Fornærmet venninne?

[Gjest jajajajaja]

Hører plutselig ikke noe fra venninna mi mer, jeg tror hun er sur på meg - men av feil grunn. Hun er "litt" paranoid... F.eks. hadde hun bursdagsselskap og vi hadde avtale om å møtes på en restaurant, noe jeg gledde meg til. Men så hadde hun sagt at hvis jeg ville kunne jeg komme til henne først, så skulle vi få sitte på med en kompis av henne til restauranten. Jeg sa jeg fikk se pga jeg skulle på jobb den dagen og kom til å være sliten, dessuten måtte jeg en tur på butikken og kjøpe noe å ha på meg til den store kvelden, så jeg følte det ble litt mye frem og tilbake, sliten etter jobb, så finne noe klær i full fart på butikken, så hjem, så til henne og så til restauranten... Så da jeg hadde funnet meg klær i butikken kjente jeg at jeg var sliten og hadde den hodepinen, følte jeg måtte ta meg en times lur hjemme så jeg ble i form til kvelden som jeg hadde gledd meg sånn til, så sendte melding til henne om at jeg villle hjem og hvile og at vi heller møttes på restauranten som avtalt.

Men det var tydeligvis feil?

Hun sier jo aldri ting direkte, men jeg har lært meg å lese hennes utalte språk.

Jeg fikk en melding tilbake: Slitsomt å shoppe?

Som om det var pga jeg hadde "kost meg og shoppa og prioritert det fremfor å besøke henne" følte jeg hun mente det, at hun sa det litt sarkastisk.. men jeg valgte ikke si noe om det, og forklarte at jeg ikke var i form og ville hjem og hvile først.

Så senere - nei hun avlyste hele selskapet.

Fikk høre av en annen som skulle dit at hun følte det var så lite interesse for feiring av hennes dag at hun ble deppa og bla bla.. til meg sa hun bare at hun var blitt så syk, så hun ville heller ta det en annen dag.

Så var jo dette midt i jula. Hun spurte om vi kunne feire det søndagen, men jeg hadde jo allerede avtalt å spise julemiddag hos svigers, og det hadde de andre og... hun sa ikke noe mer om det, men .... hun ble kanskje fornærma?

Ikke vår feil at hun har bursdag på en sånn tid av året.

Så nå har jeg ikke hørt en lyd fra henne på nesten to måneder.

Jeg er lei av hennes "demonstrasjoner", for dette er bare en av historiene...

Når hun ikke engang gidder å si hvorfor hun er sur, så får hun bare ha det så godt da.

Kanskje burde jeg komme krypende og si unnskyld? Men for hva? Jeg vet jo ikke om hun er sur og om det er pga det med bursdagen hun er sur, det er jo bare gjetting... Hvis hun ønsker å være venn, så ville hun vist litt mer initiativ,

men nå dessverre er det for sent. Hele vennskapsforholdet har vært sånn av og på siden i fjor flere ganger.. tror ikke hun har det så bra med seg selv for tiden, men dumt hun lar det gå ut over andre.

Som uttrykket sier: bare vær sånn du, så skal du se hvor mange venner du får.

Og hun lurer på hvorfor kjærester, venner og faktisk familie (!) svikter henne!

Vet ikke hvem som svikter hvem jeg, men hun er faktisk vanskelig å ha med å gjøre.

[AneM1365380603]

Hun høres litt slitsom ut. Jeg har de siste årene valgt å kutte ut venner som suger energien ut av meg uten å gi meg noe positivt. Sånn sett har jeg fått bedre tid til familie og gode venner.

[Gjest jaaa]

Hun høres litt slitsom ut. Jeg har de siste årene valgt å kutte ut venner som suger energien ut av meg uten å gi meg noe positivt. Sånn sett har jeg fått bedre tid til familie og gode venner.

Energivampyrer kalles slike venner.

Greit nok at de har problemer, men det er ikke vennenes jobb å være deres psykologer og sy puter under armene på de hele tia.

[mrxx]

Drit i hele kjerringa, dette er galskap du ikke trenger og forholde deg til.

[Kalevala]

Dette hadde jeg ikke orket å forholde meg til.

