Dokumentar om barn og psykatri medisiner

[Miamarian]

http://www.pbs.org/wgbh/pages/frontline/medicatedchild/view/main.html

In The Medicated Child, FRONTLINE producer Marcela Gaviria confronts psychiatrists, researchers and government regulators about the risks, benefits and many questions surrounding prescription drugs for troubled children. The biggest current controversy surrounds the diagnosis of bipolar disorder. Formerly called manic depression, bipolar disorder was long believed to exist only in adults. But in the mid-1990s, bipolar in children began to be diagnosed at much higher rates, sometimes in kids as young as 4 years old. "The rates of bipolar diagnoses in children have increased markedly in many communities over the last five to seven years," says Dr. Steven Hyman, a former director of the National Institute of Mental Health. "I think the real question is, are those diagnoses right? And in truth, I don't think we yet know the answer."

[Gjest fnugget]

Jeg så et innslag på 60 minutes angående det. Og det kom frem at diagnosekriteriene for voksne blir brukt på barn og at det ikke egentlig finnes noen kriterier for å diagnostisere barn som bipolare.

Det virker nesten litt sånn som å stikke fingeren i været og anslå hvor vinden blåser. Tilfeldig.

Tror det egentlig råder en slags oppfatning om at de barn (og voksne) som aviker litt fra "normalen" må ha en sykdom. Det er vel ikke alltid sånn og normalitet er jo veldig kulturelt betinget. ADHD og bipolaritet har blitt motediagnoser. I Hollywood er det til og med litt "in" å være bipolar.

Hva gjør det med barn og voksne å bli definert som syk/ ha en psykiatrisk diagnose er et annet spørsmål. Jeg mener at det ikke skal settes diagnose på noen om det ikke _absolutt_ er nødvendig.

I det programmet jeg så (60 min) så var det en mor som sitter i fengsel dømt for å ha drept sitt barn. Legen skrev ut sjokkerende mengder medisiner til barnet fordi hun trodde hun var bipolar. Moren fulgte ikke doseringene og en morgen fant hun datteren død.

Dette må jo være et varsku om at det å sykeliggjøre mennesker og barn har tatt litt av, etter min mening. I en verden hvor "alle" skal være vellykkde, så er det lett å medisinere bort det som ansees som unormalt. Det er det letteste.

Jeg tror at trygge og forutsigbare rammer og grenser, riktig mat og balanse mellom hvilke og aktivitet kan forebygge "urolige" barn. Det kan jo også være at mange barn reagerer på samfunnet slik det har blitt; det jaget etter vellykkethet, press og lite toleranse for avik og dermed ikke blir avbalanserte individ som blir sterke nok til å godta seg selv på godt og vondt.