Når blir man voksen?

[Morning Glory]

Jeg har tenkt på dette en del i det siste. Når blir man egentlig voksen? Når man blir 18 år? Når man blir gift? Når man får barn? Når blir en gutt en mann? Jeg vil ikke kalle en 20 år gammel gutt en mann... Eller en 25 år gammel jente en dame. Det virker som om noen aldri blir voksne. Når følte du at du var voksen? Hva skal til for at du ser på en person som voksen?

[Gjest What's the story?]

Jeg har tenkt nøyaktig det samme i dag! Så jeg har ikke noe svar for min egen del, men regner med du får "når jeg fikk barn" og "når jeg ble økonomisk uavhengig"-svar.

[Glimtipper]

Jeg har barn og har bodd for meg selv stort sett de siste syv årene. Jeg er på min andre samboer og har vært forlovet tidligere. Jeg er 25 år gammel.

Allikevel rødmer jeg om noen kaller meg "kvinne"

[Gjest mallet]

Jeg er ikke sikker på nøyaktig når det skjedde, men det var da jeg var ferdig å studere, og innså at nå er jeg en del av "voksenlivet" og har det hele og fulle ansvar for mitt eget liv. Jeg var vel ca 25-26. Nå har jeg barn og hus og gjeld og jobb og alt som hører med, og føler meg definitivt voksen

[Søssa]

Jeg spurte nabogutten om dette en gang, han var vel fem-seks år den gangen kanskje. Når blir egentlig en gutt en mann?

"Når de blir 16 og får eple i halsen", sa han og var skråsikker i sin sak.

[Morning Glory]

Jeg spurte nabogutten om dette en gang, han var vel fem-seks år den gangen kanskje. Når blir egentlig en gutt en mann?

"Når de blir 16 og får eple i halsen", sa han og var skråsikker i sin sak.

Haha! Husker at jeg trodde at de som gikk på gymnaset hadde barn og mann da jeg var liten:)

[Lillemus]

Godt spørsmål. Jeg blir snart 40, har to barn, særboer, leilighet, jobb og gjeld. Men føler jeg meg voksen? Nah... ) Føler meg som en ungjente fremdeles jeg. Skjønt i forhold til dagens 17-åringer føler jeg meg enkstremt gammel og satt...

[Gjest Kayia]

I mitt hode er man voksen når man tar ansvar for seg (og evt sine) - og det betyr overhodet ikke at man har blitt 'satt'.

Har vært voksen lenge jeg, men satt blir jeg nok aldri - håper jeg.

[bustebeisa]

Da jeg var 6, ble jeg tante. Min søster bodde hjemme, så jeg var rundt henne hele tiden. Stolt som bare det.

Da jeg var 10, døde mamma. Pappa var alkoholiker og ting var som de var.

Da jeg var 16 flyttet jeg ut. Hus hadde jeg stelt på best mulig måte lenge, så overgangen var ikke stor.

Da jeg var 18, ble jeg mamma.

Da jeg var 19, døde pappa.

Da jeg var 21 kom jente nummer to,

Litt før jeg fylte 25 kom "angsten" for å bli gammel, kjedelig og satt. :-) Hadde en følelse av at når man runder 25, så skal man liksom være så etablert. :-)

På noen områder i livet ble jeg voksen tidlig. Med ansvar i forhold til niesa som skulle i barnehage, middager som skulle lages og hus som skulle holdes i stand.

På andre områder er jeg fremdeles ikke voksen.

Av og til føler jeg meg som ei gammel dame på godt over 90. Full av visdom og mange erfaringer. På noen områder føler jeg meg som de 34 jeg er. Og på enkelte områder, er jeg fremdeles 14 år og nyforelsket. :-)

[Gjest]

jeg har blitt fortalt siden jeg var liten at man er ikke voksen før man tør å være barnslig.

[Gjest eldre dame]

Når man betaler nrk-lisensen sjøl

[Gjest Ulvinnen]

Da jeg var 6, ble jeg tante. Min søster bodde hjemme, så jeg var rundt henne hele tiden. Stolt som bare det.

Da jeg var 10, døde mamma. Pappa var alkoholiker og ting var som de var.

Da jeg var 16 flyttet jeg ut. Hus hadde jeg stelt på best mulig måte lenge, så overgangen var ikke stor.

Da jeg var 18, ble jeg mamma.

Da jeg var 19, døde pappa.

Da jeg var 21 kom jente nummer to,

Litt før jeg fylte 25 kom "angsten" for å bli gammel, kjedelig og satt. :-) Hadde en følelse av at når man runder 25, så skal man liksom være så etablert. :-)

På noen områder i livet ble jeg voksen tidlig. Med ansvar i forhold til niesa som skulle i barnehage, middager som skulle lages og hus som skulle holdes i stand.

På andre områder er jeg fremdeles ikke voksen.