[Gjest får vondt av henne]

Kanskje du kan fortelle henne hvorfor hun mister kontakten med folk? På den måten har hun mulighet å korrigere seg, og kanskje få det bedre.

Synes ikke det er fint å bare kutte kontakten uten å forklare hvorfor.

[Gjest jajajajajaja]

Kanskje du kan fortelle henne hvorfor hun mister kontakten med folk? På den måten har hun mulighet å korrigere seg, og kanskje få det bedre.

Synes ikke det er fint å bare kutte kontakten uten å forklare hvorfor.

Jeg har prøvd det flere ganger, men jeg tror hun mangler fullstendig selvinnsikt. Hun går faktisk til psykolog, så tror hun vet hun har problemer. Jeg tror hun blir sånn hver gang hun forsøker å trappe ned på antidepressivaen... Men altså, hvem kutter ut hvem? Nå har ikke hun gitt lyd fra seg, så er like mye hun som har kuttet ut meg. Jeg er egentlig bare glad jeg blir kvitt henne, for hele den tiden jeg har kjent henne har hun vært mer til pest og plage for meg enn glede... dessverre.

Folk som mangler selvinnsikt klarer ikke endre seg. Hun har det dessuten i familien, flere der som er akkurat som henne, og det er kanskje arvelig?

Joda, det er synd i henne... men hva med meg? Jeg blir bare stressa av å ha henne som venninne. Jeg har gjort alt for henne, når hun har vært deppa, hatt gutteproblemer osv så har jeg alltid vært der for henne og gitt henne mitt øre og prøvd å komme med råd, men når hun blir sånn som hun er, mistenksom og tror at alle er imot henne, samme hva vi sier. Eneste måten hun kan lære på er å se at folk faktisk trekker seg bort fra henne. Men siden hun mangler selvinnsikt, så tror hun vel bare at alle andre er slemme og avviser henne, for det er alle andre det er noe feil med og ikke henne.

[Gjest å være en venn..]

Jeg har prøvd det flere ganger, men jeg tror hun mangler fullstendig selvinnsikt. Hun går faktisk til psykolog, så tror hun vet hun har problemer. Jeg tror hun blir sånn hver gang hun forsøker å trappe ned på antidepressivaen... Men altså, hvem kutter ut hvem? Nå har ikke hun gitt lyd fra seg, så er like mye hun som har kuttet ut meg. Jeg er egentlig bare glad jeg blir kvitt henne, for hele den tiden jeg har kjent henne har hun vært mer til pest og plage for meg enn glede... dessverre.

Folk som mangler selvinnsikt klarer ikke endre seg. Hun har det dessuten i familien, flere der som er akkurat som henne, og det er kanskje arvelig?

Joda, det er synd i henne... men hva med meg? Jeg blir bare stressa av å ha henne som venninne. Jeg har gjort alt for henne, når hun har vært deppa, hatt gutteproblemer osv så har jeg alltid vært der for henne og gitt henne mitt øre og prøvd å komme med råd, men når hun blir sånn som hun er, mistenksom og tror at alle er imot henne, samme hva vi sier. Eneste måten hun kan lære på er å se at folk faktisk trekker seg bort fra henne. Men siden hun mangler selvinnsikt, så tror hun vel bare at alle andre er slemme og avviser henne, for det er alle andre det er noe feil med og ikke henne.

Hva med å vise henne dette innlegget?

Synes likevel du skal si "hadet" til henne, og ikke bare dumpe henne i det stille.. det svir, iallefall.

[Gjest jajajajaja]

Hva med å vise henne dette innlegget?

Synes likevel du skal si "hadet" til henne, og ikke bare dumpe henne i det stille.. det svir, iallefall.

Men hun har jo dumpet meg i det stille!

Hun tror sikkert alt dreier seg om henne, men hva med meg?

Har prøvd å konfrontere henne med dette før, og hun går bare til angrep med en gang. Alt er andres feil. Derfor gidder jeg ikke konfrontere henne.

[Gjest å være en venn...]

Men hun har jo dumpet meg i det stille!

Hun tror sikkert alt dreier seg om henne, men hva med meg?

Har prøvd å konfrontere henne med dette før, og hun går bare til angrep med en gang. Alt er andres feil. Derfor gidder jeg ikke konfrontere henne.

jo, du har rett i det. Det er leit at hun såret deg.