Kurdisk kjæreste

[Gjest småforelsket]

Jeg har av en eller grunn en svakhet for mørke menn og nå har jeg truffet en kurder fra Irak som jeg er blitt noe småforelsket i.

Er litt skeptisk, med tanke på kulturforskjeller.

Har tidligere hatt et langvarig forhold til en araber, dette fungerte veldig bra og skulle ønske jeg kunne finne en av samme kaliber, men det er nå engang sånn at det kan være langt mellom de "beste" mennene.

Jeg ser jo og registerer at han nok kommer fra en litt annen kultur enn min tidligere arabiske venn, men ønsker å bli litt bedre kjent og se det an.

Jeg er 30 og han er 29 år og har bodd i Norge i 15 år.

Noen som har erfaring med kurdere og som vil fortelle litt?

[Morning Glory]

Jeg har en venninne som er sammen med en kurder, og det går veldig bra. Han kom til Norge for 18 år siden. Da var han 5-6 år. Jeg har veldig sansen for ham. Det eneste problemet venninnen min har nevnt, er at han ble gifteklar litt for fort, og at familien prater kurdisk når hun er på besøk.

[Gjest No way, never]

Det er langt mellom de beste mennene ja og å drive å rote i den gryta du driver med høyner ikke akkurat oddsene for å si det sånn

[Gjest småforelsket]

Jeg har en venninne som er sammen med en kurder, og det går veldig bra. Han kom til Norge for 18 år siden. Da var han 5-6 år. Jeg har veldig sansen for ham. Det eneste problemet venninnen min har nevnt, er at han ble gifteklar litt for fort, og at familien prater kurdisk når hun er på besøk.

Kjekt å høre at det også kan gå bra.

Har hørt veldig mye negativt om kurdere og jeg er da også blitt advart.

Det er greit det, man trenger ikke være totalt naiv heller, jeg vet det finnes mye dritt.

Ble også advart mot min tidligere venn og jeg var veldig forsiktig i begynnelsen. Men han var verdens snilleste menneske og til og med mine ihuga rasistiske foreldre ble sjarmert.

Blir spennende å se fremover hvordan dette utvikler seg. De er flinke til å bruke store ord og gi komplimenter, noe som lett kan blende hehe..

[Gjest småforelsket]

Det er langt mellom de beste mennene ja og å drive å rote i den gryta du driver med høyner ikke akkurat oddsene for å si det sånn

Nei, jeg er klar over det.

Men om man er så heldig at man finner en av de "beste", så ER man heldig.

En ting er at jeg liker mørke menn, en annen side ved dette er at jeg liker mye av tankegangen i kulturen også, når den blir praktisert på en oppriktig og god måte.

Jeg har opplevd det og jeg likte det.

[Gjest dype røtter]

Jeg hadde en gang en leieboer som var fra Irak. Han var veldig hyggelig og grei. Men en gang kom det til en konflikt fordi han ikke hadde betalt husleien. Han slo da etter meg, og måtte stagges av en kamerat. Jeg fikk senere vite (av noen som kjente til hans miljø) at de hadde en helt annen kultur når det gjaldt vold og kvinner. Noe som kunne komme til syne i konfliktsituasjoner.

Man skal ikke skjære alle over en kam. Men personlig ville jeg vært svært tilbakeholden med å gå inn i en kjæresterelasjon med noen som har vokst opp i tilknytning til en slik kultur. Selv om en mann på det bevisste plan kan ta avstand fra mye i sin kultur, kan det dukke opp på et mer ubevisst plan når en situasjon oppstår.

[Gjest No way, never]

Nei, jeg er klar over det.

Men om man er så heldig at man finner en av de "beste", så ER man heldig.

En ting er at jeg liker mørke menn, en annen side ved dette er at jeg liker mye av tankegangen i kulturen også, når den blir praktisert på en oppriktig og god måte.

Jeg har opplevd det og jeg likte det.

