usikker og redd

[wester]

Sommerferie...på tirsdag flytter jeg til en annen by sammen med en venninne. Skjønner ikke hva som skjer med meg- jeg gleder meg ikke lenger selv om jeg har all verdens grunn til å glede meg masse! Sannheten er at jeg er redd! Er så redd for at alt skal gå galt, at jeg kanskje ikke greier jobben, at jeg ikke orker noenting og at jeg ikke får noen venner! Tenk om jeg bare isolerer meg helt, stenger meg inne med all selvforakten og hatet mot meg selv... er så redd for at det skal gå helt galt! Skal jeg fortsette sånn som nå så går det bare ikke! Med faste og overspising med oppkast og hele dette helvetet som styrer meg fullstendig! Det er vel naivt å tro at alt skal gå over når jeg flytter, selv om jeg jo vet hva slags liv jeg egentlig har- det er bare det evige jaget etter å gå ned i vekt som driver meg videre. Men hvordan skal det gå?! Når jeg er så sliten og utmattet at jeg sovnet på eksamen... flaut! Hvordan skal jeg da klare en stessende jobb?! Har fått beskjed av legen om at jeg må fortsette med timer når jeg flytter fordi jeg bruker fontex og for videre "observasjon". Liker ikke at jeg må bytte lege, vet ikke om jeg kommer til å fortelle noe til en helt "ny" person, blir vel til at jeg ikke går til noen... typisk meg. Jeg er bare så forferdelig usikker og redd for at alt bare blir verre, at det vonde i meg, det som hater kroppen min så inderlig, at det skal få ta helt kontrollen nå som jeg skal "starte på nytt"... hvordan det blir med maten og sånn nå som mamma ikke er der å maser om at jeg skal spise. Dette ble litt rotete... men er det noen av dere andre som har vært/er i samme situasjon? (hvis noen skjønner hva jeg mener da, kanskje jeg bare er pessimistisk, men jeg VIL jo så gjerne at det skal gå bra!!) Vil gjerne høre om andre med sf som har flyttet hjemmefra og om det har forandret noe...

God sommer alle sammen! klemmer fra

[Gjest engelen]

Du er heldig som er klar over din egen situasjon.. Jeg skjønner at du er redd og usikker, men prøv å snu tankegangen til det positive! Jeg vet det ikke er enkelt, men prøv! Bare man tenker positivt og gleder seg, hjlper det med en gang! Og du har jo venninnen din med deg! Fortell henne hva du tenkr, og jeg vil også råde deg til å ta imot hjelp der også! Tenk at dette skal jeg greie, sf`en må ikke ødelegge for deg!! Prøv å godta deg selv for den du er, ta kontakt med andre-ikke isoler deg! Det er bare dumt!! Håper det går bra for deg!!

*klem* fra

[Laila Sundgot Schneider, Lege]

Kjære wester! En kan nok ikke "flytte fra " en spiseforstyrrelse, men det betyr ikke at ting ikke kan bli bedre. Du bekymrer deg på flere områder for det som skal komme. Jeg vil råde deg til å få kontakt med en lege relativt raskt når du kommer til den nye byen. Da vil du i alle fall ha en person som du vet du kan snakke med, søke hjelp hos dersom ting blir for vanskelige for deg. Da du nå står på Fontex er vel meningen at du skal fortsette med medikamentell behandling videre. Be legen som du går hos nå om å skrive et brev/sende kopi av din journal til den legen som du får i den nye byen. Da vet den nye legen det han/hun bør vite om deg før du kommer til første time. Du ønskes lykke til med flyttingen og alt det nye som venter deg!