trygghet

[Gjest majwantachel]

Hei. Jeg er ei jente på 25 som har noen tanker jeg gjerne vil lufte, mer enn et helt konkret spørsmål. Da jeg var liten ble jeg utsatt for vedvarende tilnærmelser(blotting, seksuell snakk og onani foran meg) fra en bror, han brukte aldri vold eller trusler, men var fryktelig pågående, plagsom og krenkende likevel. Han ble aldri korrigert på denne oppførselen, jeg gikk i "vranglås" og klarte ikke å røre meg eller stoppe det han gjorde. Han er yngre enn meg, og dette var i niårsalderen min. Greia er at jeg har en slags avsky i kroppen etter dette, jeg har stridd mye i forhold til egne grenser og har vel aldri kobla hjertet på kroppen igjen, om jeg kan si det sånn. Nå er jeg sammen med en flott mann på andre året, vi har det godt sammen, men seksuelt og følelsesmessig har problemene mine blitt tydeligere samtidig med følelsene for denne mannen. Jeg blir nesten aldri opphisset på egen hånd, uten partner, føler uvilje ved å ta på meg selv, derfor gjør jeg ikke dette. Med partneren min kan det plutselig stoppe fullstendig opp, jeg føler meg altfor naken når jeg er nær noen og ikke kan skli på autopiloten slik jeg gjorde før(har hatt mange partnere og krenket mine egne grenser ganske tydelig). Jeg er på en måte redd for at det stygge skal dukke opp i forhold til kjæresten min, så da bremser jeg helt opp og vet ikke hva jeg skal gjøre. Vi snakker om dette og jeg er trygg på at jeg kan stoppe når jeg vil og bare kose(vi kysser mye og tar på hverandre ellers). Greia er at det kanskje har blitt så mye fokus på dette at vi begge er litt redde for å "ta i". Jeg vil jo ikke at vi skal behandle meg som glass bestandig, men jeg er så redd for det jeg ikke kan kontrollere ved kroppen min og har et stort behov for at han skal være trygg og "snill". Jeg ser at det kan bli liten plass til hans drifter og følelser i denne seksualiteten, jeg er veldig redd for å slippe til egne drifter, redd for at det skal være masse skam og avsky der, klistret til seksualiteten min. Før hendte det jeg fikk angst- og gråtetokter etter en orgasme, og jeg følte meg skitten og ekkel. Hvordan kan jeg bli venner med kroppen min og slutte å være så redd for sex? Da jeg var med fremmede var dette annerledes, da kunne jeg spille en rolle som frigjort, men dette er umulig sammen med kjæresten min. Har du noen tanker om dette? På forhånd tusen takk, Maj.

[Glimtipper]

Jeg har måtte jobbe aktivt med min egen skamfølelse under og etter sex. Som deg, så er det ti ganger lettere uten følelser for meg, men jeg vil aller helst nyte sex med en jeg elsker. Jeg har kommet langt i forhold til det. Deler av veien må du gå alene og noe kan kjæresten din hjelpe deg med. Jeg skal prøve å sette opp mine/våre tiltak punktvis, så får du selv forsøke og velge det du tror kan gi bedring hos deg.

1. Si til deg selv: "Jeg er voksen nå. Sex er godt og riktig. Jeg har kontroll på mitt eget sexliv." Gjenta det ti millioner ganger. Hver gang hjernen din/følelsene dine påstår noe annet, så erstatter du tankegangen med disse setningene. Du må "læres opp" i sannheten. Det vil ta tid, men ikke gi opp. Vær staere enn de destruktive følelsene.

2. Ikke tving deg selv til å gjennomføre noe som helst seksuelt som føles ubehagelig. Stopp opp, kos slik dere pleier og ro ned. Men ikke røm fra situasjonen, bli værende i dine egne følelser, la kjæresten din holde deg og ta på deg. Når du er klar, så gjenopptar dere sexen der du slapp.

3. Bruk tid på å fantasere om sex i en situasjon der du føler deg trygg. Senga, kanskje alene eller med kjæresten ved siden av deg. Trekk dyna godt rundt deg, lukk øynene, trekk pusten dypt og la tankene flyte. Tenk deg gode situasjoner, sex du nøt, sex du ønsker å ha. Om ekle tanker kommer, så "dytter" du de unna. Om du må avbryte, så prøver du bare igjen senere. Gjør det så ofte du har tid/ork.

