Sosial angst

[Gjest rona]

Jeg har sosial angst, og trenger hjelp.

Har aldri vært i kontakt med noen lege før, og heller aldri gått på medisiner.

Bør jeg kontakte psykolog direkte eller holder det med alm.lege.

Er det ikke veldig dyrt hvis jeg går direkte til psykolog?

Bør jeg kanskje bli henvist av en vanlig lege?

Og til de andre som har dette problemet, er det noen som har blitt frisk etter denne behandlingen de gir.?

Jeg tenker da på dette med kognitiv terapi og bruk av seroxat.

Hvis jeg ikke får hjelp, og fungere bedre, er jeg iallefall nødt til å slutte i jobb, der dette problemet er så stort at det tar kreftene fra meg.

Noen med erfaring fra terapien?

Hvordan fungerer dette i praksis?

[forvirrra]

Heisann rona!

Jeg har ikke så veldig mye kunnskap på dette område, har nettopp fått stilt denne diagonosen selv. Har i mange år slitt med å fungere følelsesmessig og sosialt, og tok for en måneds tid siden mot til meg og oppsøkte allmenlegen min. Han har nå kontaktet en psykolog. Jeg fikk medikamenter og legen min skal følge meg opp før jeg får time til psykolog og under behandlingene der. Jeg er i likhet med deg veldig usikker på hvordan behandlingen foregår og om jeg noen sinne vil bli frisk. Jeg anbefaler deg uansett til å kontakte din allmenlege. Vet at det er et tungt skritt å ta. Når man har sosial angst er vel som regel det å ta en telefon til legekontoret et mareritt(var iallefall det for meg). Ønsker deg lykke til og håper du klarer å oppsøke hjelp!

Mvh

[rodell]

Du bør gå til lege, og få henvisning til psykolog, psykiater, eller psykiatrisk poliklinikk. Hvis du da finner en psykolog med avtale med kommunen, så betaler du bare egenandel inntil du får frikort (inntil ca. 1400,- pr. år). Hvis du går til en psykolog uten avtale, blir det veldig(!) dyrt.

Om man blir frisk? Det er nok individuellt hvor bra man kan bli, og hvor fort det går. Men ut fra egne erfaringer, så blir man absolutt bedre hvis man bruker kognitiv terapi, eksponeringsterapi, og kanskje får litt hjelp av medisiner. Men man må ta tiden til hjelp. Man blir ikke bra over natta. Etterhvert som man begynner å jobbe med problemet, så kommer bedringen "snikende" og du blir plutselig klar over at ting går lettere.

Den kognitive terapien er viktig, dvs. endring av tankemønstrene. Man har visstnok funnet ut at eksponeringsterapi ikke fungerer bra alene på nettop sosial angst. Men sammen med kognitive metoder fungerer det. Det har jeg opplevd selv.

Lykke til!

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Vil bare bekrefte det rodell skriver. Det er helt sammenfallende med mitt syn.

[Gjest rona]

Heisann rona!

Jeg har ikke så veldig mye kunnskap på dette område, har nettopp fått stilt denne diagonosen selv. Har i mange år slitt med å fungere følelsesmessig og sosialt, og tok for en måneds tid siden mot til meg og oppsøkte allmenlegen min. Han har nå kontaktet en psykolog. Jeg fikk medikamenter og legen min skal følge meg opp før jeg får time til psykolog og under behandlingene der. Jeg er i likhet med deg veldig usikker på hvordan behandlingen foregår og om jeg noen sinne vil bli frisk. Jeg anbefaler deg uansett til å kontakte din allmenlege. Vet at det er et tungt skritt å ta. Når man har sosial angst er vel som regel det å ta en telefon til legekontoret et mareritt(var iallefall det for meg). Ønsker deg lykke til og håper du klarer å oppsøke hjelp!

Mvh

Takk for svar.jeg skjønner at sosial angst kan utarte seg på flere måter.

har lest litt om definisjoner på det, og funnet ut at det må være det jeg lider av, eller kanskje rettere sagt sosial fobi.

Når det gjelder å snakke i tlf.,eller gå ut å treffe folk, snakke med bekjente og ikke bekjente, så er det ikke et problem for meg.

Min sosiale fobi består av å komme i sentrum for oppmerksomhet.Når det gjelder å prestere noe for andre, da flere enn en person .Da får jeg sterke kroppslige reaksjoner, og jeg kan gå i lang tid i forveien å grue meg.

Å holde en tale i en liten eller en stor forsamling kan jeg bare glemme.

I min jobb må jeg stå frem for andre, og hele dagen går med til å grue meg. Jeg bruker så mye krefter og tid på å tenke på det at jeg blir utslitt.

Det er angsten for at andre skal se at jeg har problemer med det.

Jeg ser jo at de fleste presterer det samme helt problemfritt, menst det for meg er et mareritt.

Som sagt så gjelder dette ikke å snakke i tlf. eller på tomannshånd.

Jo flere som hører på meg jo værre er det.

Jeg har ikke den type angst som å gå i butikken eller på trikken o.l, men altså det å være i sentrum for andres oppmersksomhet.

Kan dette være sosial angst?

[rodell]

Takk for svar.jeg skjønner at sosial angst kan utarte seg på flere måter.

har lest litt om definisjoner på det, og funnet ut at det må være det jeg lider av, eller kanskje rettere sagt sosial fobi.

Når det gjelder å snakke i tlf.,eller gå ut å treffe folk, snakke med bekjente og ikke bekjente, så er det ikke et problem for meg.

Min sosiale fobi består av å komme i sentrum for oppmerksomhet.Når det gjelder å prestere noe for andre, da flere enn en person .Da får jeg sterke kroppslige reaksjoner, og jeg kan gå i lang tid i forveien å grue meg.

Å holde en tale i en liten eller en stor forsamling kan jeg bare glemme.

I min jobb må jeg stå frem for andre, og hele dagen går med til å grue meg. Jeg bruker så mye krefter og tid på å tenke på det at jeg blir utslitt.

Det er angsten for at andre skal se at jeg har problemer med det.

Jeg ser jo at de fleste presterer det samme helt problemfritt, menst det for meg er et mareritt.

Som sagt så gjelder dette ikke å snakke i tlf. eller på tomannshånd.

Jo flere som hører på meg jo værre er det.

Jeg har ikke den type angst som å gå i butikken eller på trikken o.l, men altså det å være i sentrum for andres oppmersksomhet.

Kan dette være sosial angst?

Sosial angst kan arte seg på mange forskjellige måter. Men den "formelle definisjonen" går på akkurat det at man ikke greier situasjoner der man blir vurdert av andre (eller rettere sagt TROR man blir vurdert av andre).

Ta tak i det, og prøv å få hjelp til å gjøre noe med det. Det er mulig!

Hilsen