din. Jeg trenger så sårt et sted å bo, og jeg vil gjerne være din venn. Jeg hjelper gjerne til med rydding og oppvask. Kanskje du ikke liker måten jeg rydder på, men jeg ser det er et stort behov hos deg.

Kanskje du blir utilpass og redd over at jeg plutselig tar så mye plass og romsterer i boligen din. Har du kanskje ikke kontroll over alle tingene dine lenger? Ser du ikke at noen av møblene dine har gått ut på dato? Ser du ikke at godstolen mangler bein å stå på? Ser du ikke alt støvet som ligger kvelende på toppen av bokhylla?

Jeg ser det. Og jeg akter å gjøre noe med det. Jo mere du forakter meg, fortrenger meg, spotter meg, hater meg - med din dypeste inderlighet - jo mere vil jeg prøve å hjelpe deg. Jeg er jo din venn, og jeg vil så gjerne få deg til å forstå hvorfor jeg har tatt bolig hos deg.

Min kjære, gode venn. Jeg gråter for deg når du sover. Jeg gråter over at du misforstår min hjelp. Din smerte er alt jeg får forholde meg til. Hvis du tør å møte meg, vil du snart forstå at jeg er din venn. Jeg er den tøffeste og ærligste vennen du noen gang vil få. Våg å møt meg, og du vil forstå at jeg har hjulpet deg. Og da blir det naturlig for meg å forlate deg, du har lært å klare deg uten meg. Jeg kommer til å være så stolt av deg - min kjære venn. Selv om det betyr at dine nye krefter og dype forståelse vil få meg til å opphøre fullstendig, forlater jeg deg med respekt og et stort smil rundt munnen.

Håper du har fått et meningsfylt innblikk i min akk så ansvarsfulle, men til tider svært givende oppgave. Så la meg få hjelpe deg med ryddingen, oppvasken og møbleringen. Du kommer ikke til å angre deg i ettertid. Forresten, jeg glemte å gi deg navnet mitt - de kaller meg ANGST.

[Gjest ?+?]

Og bli venn med angsten sin er absolutt verdt en tanke - men utrolig vanskelig og utføre. Men garantert eneste veien ut av h'.

Vakkert skrevet var det