Har dere felles økonomi?

[Gjest hva synes dere?]

Jeg og samboeren min har nå vært sammen i 4 år og vi har et barn på 2 år sammen.

Vi hadde begge hvert vårt hus da vi traff hverandre, vi kjøpte felles hus sammen ganske raskt. Huset kostet 3 mill og jeg hadde ikke råd til halvparten. Jeg eier nå 1/3 og betaler 1/3 av lånet. Vi setter inn en like stor sum hver mnd som dekker mat og regninger.

Jeg synes det er litt sårt at vi ikke kan ha felles økonomi, vi har jo barn sammen. Jeg har greit med penger og har råd til å kjøpe meg klær når jeg ønsker.

bilen er også min og jeg betaler alt på den selv.

Samboeren min har ikke vært samboer tidligere, bare jobbet i sitt eget firma og opparbeidet seg en god del penger.

Nå skal vi bygge hus som koster nærmere 6 mill. Jeg har da bare råd til å eie 1/4 av dette huset. Jeg synes vi kunne eid halvparten hver og han betalte mer enn meg.

Han jobber masse, jeg jobber bare litt og gjør da alt husarbeidet. Jeg mener alt fra A-Å!

Synes dere dette er en urimelig løsning? Han har aldri nevt at han eier mer enn meg osv, og ikke kan han si noe på at jeg kjøper meg ting siden det er mine egne penger. Synes bare det hadde vært koselig med felles bil, felles hus osv.

[flowy]

Nei, jeg synes ikke at det er urimelig. Jeg tjener mye dårligere enn samboeren min og vi har alltid eid og delt alt 50/50. Det skulle bare mangle!

[Gjest Elextra]

Vi har bare delvis felles økonomi.

Vi eier alle store ting sammen, men har hver vår lønnskonto. Vi har en felles konto hvor vi setter av faste beløp hver måned + ekstra etter evne og behov. Fra denne betaler vi de alle felles utgifter.

Når den ene har mye bedre råd enn den andre, slik at vedkommende har mer å kjøpe hus for, og man ikke skal ha helt felles økonomi, er det en god løsning at dere eier 50/50 og at den med dårligst råd skriver under på et gjeldsbrev til den andre. Om det mot formodning skulle bli slutt, vil gjeldsbrevet måtte innfris, da gjerne i forbindelse med evt. hussalg.

[Gjest hva synes dere?]

Nei, jeg synes ikke at det er urimelig. Jeg tjener mye dårligere enn samboeren min og vi har alltid eid og delt alt 50/50. Det skulle bare mangle!

Har dere barn sammen? Gjør ikke du mere husarbeid enn han? Kanskje er jeg gammeldags, men jeg synes mannen skal betale mest når de tjener mest!

[flowy]

Har dere barn sammen? Gjør ikke du mere husarbeid enn han? Kanskje er jeg gammeldags, men jeg synes mannen skal betale mest når de tjener mest!

Vi har ikke barn sammen, men håper på en liten en snart. Uansett vil ikke det gjøre noen forskjell. Jeg gjør mer husarbeid, men det er fordi jeg jobber mindre. Jeg mener vel ikke at mannen skal betale mest, men at den som tjener mest skal betale mest. Hadde det vært meg, så hadde jeg betalt mest. Vi har uansett samboerkontrakt som sier at vi ved brudd deler alle verdier 50/50.

[Gjest tjomsa]

Vi har to barn, men ikke felles økonomi. Vi er ikke gift. Vi eier en bestemt andel av huset hver (jeg eier minst), og betaler en viss andel av låneutgiftene hver. Vi betaler for matutgifter annenhver uke, og øvrige utgifter skrives på liste slik at det fordeles jevnt etter hvert. Jeg synes en slik ordning er helt grei. Jeg slipper å ergre meg over at han bruker masse penger som ting som jeg ikke ville brukt penger på og omvendt.

Hos oss er det faktisk jeg som tjener mest, men siden han hadde et større innskudd ved huskjøp enn meg, eier han mest.

Hvis situasjonen hadde vært slik at den ene tjener masse, og dermed krever en større andel av eiendommen og dette kun er mulig fordi den andre er mye hjemme med barn blir en ordning med delt økonomi lett urettferdig. Da må hjemmearbeidet kompenseres i eierbrøken.

