stadier i behandling

[Perlemoren]

Hei,

Jeg har gått i behandling i flere år nå. Det har vært veldig bra, men det er fortsatt ting som må på plass så jeg ønsker å fortsette. Så, jeg har dette ønsket om bedring, men det er som om jeg ikke klarer å gi av meg selv lengre. Det er som om jeg forventer at jeg skulle vært bedre nå og at det at jeg fortsatt sitter klistret i de gamle tankemønstrene gjør at jeg mister litt troen på at dette kan gå. På at jeg kan forandre meg. I tillegg er det som om noen ting er blitt mye verre. Kan det være lurt å ta en pause fra behandlingen eller er det nå det er viktig å gå? Noen som har det på samme måte (eller har hatt)? Råd? Noen?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

En pause kan være meget smart.

I pausen kan du spørre deg selv: "Er jeg et "ja, men menneske""?

[Perlemoren]

En pause kan være meget smart.

I pausen kan du spørre deg selv: "Er jeg et "ja, men menneske""?

hmm...den skal jeg tenke på. og hvis jeg er det så er ikke behandling så nyttig da kanskje? "ja, jeg ønsker å bli bedre, men jeg klarer/vil/ønsker ikke å ta i mot hjelp likevel". Selvmotsigende, men det er nok det jeg går og kjenner på.

[Gjest fnugget]

Jeg tror det er viktig å kjenne etter hvor mye en klarer å ta innover seg og hvor ofte.

Hvis livet har blitt en evig løpebane mellom sofaen og terapeuten og en har det så vondt at det ikke er plass til noe annet, så er det kanskje på tide å ta en kort pause, eller diskutere dette med terapeuten din.

Kanskje han kan gå langsommere frem/være mer varsom. Eller kanskje du trenger en timeout for å tenke gjennom hva du vil og hva som skal til for at du skal få det bedre nå?

Jeg vet ikke, bare noen tanker fra meg.........