Barn etter selvmord

[Gjest hu]

Hvordan reagerer egentlig barn når noen i familien tar sitt eget liv? Er deres reaksjon noe som kan komme til å sitte i for resten av deres liv?

Bør man heller fortelle barnet at frøken X døde av noe anna, hjertestans f.e.? Men da blir de vel redde for å få det selv, eller at forelder skal få det , hvis andre så unge gjør det?

Er det fare for at barn i familien til en som har forlatt verda via selvmord, tar etter og gjør det samme? Eller må de da i utgangspunktet allerede slite VELDIG?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Først tror jeg vi må skille mellom foreldre/søsken-selvmord og selvmord som rammer mer perifere slektninger.

Jeg tror det er verre å oppleve selvmord enn "vanlig" død. Dette fordi det er mer uforståelig. En har tanker om de plager den avdøde må ha hatt, og spesielt barn har lett for å ta på seg urettmessig skyld for det som har skjedd.

Likevel mener jeg at en skal være ærlig og fortelle sannheten. Det lønner seg på sikt.

I arbeid med pårørende understreker jeg alltid selvmordet som en konsekvens av sykdom. For meg er ikke et selvmord som følge av en alvorlig depresjon anderledes enn død som følge av et akutt hjerteinfarkt. Begge sykdommer er alvorlige og har stor dødelighet.

Barn av foreldre som begår suicid har forøket risiko for selv å begå suicid. Dette fordi de har arvet genene for de sykdommer som kan føre til selvmord. Men også fordi tap av nære omsorgspersoner i barndommen disponerer for depresjon.