Voldsoffererstatning

[tvilling75]

Jeg har akkurat sendt inn 2 søknader om voldsoffererstatning. Er det noen her som har gjort det og vil fortelle litt om det?

Må innrømme jeg er livredd for avslag.. Det blir på en måte som om saken blir henlagt og ingen tror meg for 2. gang.

[rose23]

Jeg har bare hatt inne en søknad om voldsoffererstatning, men kunne ha send inn 5-6... Synes du er tøff jeg! Desverre blir sårbare personer oftere utnyttet enn andre...

[Gjest Fru Verksmester Larsen]

Jeg har sendt inn to søknader. Begge innvilget. I den ene saken forelå det dom, i den andre saken ikke.

[tvilling75]

Jeg har bare hatt inne en søknad om voldsoffererstatning, men kunne ha send inn 5-6... Synes du er tøff jeg! Desverre blir sårbare personer oftere utnyttet enn andre...

Den ene saken min er ikke anmeldt engang, av hensyn til familien og stefaren min som truet med selvmord. Jeg opplevde gjentatte overgrep fra ham min fra jeg var 6 år til jeg var 17 år. Han puttet fingrene i meg for å vaske meg eller straffe meg om jeg hadde gjort noe galt. Han slo meg mye også. Når jeg først fortalte om det til moren og faren min, 13 år gammel, trodde de meg ikke. Når han forgrep seg på niesen sin på 6 år 4 år senere, kunne de ikke late som ingenting lengre, og moren min flyttet. I dag ser jeg hvor mye skade jeg har tatt av dette, bla a får jeg ikke samlivet med mannen min til å fungere, er livredd han ender opp med å finne ei ny. Jeg fikk aldri tatt noe utdannelse, var alltid ukonsentrert og rastløs, og jeg har gjentatte kortvarige depresjoner.

Jeg tror at som en følge av oppveksten min ble jeg sammen med en kriminell og narkoman psykopat bare 15 år gammel. 17 år flyttet jeg sammen med ham og levde i ca 2 år med konstant vold, fysisk og seksuell, og psykisk terror. Jeg anmeldte ham da jeg endelig klarte å komme meg ut av forholdet, men etter gjentagende trusler hvor han stod og skreik på terassen til moren min, fulgte etter meg hvor enn jeg dro, og politi som ikke ville hjelpe oss, trakk jeg anmeldelsen. Noen mnd etterpå lot jg meg lure til å bli med ham hjem (han hoppet inn i samme taxi hjem fra byen om kvelden, og dro meg ut av bilen der han bodde. Lovte meg at jeg skulle få låne tlf i leiligheten hans). Der holdt han meg innestengt til langt utpå neste dag, etter å ha voldtatt meg natten lang..Dro straks ned på politivakta og anmeldte det. Selv om jeg var blodig innvendig og mannen først nektet å slippe inn politiet, ble saken henlagt...

Som jente som har opplevd en rekke overgrep er jeg i dag veldig bitter over behandlingen og oppfølgingen jeg fikk av politiet (følte at jeg kunne takke meg selv som var sammen med en slik type som exen min). Jeg har heller aldri fått noe støtte eller sympati fra familie og venner, og har skammet meg fælt. Det er også bittert at ingen av disse mennene har blitt straffet for det de har påført meg. Så nå 14 år etter voldtekten bestemte jeg meg for å prøve å få en slags oppreisning. Kanskje jeg vil føle det litt bedre om jeg får en bekreftelse fra det offentlige på at det som har skjedd meg ikke var min skyld. Men det har kostet å rippe opp i alt. Har samlet inn alt av div legejournaler (bekrefte alle depresjonene og sykemeldignene), journal fra Barne og ungdomspsykiatrien hvor jeg fortalte om stefaren min og bekreftelse på at jeg gikk i terapi halvannet år pga overgrep. Nå klarer jeg bare ikke å slippe redselen for at jeg atter en gang skal oppleve å ikke bli trodd...