Irritabel

[Gjest]

Er ganske irritabel for tiden, og det beklager jeg. Til alle jeg rammer. Jeg er en drittsekk.

[Gjest xbellax]

Det er veldig mye "meg og mitt" med deg, jeg hadde også blitt syk om jeg hadde brukt såpass mye tid på å gruble som det du gjør. Dersom man lever som en eremitt og graver seg ned i sykdomstanker ber du om å ikke bli bedre.

Jeg skjønner du har det helt jævelig, men du virker sannelig min hatt ikke det grann intr i å gjøre noe med saken selv. Du fortsetter som før. Det virker på meg som om du er mer intr i oppmerksomhet enn å faktisk lytte til alle de rådene som er blitt skrevet, og erfaringene fra andre brukere og nhd som er blitt delt med deg.

Dersom det er et slikt liv du ønsker så for all del... men om du virkelig vil noe mer og er lei av å ha det slik, så gjør noe.

Du skriver at du ikke orker, og som jeg sier - jeg forstår du er syk og jeg forstår kreftene og energien ikke er 100%. Men, du kan gjøre _noe_. Alle, også psykisk syke kan gjøre _noe_. Kom deg ut, bruk kroppen din, om det er i 30 min er det flott, om det er 2 timer er det suverent, bare gjør _noe_.

Alle disse endeløse tankene du har trenger motvekt, du må finne noe.. en bok, en film, en hobby(nei ikke kun dol), som gir deg noe positivt, noe som gir det friske i deg påfyll og næring. For nå laller og surrer du deg vel bra inn i alt som har med sykdom å gjøre. Det som tilslutt skjer er at du vil oppleve at du kun består av sykdom, hele din identitet vil være "pasient". Og selv om det kan være rimelig behagelig å få oppmerksomhet og omsorg som "syk" så blir livet fattig og innholdsløst i lengden.

Du har trolig en alvorlig sykdom, det fritar deg ikke for å gi faen i alt. Du skriver "Jeg er en drittsekk", jeg kjenner deg ikke så hvor vidt du er en drittsekk eller ei kan jeg ikke uttale meg om, men slik du fremstår på forum virker du mer som alvorlig syk. Jeg ser ensomheten din, desperasjonen, fortvilelsen, og det gjør vondt å lese hvor smertefullt du har det. Du er, tross din lidelse, i aller høyeste grad sjef over ditt eget liv. Du kan ta fatt i det, forsøke å skape noe meningsfullt, gjøre noe produktivt, og jeg snakker ikke om å redde verden jeg snakker om de små tingene i hverdagen som rutine og stabilitet.

Lytt, tenk etter, og ta det til deg.

Jeg håper du får en bedre dag i dag SMIR.

[Persille1365381127]

Det er veldig mye "meg og mitt" med deg, jeg hadde også blitt syk om jeg hadde brukt såpass mye tid på å gruble som det du gjør. Dersom man lever som en eremitt og graver seg ned i sykdomstanker ber du om å ikke bli bedre.

Jeg skjønner du har det helt jævelig, men du virker sannelig min hatt ikke det grann intr i å gjøre noe med saken selv. Du fortsetter som før. Det virker på meg som om du er mer intr i oppmerksomhet enn å faktisk lytte til alle de rådene som er blitt skrevet, og erfaringene fra andre brukere og nhd som er blitt delt med deg.

Dersom det er et slikt liv du ønsker så for all del... men om du virkelig vil noe mer og er lei av å ha det slik, så gjør noe.

Du skriver at du ikke orker, og som jeg sier - jeg forstår du er syk og jeg forstår kreftene og energien ikke er 100%. Men, du kan gjøre _noe_. Alle, også psykisk syke kan gjøre _noe_. Kom deg ut, bruk kroppen din, om det er i 30 min er det flott, om det er 2 timer er det suverent, bare gjør _noe_.

Alle disse endeløse tankene du har trenger motvekt, du må finne noe.. en bok, en film, en hobby(nei ikke kun dol), som gir deg noe positivt, noe som gir det friske i deg påfyll og næring. For nå laller og surrer du deg vel bra inn i alt som har med sykdom å gjøre. Det som tilslutt skjer er at du vil oppleve at du kun består av sykdom, hele din identitet vil være "pasient". Og selv om det kan være rimelig behagelig å få oppmerksomhet og omsorg som "syk" så blir livet fattig og innholdsløst i lengden.

Du har trolig en alvorlig sykdom, det fritar deg ikke for å gi faen i alt. Du skriver "Jeg er en drittsekk", jeg kjenner deg ikke så hvor vidt du er en drittsekk eller ei kan jeg ikke uttale meg om, men slik du fremstår på forum virker du mer som alvorlig syk. Jeg ser ensomheten din, desperasjonen, fortvilelsen, og det gjør vondt å lese hvor smertefullt du har det. Du er, tross din lidelse, i aller høyeste grad sjef over ditt eget liv. Du kan ta fatt i det, forsøke å skape noe meningsfullt, gjøre noe produktivt, og jeg snakker ikke om å redde verden jeg snakker om de små tingene i hverdagen som rutine og stabilitet.

Lytt, tenk etter, og ta det til deg.

Jeg håper du får en bedre dag i dag SMIR.

Veldig bra og konstruktivt svar