[pekkaline]

Vi har felles økonomi. Slik har det vært fra første stund. Han har alltid tjent mere enn meg, siden min stilling har vært mindre. Jeg har styrt med hjem og barn mere enn han.

Er ikke det bare tungvint med hver sin økonomi? Fri til han nå 29februar, så bestemmer dere at økonomien deles fremover. Dersom det skulle skje at dere en gang går fra hverandre så kan man regne ut hva dere har lagt inn av verdier mm. Har hørt andre gjøre det slik. Eller lag en samboeravtale.

[pusi]

Vi har felles økonomi, og begge er veldig fornøyd med det.

På vår første (og eneste) samboerkontrakt hadde vi en skjevfordeling av bolig og bil, men vi hadde likevel gjensidig testamente. Vi regner ikke med denne kontrakten lenger, fordi vi har felles barn.

Etter at vi fikk barn har vi skiftet både bolig og bil, og alt står likt registrert på begge.

Vi har hver våre kontoer, og hver våre sparekontoer, men vi holder ingen oversikt over hvem som betaler hva når vi handler. Den som har mest penger betaler. Han betaler alle regninger, jeg betaler banklånet og noe til regningskontoen. Er jeg blakk, fører han over penger til meg og omvendt.

I de 12 årene vi har vært sammen har økonomien gått litt opp og ned. Litt arbeidsledighet, litt studier, litt sykdom, og i slike perioder er det en selvfølge at man støtter hverandre.

Hva skjer hvis du blir syk eller mister inntekt på annen måte? Betaler han alt i en periode og trekker fra?

Jeg syns det er tull og ha delt økonomi når man er i et langvarig forhold med felles barn og uten særkullsbarn. Man kan selvfølgelig skissere hva som skulle skje ved et brudd, men det kan da ikke være meningen at han skal ha full valgfrihet økonomisk, mens du må telle på knappene hvis du skulle få lyst til å gå fra ham?

[laban]

Vi er gift og har hatt felles økonomi siden vi sendte inn skjemaene for å gifte oss, men vi tjener omtrent likt (dvs. jeg tjente mest i mange år).

Jeg synes dere skulle rydde opp i dette nå i forbindelse med husbyggingen. Lag en samboerkontrakt og skriv gjensidige testamenter og hva som trengs ellers. Dere trenger jo ikke nødvendigvis ha alt fullstendig felles, men det blir ikke riktig at du bare skal ha "rettigheter" i forhold til hva du bidrar med i rene kontanter. Hvis dere er enige om at du skal jobbe bare litt, men ta alt arbeidet med hus og barn, er det urimelig at han etter hvert opparbeider større og større økonomisk "overtak".

[Gjest hadde jeg ikke gått med på]

Vi har 100% felles økonomi, har hatt det siden vi var studenter, og gjennom livsfaser hvor vi har hatt lite penger, mye penger, lite lån, veldig mye lån, ingen barn ett barn to barn, jeg tjente mest, han tjente mest, jeg var syk og uten inntekt, han var i miltæret osv

Alle penger (lønn, barnetrygd osv) inn på en konto, et bankkort hver på denne, som vi bruker til alt. Dyre ting avklarer vi med hverandre før vi kjøper. Hva som er dyrt avhenger av økonomien vår. Gaver til hverandre kjøper vi med kontanter (slik at vi ikke kan se på bankutskriften hvor gaven er kjøpt..)

Planlegger man fremtiden sammen, virker det veldig rart at man har veldig ulik økonomisk handlefrihet.

Hvis patneren min jobbet mye og bruker lønnen til å spare opp egen formue, mens jeg brukte tid på hus og barn og var økonomisk skadelidende på grunn av det, ja det ville tatt fra meg hele gnisten i samlivet, ihvertfall.

Et visst slikt "tap" får man nesten uansett på grunn av opptjening av pensjonspoeng, og dårligere karrierutvikling fordi man prioriterer noe mer omsorgsarvbeid. men da er det enda viktigere at ikke den private fordelingen av verdier, innen parforholdet, ikke forsterker dette.

[jubalong70]

Vi kjøpte hus sammen rett før vi giftet oss. Han betaler alt av lån og forsikringer etc, men huset eier vi i lag.