4. Dette var noe kjæresten min forlangte, når han innså at jeg hadde skamfølelse/uro etter sex. Når vi har vært intime, så må jeg "bli hos han" i fem minutter. Jeg ligger på armen/brystet hans. Vi snakker om at vi elsker hverandre, at det var fint osv., eller jeg bare gråter (avhengig av dagsformen...). Dette har hjulpet masse for å stoppe dumme tanker og vi skal nå øke til ti minutter.

Jeg håper noe av dette kan hjelpe deg. Om du opplever det som et stort problem, så burde du kanskje kontakte fastlegen?

[Gjest majwantachel]

Jeg har måtte jobbe aktivt med min egen skamfølelse under og etter sex. Som deg, så er det ti ganger lettere uten følelser for meg, men jeg vil aller helst nyte sex med en jeg elsker. Jeg har kommet langt i forhold til det. Deler av veien må du gå alene og noe kan kjæresten din hjelpe deg med. Jeg skal prøve å sette opp mine/våre tiltak punktvis, så får du selv forsøke og velge det du tror kan gi bedring hos deg.

1. Si til deg selv: "Jeg er voksen nå. Sex er godt og riktig. Jeg har kontroll på mitt eget sexliv." Gjenta det ti millioner ganger. Hver gang hjernen din/følelsene dine påstår noe annet, så erstatter du tankegangen med disse setningene. Du må "læres opp" i sannheten. Det vil ta tid, men ikke gi opp. Vær staere enn de destruktive følelsene.

2. Ikke tving deg selv til å gjennomføre noe som helst seksuelt som føles ubehagelig. Stopp opp, kos slik dere pleier og ro ned. Men ikke røm fra situasjonen, bli værende i dine egne følelser, la kjæresten din holde deg og ta på deg. Når du er klar, så gjenopptar dere sexen der du slapp.

3. Bruk tid på å fantasere om sex i en situasjon der du føler deg trygg. Senga, kanskje alene eller med kjæresten ved siden av deg. Trekk dyna godt rundt deg, lukk øynene, trekk pusten dypt og la tankene flyte. Tenk deg gode situasjoner, sex du nøt, sex du ønsker å ha. Om ekle tanker kommer, så "dytter" du de unna. Om du må avbryte, så prøver du bare igjen senere. Gjør det så ofte du har tid/ork.

4. Dette var noe kjæresten min forlangte, når han innså at jeg hadde skamfølelse/uro etter sex. Når vi har vært intime, så må jeg "bli hos han" i fem minutter. Jeg ligger på armen/brystet hans. Vi snakker om at vi elsker hverandre, at det var fint osv., eller jeg bare gråter (avhengig av dagsformen...). Dette har hjulpet masse for å stoppe dumme tanker og vi skal nå øke til ti minutter.

Jeg håper noe av dette kan hjelpe deg. Om du opplever det som et stort problem, så burde du kanskje kontakte fastlegen?

Hei, og tusen takk for langt og grundig svar:)

Jeg har i grunnen tenkt lite på å avlære tankemønstre, for jeg har følt at jeg burde "komme til bunns" i hva de betyr før jeg prøver å trenge dem vekk. Likevel kan de jo bli destruktive, og stå i veien for nettopp den utviklingen jeg prøver å få til ved å kjenne etter. Det du foreslår er veldig løsningsretta, ihvertfall!

Kanskje grensene kjennes mindre rigide etterhvert.. Sånn som det er nå kan jeg kjenne nytelse ved alt vi gjør, bortsett fra når jeg blir stimulert. Det byr meg på en måte imot, han gjør ingenting feil, han er deilig og jeg er glad i ham, men når jeg ligger og blir tatt på føler jeg meg som en slags automat som produserer fysisk respons selv når jeg ikke vil. Jeg kontrollerer ikke mine fysiske følelser og responser, og det synes jeg er ekkelt.

Det vet jeg ikke riktig om jeg kan tenke bort ved å si til meg selv at det ikke er slik? Jeg har jo brukt veldig mye energi på å prøve å skyve det vekk allerede, og det var destruktivt. Hm. Litt av ei suppe:)

Uansett fikk jeg mye å tenke på, takk for svaret!

[Glimtipper]

Hei, og tusen takk for langt og grundig svar:)

Jeg har i grunnen tenkt lite på å avlære tankemønstre, for jeg har følt at jeg burde "komme til bunns" i hva de betyr før jeg prøver å trenge dem vekk. Likevel kan de jo bli destruktive, og stå i veien for nettopp den utviklingen jeg prøver å få til ved å kjenne etter. Det du foreslår er veldig løsningsretta, ihvertfall!