Av og til føler jeg meg som ei gammel dame på godt over 90. Full av visdom og mange erfaringer. På noen områder føler jeg meg som de 34 jeg er. Og på enkelte områder, er jeg fremdeles 14 år og nyforelsket. :-)

Skal si du har hatt en tøff oppvekst! Føler du at du har gått glipp av en barndom?

[Aliza1365380759]

I følge min nevø er det et svært komplisert svar på det - man er ikke voksen før man får barn, eller passerer 30 år, men jeg (som er snart 23) blir ikke voksen selv om jeg får barn, fordi jeg ennå er lita nok til at jeg synes det er gøy å hoppe på trampoline og ha snøballkrig. Men, jeg er likevel stor nok til at jeg kan bestemme ting, sånn som voksne gjør, for eksempel er jeg stor nok til å bestemme at vi kjører til butikken og kjøper is, noe som jo er veldig praktisk. Tror konklusjonen er: man er voksen av og til, og ikke-voksen av og til

[Gjest Elextra]

Jeg synes man blir voksen i det man flytter hjemmefra. Selvfølgelig er mange 'voksne' mentalt først langt senere, men når man er ansvarlig for eget bo, synes jeg man kan regnes som voksen.

Er man 19 eller 20 og fortsatt bor hjemme hos mor og far, må man i stor grad innordne seg de voksnes regler, og jeg synes ikke man regnes som voksen selv.

[Gjest Geir]

Da jeg var 6, ble jeg tante. Min søster bodde hjemme, så jeg var rundt henne hele tiden. Stolt som bare det.

Da jeg var 10, døde mamma. Pappa var alkoholiker og ting var som de var.

Da jeg var 16 flyttet jeg ut. Hus hadde jeg stelt på best mulig måte lenge, så overgangen var ikke stor.

Da jeg var 18, ble jeg mamma.

Da jeg var 19, døde pappa.

Da jeg var 21 kom jente nummer to,

Litt før jeg fylte 25 kom "angsten" for å bli gammel, kjedelig og satt. :-) Hadde en følelse av at når man runder 25, så skal man liksom være så etablert. :-)

På noen områder i livet ble jeg voksen tidlig. Med ansvar i forhold til niesa som skulle i barnehage, middager som skulle lages og hus som skulle holdes i stand.

På andre områder er jeg fremdeles ikke voksen.

Av og til føler jeg meg som ei gammel dame på godt over 90. Full av visdom og mange erfaringer. På noen områder føler jeg meg som de 34 jeg er. Og på enkelte områder, er jeg fremdeles 14 år og nyforelsket. :-)

Da har du fått nok nedturer, og fortjener å leve resten av livet på "rosa skyer"...

[nick]

Veldig godt spørsmål! Nå måtte jeg tenke litt, og det er ikke så ofte i DOL sammenheng.

Fysiologisk, samfunnsmessig eller i eget hode? Den første er grei nok, når man er ferdig med puberteten. Den andre, sånn cirka når man er etablert med jobb? Etablert med familie?

Den siste sliter jeg mere med. Jeg dro hjemmefra da jeg var 17. Jeg har stått på egne ben siden, men voksen var jeg ikke. Jeg fikk jobb og familie. Voksen ble jeg ikke. Foreldrene mine døde. Det var et ganske stort steg i retning voksenlivet. Jeg var ikke noens barn lengre. Men jeg ble ikke voksen av det heller.

Det er i grunn der jeg er i dag. Jeg har ganske mye ansvar ifm jobben, og der må jeg ta på meg voksenmaska. Det er forventet, men jeg treffer andre "unger" der også. Det har med innstilling å gjøre, og jeg har kommet så langt at jeg definerer voksne som de som ikke lever lenger. De bare gjør saker, uten entusiasme, og alltid meg en klage på lur. Der er en typisk voksen. Det har fint lite med alder å gjøre.

Jeg håper jeg aldri blir voksen, selv om det kan holde hardt av og til.

[Gjest mora2]

Jeg tror aldri vi blir voksne..

Jeg vil ikke bli voksen, det ser så kjipt ut.. ;0)

Man er da ikke gamlere enn man føler seg!

[bustebeisa]

Skal si du har hatt en tøff oppvekst! Føler du at du har gått glipp av en barndom?

På enkelte områder har jeg gått glipp av en del av barndommen. Og kanskje spesielt ungdommen.

Men samtidig, det er oppveksten min som har formet meg til den jeg er i dag. På godt og vondt. :-)

[bustebeisa]

Da har du fått nok nedturer, og fortjener å leve resten av livet på "rosa skyer"...

Jeg lever hvertfall i ei rosa boble om dagen. :-)

Og har mye å være takknemlig for. :-)

[Gjest Ulvinnen]

På enkelte områder har jeg gått glipp av en del av barndommen. Og kanskje spesielt ungdommen.

Men samtidig, det er oppveksten min som har formet meg til den jeg er i dag. På godt og vondt. :-)

Jeg vet ikke hvordan du er (har ikke lagt merke til nicket før nå), men du må være/har blitt veldig sterk når du har taklet en sånn oppvekst.

Ønsker deg alt godt fremover, det fortjener du!