Jeg har i all hovedsak vært hjemmeværende etter at vi giftet oss, mens han jobber mye. Det medfører - selvsagt - at han tjener mer enn det jeg gjør.

Likevel kunne det ikke ramle noen av oss inn å ikke eie ting sammen.

Han gjør største jobben med å tjene penger, jeg gjør største jobben med hus og barn. Til sammen blir det et ganske så greit team

Har du snakket med samboeren din om hvordan du føler det?

[Mirabell]

Vi er gift og har felles barn og 100% felles økonomi. Vi hadde felles økonomi også før vi giftet oss og fikk barn. Jeg er enig med laban at dere burde benytte anledningen i forbindelse med husbyggingen og dele mer likt.

Det er urimelig å dele etter inntekt når man har felles barn og den ene parten bruker tid (og tapt arbeisinntekt) på hus, hjem og barn!

[Gjest Mom33]

Vi har 100% felles økonomi, har hatt det siden vi var studenter, og gjennom livsfaser hvor vi har hatt lite penger, mye penger, lite lån, veldig mye lån, ingen barn ett barn to barn, jeg tjente mest, han tjente mest, jeg var syk og uten inntekt, han var i miltæret osv

Alle penger (lønn, barnetrygd osv) inn på en konto, et bankkort hver på denne, som vi bruker til alt. Dyre ting avklarer vi med hverandre før vi kjøper. Hva som er dyrt avhenger av økonomien vår. Gaver til hverandre kjøper vi med kontanter (slik at vi ikke kan se på bankutskriften hvor gaven er kjøpt..)

Planlegger man fremtiden sammen, virker det veldig rart at man har veldig ulik økonomisk handlefrihet.

Hvis patneren min jobbet mye og bruker lønnen til å spare opp egen formue, mens jeg brukte tid på hus og barn og var økonomisk skadelidende på grunn av det, ja det ville tatt fra meg hele gnisten i samlivet, ihvertfall.

Et visst slikt "tap" får man nesten uansett på grunn av opptjening av pensjonspoeng, og dårligere karrierutvikling fordi man prioriterer noe mer omsorgsarvbeid. men da er det enda viktigere at ikke den private fordelingen av verdier, innen parforholdet, ikke forsterker dette.

Slik både har og gjør vi det også. Utrolig kjekt og praktisk.

[Mrs. Wallace]

Vi har hatt felles økonomi fra vi ble sammen, men så startet vi på "null" begge to også, som studenter uten noen formue eller fast eiendom fra før. Nå er vi gift og har barn sammen.

I perioder har jeg tjent best, i perioder har vi tjent omtrent det samme, nå tjener han desidert best. Akkurat nå betaler han f.eks langt med av utgiftene enn jeg gjør, men jeg gjør langt mer husarbeid enn han, ettersom jeg jobber redusert. Min innsats som "bakkemannskap" er verdt en del, det også.

Jeg kan forsåvidt forstå at man kvier seg for å dele alt 50/50 i begynnelsen av et samboerskap dersom man har veldig skjevt utgangspunkt, det kan fort bety tap dersom noe går over styr. Men om man satser spåass langvarig som man gjør når man får barn sammen, bygger/kjøper hus sammen osv, ville ikke jeg gått med på noen stor skjevdeling.

Jeg har alltid lurt på hvordan folk med ekstremt adskilt økonomi gjør det praktisk når de bl.a har barn. Hva er prinisipielt riktig der: Betaler du også 1/3 av størmregningen og forsikringen, for eksempel, ettersom bare 1/3 av huset er ditt? Får han låne din bil? Og hva med klær og utstyr til barna, betaler dere en gummistøvel hver? Hvem betaler f.eks gaver til familie? Jeg prøver ikke å harselere her, altså (ok, kanskje litt, men det er bare fordi jeg har lurt på sånt en stund) - men dette med økonomifordeling i løpet av et langt samliv reiser unektelig noen praktiske spørsmål.

[Gjest ikke finn deg i det]

Merkelig at dere ikke har felles økonomi må jeg si. Samtidig blir jeg forskrekket over at kvinner i dag godtar å jobbe "bare litt", tjene lite til egen pensjon og være gratis hushjelp for en mann som får full uttelling ved pensjonsalder og sannsynligvis bytter deg ut i en yngre kvinne om 20 år.