Kanskje grensene kjennes mindre rigide etterhvert.. Sånn som det er nå kan jeg kjenne nytelse ved alt vi gjør, bortsett fra når jeg blir stimulert. Det byr meg på en måte imot, han gjør ingenting feil, han er deilig og jeg er glad i ham, men når jeg ligger og blir tatt på føler jeg meg som en slags automat som produserer fysisk respons selv når jeg ikke vil. Jeg kontrollerer ikke mine fysiske følelser og responser, og det synes jeg er ekkelt.

Det vet jeg ikke riktig om jeg kan tenke bort ved å si til meg selv at det ikke er slik? Jeg har jo brukt veldig mye energi på å prøve å skyve det vekk allerede, og det var destruktivt. Hm. Litt av ei suppe:)

Uansett fikk jeg mye å tenke på, takk for svaret!

Du skal ikke fortrenge noe som helst, men konfrontere dine egne tanker og erstatte de med nye. Når det gjelder slike destruktive tankemønstre, så synes jeg ikke jeg trenger å gjøre et dypdykk ned i alle tanker og følelser rundt dette. Fokuset vil bli for stort på det "syke". Les om kognitiv terapi og finn inspirasjon der i fra. Jobb med utgangspunkt i nåtiden, ikke fortiden. Det er nå du har makten selv, det er nåtiden og framtiden du kan forandre.

For noen hjelper det selvfølgelig med en viss grad av analyse av og fokus på hva som har skjedd før, men i bunn og grunn anbefaler jeg sterkt at du begynner med hva du har/kan få kontroll på: Her og nå.

Det er min mening og mine tanker Du vil selv finne ut hva som passer for deg.

[Gjest]

Du skal ikke fortrenge noe som helst, men konfrontere dine egne tanker og erstatte de med nye. Når det gjelder slike destruktive tankemønstre, så synes jeg ikke jeg trenger å gjøre et dypdykk ned i alle tanker og følelser rundt dette. Fokuset vil bli for stort på det "syke". Les om kognitiv terapi og finn inspirasjon der i fra. Jobb med utgangspunkt i nåtiden, ikke fortiden. Det er nå du har makten selv, det er nåtiden og framtiden du kan forandre.

For noen hjelper det selvfølgelig med en viss grad av analyse av og fokus på hva som har skjedd før, men i bunn og grunn anbefaler jeg sterkt at du begynner med hva du har/kan få kontroll på: Her og nå.

Det er min mening og mine tanker Du vil selv finne ut hva som passer for deg.

Ja;) jeg vet jo selv at de gangene vi har god sex og jeg slapper av og lar ting skje, er jeg lykkelig i flere dager! Disse opplevelsene håper jeg å kunne ha mange av. Nye og gode erfaringer hjelper.

Ha en fin kveld!

[Gro Isachsen, Sexolog]

Bra du tar tak i problemene dine. De blir ofte tydeligere etter som spenningsnivået i et forhold blir mer normalt. Det er mange som surfer på lysten og spenningen som utløses av forelskelsen og dermed unngår å kjenne på vonde følelser fra tidligere erfaringer.

Din avesjon og ulyst er svært forståelig ut fra dine erfaringer. Du beskriver - på en svært god måte - reaksjonsmønstre svært mange av de som har blitt utsatt for langvarig press, har gått kraftig på akkord med egne grenser eller har opplevd seksuelle overgrep - ofte kjenner på.

Vanligvis er jo barns seksuelle lek positiv og en del av det å oppdage egen og andres kropp. Men det er mulig broren dins seksuelle lek gikk over dine grenser -– eller at den har brent seg fast, og ble forsterkes av en følelse av tabu eller skam rundt det som skjedde og en skamfølelse overfor sex generelt. Seksualiteten er på feil veier, også i barndommen, når det er mangel på gjensidighet i den seksualle aktiviteten. Det samme kan sies når den seksuelle aktiviteten er ulystbetont for den ene av partene.

Problemer med grensesetting er ofte et tilleggsproblem for de som har opplevd vrangsida av seksualiteten.

Anbefaler at du tar kontakt med en flink terapeut, fortrinnsvis en som driver med kognitiv terapi og jobber etter metoder for å snu negative tanker. Mulig du kan få kontakt med selvhjelpsgrupper. Noen blir flinkere til å si nei etter å ha deltatt i slike grupper. Om det finnes en sexolog i nærheten av der du bor kan slik terapi være hjelp for å finne tilbake sexlysten og få “hodet tilbake på kroppen” i erotiske situasjoner eller at du finner en terapeut som kan hjelpe deg med alle dine problemer.