Få etterbetalt ung rehabiliteringstillegg?

[Gjest cooco]

I 2005/ 2006 gikk jeg en periode på rehabiliteringspenger. Jeg fikk den ordinære ytelsen på 1,8G. Nå i ettertid har jeg fått vite at om man blir syk før fylte 26 år, har man krav på 2,4G. Jeg kan dokumentere at jeg ble syk før fylte 26 år. Kan jeg sette frem krav om å få utbetalt mellomlegget som jeg har regnet ut blir ca. 24000 kroner? Eller er det for sent? Jeg fikk aldri beskjed om at reglene var slik. Hverken legen eller trygdekontoret informerte meg om det.

[Gjest travelt]

Nå trodde vel jeg at de ektra utbetalingene som dere helt unge får, bare gjaldt ved ung ufør, og ikke rehabiliteringspenger.

Men ingen ting forbauser meg.

Det er jo helt høl i huet, og anta at en på 28 år trenger mindre å leve for enn en på 26 år.

Logikken her, er jo at de som blir ufør, før fylte 26 år, skal få kompensasjon for tapt arbeidfortjeneste.

Som sagt at dette også gjelder ved rehabilitering er nytt for meg. Men så lenge reglene er slik, er det bare å stå på. Jeg hadde også krevd etterbetaling hvis det var meg det gjaldt.

Lykke til

[Gjest tralallalla]

Dette tror jeg gjelder kun hvis du ble uføretrygdet før fylte 26

[Gjest cooco]

Nå trodde vel jeg at de ektra utbetalingene som dere helt unge får, bare gjaldt ved ung ufør, og ikke rehabiliteringspenger.

Men ingen ting forbauser meg.

Det er jo helt høl i huet, og anta at en på 28 år trenger mindre å leve for enn en på 26 år.

Logikken her, er jo at de som blir ufør, før fylte 26 år, skal få kompensasjon for tapt arbeidfortjeneste.

Som sagt at dette også gjelder ved rehabilitering er nytt for meg. Men så lenge reglene er slik, er det bare å stå på. Jeg hadde også krevd etterbetaling hvis det var meg det gjaldt.

Lykke til

Takker for svar. Jeg spurte på Trygdekontoret i dag. De sa at det skal mer til å få innvilget ungdomstillegget på rehabiliteringspenger enn på uførestønad. Jeg forstår ikke hvorfor. Reglene ser ganske like ut.

Jeg fikk vite at jeg kan søke om å få etterbetalt tillegget, men at sykdommen før fylte 26 år måtte være svært alvorlig hvis jeg skulle få det gjennom.

I min situasjon er det slik at jeg har vært syk helt siden tenårene. Dette har resultert i avbrutte studier, økonomiske tap og store helseplager. Jeg var innom legen med problemene mine i 18 års alderen. Men jeg skammet meg så voldsomt at det ble med den ene gangen. Jeg gikk til psykolog noen få ganger, men jeg fant ikke tonen med psykologen, og trodde dermed det var meg det var noe galt med. Jeg kunne ikke snakke med foreldrene mine om problemene mine. I ettertid er jeg bitter over at foreldrene mine ikke reagerte da jeg som 17 åring utviklet anoreksi.Men det er dessverre lite å gjøre med det nå.

Som 25 åring var situasjonen uutholdelig, og jeg fikk endelig hjelp. Jeg har etter det gått jevnlig til psykolog, og også hatt et opphold på psykiatrisk dagpost. Dessverre fikk jeg hjelp altfor sent, og jeg er redd jeg aldri blir frisk. Jeg har diagnosene bulimi, emosjonell ustabil personlighetsforstyrrelse og tilbakevendende depresjoner. Jeg har aleneansvar for tre barn, og økonomien med overgangsstønad og lave barnebidrag er svært stram.

Jeg ønsker på sikt å komme meg ut i jobb. Men på nåværende tidspunkt er jeg ikke frisk nok.

[Gjest Liten løve]

Takker for svar. Jeg spurte på Trygdekontoret i dag. De sa at det skal mer til å få innvilget ungdomstillegget på rehabiliteringspenger enn på uførestønad. Jeg forstår ikke hvorfor. Reglene ser ganske like ut.

Jeg fikk vite at jeg kan søke om å få etterbetalt tillegget, men at sykdommen før fylte 26 år måtte være svært alvorlig hvis jeg skulle få det gjennom.

I min situasjon er det slik at jeg har vært syk helt siden tenårene. Dette har resultert i avbrutte studier, økonomiske tap og store helseplager. Jeg var innom legen med problemene mine i 18 års alderen. Men jeg skammet meg så voldsomt at det ble med den ene gangen. Jeg gikk til psykolog noen få ganger, men jeg fant ikke tonen med psykologen, og trodde dermed det var meg det var noe galt med. Jeg kunne ikke snakke med foreldrene mine om problemene mine. I ettertid er jeg bitter over at foreldrene mine ikke reagerte da jeg som 17 åring utviklet anoreksi.Men det er dessverre lite å gjøre med det nå.

Som 25 åring var situasjonen uutholdelig, og jeg fikk endelig hjelp. Jeg har etter det gått jevnlig til psykolog, og også hatt et opphold på psykiatrisk dagpost. Dessverre fikk jeg hjelp altfor sent, og jeg er redd jeg aldri blir frisk. Jeg har diagnosene bulimi, emosjonell ustabil personlighetsforstyrrelse og tilbakevendende depresjoner. Jeg har aleneansvar for tre barn, og økonomien med overgangsstønad og lave barnebidrag er svært stram.

Jeg ønsker på sikt å komme meg ut i jobb. Men på nåværende tidspunkt er jeg ikke frisk nok.

Vil bare si at slik som jeg har forstått det er det svært strengt. Fastlegen min har vært rådgivende trygdelege og hun sier at for å få tilkjent særtillegget skal sykdommen være så alvorlig at det kan sidestilles med det å være født ufør og aldri ha en mulighet til å komme seg i jobb. Hun sier at det er ikke det som står i lovteksten, men at det i praksis er slik de gjør vurderingene sine.

Har selv en sak inne der de skal vurdere om jeg oppfyller kravene til særtillegg for ung ufør. Midlertidig ufør har jeg allerede fått tilkjent.

I mitt tilfelle står det i mine papirer til Nav at jeg har hatt relasjonsskader fra før skolealder, at jeg har vært deprimert siden tidlig ungdomsalder og at jeg har vært svært syk siden jeg var 18 år. Jeg har en PTSD diagnose og en Biploar I lidelse i tillegg til en personlighetsmessig sårbahet for depresjoner.

Jeg har gått i behandlin 2 ganger pr uke i åtte år og har over 40 planlagte innleggelser bak meg. I tillegg har jeg prøvd alt av behandling. inkuldert ect. Og min sak er visst et tvilstilfelle... Har ventet i åtte måneder på svar. Nå er svarfristen overskridet og venter svaret snarest. Har også vanskelig økonomi..