Gjest bipolarinnen Skrevet 21. februar 2008 Skrevet 21. februar 2008 Jeg har gått i gruppeterapi med en som hadde slitt med anoreksi og bulimi i 10 år. Hun var så lettet da hun var ferdig og ikke fikk noen annen diagnose enn spiseforstyrrelser. Hun mente hun ikke hadde noen pf Men når en sulter seg selv i femten år, har enorme ambisjoner til seg selv, som det ikke går å oppfylle, straffer seg selv med å overspise og spy etc. Er ikke det tegn på at noe har gått galt med personligheten et sted? 0 Siter
frosken Skrevet 21. februar 2008 Skrevet 21. februar 2008 Det heter visstnok allikevel ikke pf. Stilte nhd et tilsvarende spørsmål for et par år siden, da jeg ofte synes folk beskriver en ganske lik problematikk, men ifølge nhd ble spiseforstyrrelsene ansett for å tilhøre en annen kategori enn pf. 0 Siter
Gjest bipolarinnen Skrevet 21. februar 2008 Skrevet 21. februar 2008 Det heter visstnok allikevel ikke pf. Stilte nhd et tilsvarende spørsmål for et par år siden, da jeg ofte synes folk beskriver en ganske lik problematikk, men ifølge nhd ble spiseforstyrrelsene ansett for å tilhøre en annen kategori enn pf. mener dem da at personlighetsproblemene er sekundært? og at det er matvanene, med sulting og overspising som skaper ubalansen? Hvordan er det da med de som får psykiske problemer etter å ha brukt stoff? får de PF-diagnoser ? 0 Siter
Gjest tror ikke det..... Skrevet 22. februar 2008 Skrevet 22. februar 2008 Jeg så et program fra Sverige (tror jeg) der de har forsket på dette med spiseforstyrrelser. Da tok de et tilfeldig utvalg mennesker og sultet dem en stund - de fikk mye mindre å spise - altså en slags streng slankekur. Etter en stund så FIKK faktisk disse spiseforstyrrelser - de fikk både anoreksi og bulimi. Konklusjonen var at det ikke er noe psykisk galt med folk som har spiseforstyrrelser - men rett og slett noe fysisk som skjer med kroppen. Bakgrunnen for forsøket var å finne ut hvilken behandling som hjelper best. I stedet for kun samtaleterapi hvor man hele tiden skal lete etter bakgrunnen for spiseforstyrrelsen så behandlet man mye mer konkret. Rett og slett følgte opp måltidene - at man åt det man skulle uten å kaste opp etc. På denne måten lærte kroppen å forholde seg til mat på en naturlig måte igjen og forbrenningen og alt kom igang. Har selv hatt spiseforstyrrelse og det utløstes av en slankekur. Gikk til samtaleterapi - og det hjalp meg selvfølgelig til å bli tryggere på meg selv - men jeg følte meg mye mer "hjemme" i denne teorien som jeg beskrev ovenfor. 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.