Dine forhandlingskort for 50/50 får bli dette eller at du kan vurdere å jobbe 100% og dele alt husarbeid og barnestell 50/50.

Ikke la din innsats i hjemmet blir null verd, og ikke sett deg selv så ned i verdi.

Hva med en vielsesattest??

[punky brewster]

Om han jobber mye og du litt, opparbeider du deg lite pensjonspoeng. Siden du gjør ulønnet arbeid i hjemmet som er til alles interesse bør han betale en form for pensjon til deg. Tenk om de3t skulle bli slutt og du sitter igjen som minstepensjonist fordi du har stellt i hjemmet for han, mens han lever fett.Angående huset har jeg ikke helt peiling.

[Atene]

Vi er gift og har felles barn og 100% felles økonomi. Vi hadde felles økonomi også før vi giftet oss og fikk barn. Jeg er enig med laban at dere burde benytte anledningen i forbindelse med husbyggingen og dele mer likt.

Det er urimelig å dele etter inntekt når man har felles barn og den ene parten bruker tid (og tapt arbeisinntekt) på hus, hjem og barn!

''Det er urimelig å dele etter inntekt når man har felles barn og den ene parten bruker tid (og tapt arbeisinntekt) på hus, hjem og barn!''

Enig.

[Gjest klaymen]

Det som er skikkelig skummelt er at alt det du gjør hjemme "gratis" får du ikke noen uttelling for hvis det skulle bli slutt når dere er samboere. Dermed setter du deg selv i en svært utsatt posisjon. Ingen tror det skal ta slutt, men det viser seg jo dessverre at sjansen er der...

Lag en samboerkontrakt, ei hus og bil og alt sånt stort sammen, og pass på at ditt husarbeid og barnestell teller like mye som hans arbiedsinnsats. Samfunnet setter nemlig bare pris på arbeidsinnsatsen som gir inntekt og skatt, så når du velger å gjøre det viktige hjemmearbeidet får du ikke pensjonspoeng eller noe sånt heller.

Det er sånn sett mye tryggere å være gift. Alternativet er som en annen sier her at du får deg en 100% jobb og forlanger at han deltar 50% i hjemmet. Da har du i hvertfall den økonomiske tryggheten som følger med det å ha full stilling.

[cizz]

Merkelig at dere ikke har felles økonomi må jeg si. Samtidig blir jeg forskrekket over at kvinner i dag godtar å jobbe "bare litt", tjene lite til egen pensjon og være gratis hushjelp for en mann som får full uttelling ved pensjonsalder og sannsynligvis bytter deg ut i en yngre kvinne om 20 år.

Dine forhandlingskort for 50/50 får bli dette eller at du kan vurdere å jobbe 100% og dele alt husarbeid og barnestell 50/50.

Ikke la din innsats i hjemmet blir null verd, og ikke sett deg selv så ned i verdi.

Hva med en vielsesattest??

"sannsynligvis bytter deg ut i en yngre kvinne om 20 år"?? huffameg da, det var voldsomt til pessimisme....

Men jeg skjønner absolutt poenget selvsagt. Jeg er i akkurat samme situasjon selv, jeg jobber lite ute og mye hjemme og har dermed personlig økonomi deretter, mens han jobber mye ute og ingenting hjemme og tjener godt. Vi har vel i praksis felles økonomi, men ingenting på papiret, burde nok ordnet opp i det ja....

[kvitre]

Jeg synes prinsippet ved ekteskap som er noe slikt som at "det en har med seg inn i ekteskapet skal en kunne ha med seg ut av ekteskapet og det en tjener i ekteskapet skal en fordele likt" også er et greit prinsipp å følge i et samboerskap. Kanskje kan dette reguleres i samboerkontrakter og testamenter? Men det at det ville være "koselig" å eie alt halvparten hver, blir for meg et noe merkelig argument.

Det jeg reagerer mer på er at 1) du gjør alt husarbeidet og 2) at dere bidrar like mye på utgiftene i husholdningen. Jeg synes det er rimelig at den som tjener mest bidrar mest med midler til å dekke løpende utgifter.

Jeg er enig i innleggene nedenfor som nevner at du bør få kompensajon av din samboer for tap av pensjonspoeng ved å avstå fra inntektsgivende arbeid pga husarbeid og omsorgsarbeid, hvis ikke blir du utnyttet.