Mye av kulturen dems er jo ikke direkte kvinnevennlig ...... uansett hvor "vestlige" mange av de er så er kulturen dems slik, må kalle en spade for en spade.

Det er ditt valg uansett, men du spurte etter erfaringer, og de er ikke gode selv om ingen er selvopplevd, takk gud for det...

[Gjest småforelsket]

Jeg hadde en gang en leieboer som var fra Irak. Han var veldig hyggelig og grei. Men en gang kom det til en konflikt fordi han ikke hadde betalt husleien. Han slo da etter meg, og måtte stagges av en kamerat. Jeg fikk senere vite (av noen som kjente til hans miljø) at de hadde en helt annen kultur når det gjaldt vold og kvinner. Noe som kunne komme til syne i konfliktsituasjoner.

Man skal ikke skjære alle over en kam. Men personlig ville jeg vært svært tilbakeholden med å gå inn i en kjæresterelasjon med noen som har vokst opp i tilknytning til en slik kultur. Selv om en mann på det bevisste plan kan ta avstand fra mye i sin kultur, kan det dukke opp på et mer ubevisst plan når en situasjon oppstår.

Det er litt slik jeg også tenker.

Han er kanskje søt og snill nå, men når jeg er fanget, blir han kanskje til et monster. Det er nok av eksempler på det.

Derfor er jeg også litt tilbakeholden og skeptisk i første omgang.

Min arabiske eks f.eks ble jo slått av sin norske kone da de var gift. Jeg visste dette via bekjente, men det tok lang tid før han sa det til meg og han ba meg om aldri nevne det til noen.

For han var det så flaut og pinlig at han aldri kunne si det til sin familie eller venner, fordi det gikk på hans ære. De ville forventet av ham at han tok seg av dette problemet på en mer macho måte, altså banke henne ned i støvlene.

Han var ikke av det kaliberet, så han valgte å heller gå fra henne og heller pynte litt på hvorfor.

[Lotte :o)]

Aldri, aldri om jeg hadde innlatt meg på et forhold til en mann fra denne kulturen.

[Gjest aldri i verden!!]

ALDRI om jeg hadde innlatt meg i et slikt forhold !!

[Gjest katilina]

De kan være helt kjempesøte, helt til dere er gift og får unger. Da kommer hele kulturens holdninger til kvinner/menn fram. Jeg har venninner som har vært gift med menn fra tilsvarende kulturer, og det er bare helt tragisk, de er skilt nå heldigvis.

Jeg ville aldri!!!! latt meg falle for en slik mann. De kan være utmerkede mennesker, bare ikke som partnere, forskjellen er for stor. Og husk - de har fått det inn med morsmelken, det sitter der. De er gode til å varte opp en kvinne, men det snur når dere ev. gifter dere.

[Gjest elsker å lese skrøner]

Det er litt slik jeg også tenker.

Han er kanskje søt og snill nå, men når jeg er fanget, blir han kanskje til et monster. Det er nok av eksempler på det.

Derfor er jeg også litt tilbakeholden og skeptisk i første omgang.

Min arabiske eks f.eks ble jo slått av sin norske kone da de var gift. Jeg visste dette via bekjente, men det tok lang tid før han sa det til meg og han ba meg om aldri nevne det til noen.

For han var det så flaut og pinlig at han aldri kunne si det til sin familie eller venner, fordi det gikk på hans ære. De ville forventet av ham at han tok seg av dette problemet på en mer macho måte, altså banke henne ned i støvlene.

Han var ikke av det kaliberet, så han valgte å heller gå fra henne og heller pynte litt på hvorfor.

Litt av noen skrøner du lårer av deg her.. hehe

[Lillemus]

Jeg er like forutinntatt for fordømmende som de andre her - jeg hadde absolutt ikke innlatt meg med en mann med en slik kulturell bakgrunn!

[Gjest vil ikke i dag]

Jeg giftet meg med en mann av utenlandsk opprinnelse. Riktignok ikke kurder. Han er muslim. Og du verden hvor gentleman, galant, blid, høflig og hyggelig han var, helt til vi var gift. Fra da gikk det ikke lang tid før jeg ble banket, sparket og slått.

Vi fikk et barn sammen. Jeg flyttet fra han når barnet var 3 uker gammelt. Og du verden, alle de problemene jeg har hatt i ettertid unner jeg ikke engang min værste fiende. Det har vært mye trusler og elendighet.

Nei, ikke innled et forhold til en mann med en så forskjellig kultur som du har.

[Gjest småforelsket]

Jeg giftet meg med en mann av utenlandsk opprinnelse. Riktignok ikke kurder. Han er muslim. Og du verden hvor gentleman, galant, blid, høflig og hyggelig han var, helt til vi var gift. Fra da gikk det ikke lang tid før jeg ble banket, sparket og slått.

Vi fikk et barn sammen. Jeg flyttet fra han når barnet var 3 uker gammelt. Og du verden, alle de problemene jeg har hatt i ettertid unner jeg ikke engang min værste fiende. Det har vært mye trusler og elendighet.

Nei, ikke innled et forhold til en mann med en så forskjellig kultur som du har.

Det var trist å høre.

Jeg er selvfølgelig redd for å havne i en slik situasjon selv, har opplevd det før, men da med en norsk mann.

Det frister ikke for gjentakelse.

[Gjest mora2]

Ingen erfaring med kurdere.

Heldigvis vil jeg nesten si...Finn deg heller en solbrun nordmann ;0)

[Jølsen]

Jeg er like forutinntatt for fordømmende som de andre her - jeg hadde absolutt ikke innlatt meg med en mann med en slik kulturell bakgrunn!

Du er selvsagt mye bedre enn dem, ikkesant?

[Jølsen]

Nei, jeg er klar over det.

Men om man er så heldig at man finner en av de "beste", så ER man heldig.

En ting er at jeg liker mørke menn, en annen side ved dette er at jeg liker mye av tankegangen i kulturen også, når den blir praktisert på en oppriktig og god måte.

Jeg har opplevd det og jeg likte det.

Det kan jeg forstå. Det er veldig mye fra den kulturen som lærer å sette mer pris på hverandre enn i det kalde Norge. Særlig nestekjærligheten, som du kanskje referrerer til, er selvsagt mye varmere og mer nær enn her.

[Lillemus]

Du er selvsagt mye bedre enn dem, ikkesant?

Det har jeg da ikke sagt, vi er bare veldig forskjellige.

[Gjest småforelsket]

Det kan jeg forstå. Det er veldig mye fra den kulturen som lærer å sette mer pris på hverandre enn i det kalde Norge. Særlig nestekjærligheten, som du kanskje referrerer til, er selvsagt mye varmere og mer nær enn her.

Jeg er tildels tiltrukket av familiestrukturen, man er liksom aldri alene. Stiller alltid opp for hverandre.

I tillegg så liker jeg at kjønnsrollene er litt mer definerte, altså kvinner er kvinner og menn er menn.

Dette er noe jeg savner i den norske kulturen.

Og jeg liker den gjestfriheten og varmen og uhøytideligheten som er tilstede når man er gjest eller vert.

Jeg liker at man ikke er nødt for å drikke alkohol for å kunne slå seg løs og danse og synge.

Det er masse jeg liker egentlig og som jeg savner i den norske kulturen.

Samtidig er det ikke til å stikke under en stol en det er en god del som drar med seg mye negativ kultur også. Og jeg ønsker ikke å bli involvert i den.

Jeg har et stort nettverk av muslimske venner, både enslige og par. Jeg trives veldig godt i slikt selskap og jeg får jo litt innblikk i hvordan ting fungerer. Men dette er jo da hovedsaklig arabere fra Egypt og Libanon og det er relativt godt utdannede mennesker.

Har ikke særlig kjennskap til kurdere fra før, annet en det jeg har lest og hørt. Og det er ikke mye positivt.