Benzo ikke alltid vanskelig å slutte med

[Gjest MBenz]

* "Benzodiazepines are hard to quit": FALSE (for SP, not GAD). Taper slow. Can cross-taper gabapentin if desired.

http://www.socialfear.com/

[Gjest anonymanonym1]

Ja der fant man jo de tre vanligste mytene om benzo Jeg har selv brukt dette effektivt mot angst i åresvis uten fast dosering og med god hjelp.

Jeg forstår rett og slett ikke hvorfor det ikke benyttes oftere for og hjelpe oss med angstlidelser. Ikke blir man apatisk. Ikke mister man sexlysten. Ikke legger man på seg. Ikke får man økt angst. Ja, jeg kan nevne i fleng. Ikke har de uttalt mange bivirkninger heller.

[Gjest MBenz]

Ja der fant man jo de tre vanligste mytene om benzo Jeg har selv brukt dette effektivt mot angst i åresvis uten fast dosering og med god hjelp.

Jeg forstår rett og slett ikke hvorfor det ikke benyttes oftere for og hjelpe oss med angstlidelser. Ikke blir man apatisk. Ikke mister man sexlysten. Ikke legger man på seg. Ikke får man økt angst. Ja, jeg kan nevne i fleng. Ikke har de uttalt mange bivirkninger heller.

En ting man iallefall bør være kritisk til er den ukritiske holdningen til SSRI/SNRI-preparater som de fleste leger har + en "fy-fy" holdning til B-preparater f.eks rivotril og xnor. Tror ikke det er så mange % med angstproblematikk som egentlig vil ruse seg. En vil vel leve et normalt og balansert liv. Tror dessverre også at denne holdningen gjør en del sykere enn de strengt talt kunne/burde vært. Det igjen kan jo føre til isolasjon, vedlikehold av negative tanker, dårlig selvfølelse etc. som igjen fører til mer angst.

Mulig at ssri/snri kan hjelpe en del, men for mange er ikke dette tilstrekkelig eller har knapt virkning på det de lider av.

Jeg spør derfor: Er det ikke tross alt bedre å fungere i hverdagen med kontrollert bruk av B-prep, enn at man skal hive i seg noe som ikke hjelper eller ikke hjelper tilstrekkelig? Nei, gi folk det de IKKE trenger. Lenge leve lykkepilletrillerne!

[Gjest annakan]

En ting man iallefall bør være kritisk til er den ukritiske holdningen til SSRI/SNRI-preparater som de fleste leger har + en "fy-fy" holdning til B-preparater f.eks rivotril og xnor. Tror ikke det er så mange % med angstproblematikk som egentlig vil ruse seg. En vil vel leve et normalt og balansert liv. Tror dessverre også at denne holdningen gjør en del sykere enn de strengt talt kunne/burde vært. Det igjen kan jo føre til isolasjon, vedlikehold av negative tanker, dårlig selvfølelse etc. som igjen fører til mer angst.

Mulig at ssri/snri kan hjelpe en del, men for mange er ikke dette tilstrekkelig eller har knapt virkning på det de lider av.

Jeg spør derfor: Er det ikke tross alt bedre å fungere i hverdagen med kontrollert bruk av B-prep, enn at man skal hive i seg noe som ikke hjelper eller ikke hjelper tilstrekkelig? Nei, gi folk det de IKKE trenger. Lenge leve lykkepilletrillerne!

Jeg syns det er respektløst å skrive "Lenge leve lykkepilletrillerne! ;)"

[Gjest anonymanonym1]

En ting man iallefall bør være kritisk til er den ukritiske holdningen til SSRI/SNRI-preparater som de fleste leger har + en "fy-fy" holdning til B-preparater f.eks rivotril og xnor. Tror ikke det er så mange % med angstproblematikk som egentlig vil ruse seg. En vil vel leve et normalt og balansert liv. Tror dessverre også at denne holdningen gjør en del sykere enn de strengt talt kunne/burde vært. Det igjen kan jo føre til isolasjon, vedlikehold av negative tanker, dårlig selvfølelse etc. som igjen fører til mer angst.

Mulig at ssri/snri kan hjelpe en del, men for mange er ikke dette tilstrekkelig eller har knapt virkning på det de lider av.

Jeg spør derfor: Er det ikke tross alt bedre å fungere i hverdagen med kontrollert bruk av B-prep, enn at man skal hive i seg noe som ikke hjelper eller ikke hjelper tilstrekkelig? Nei, gi folk det de IKKE trenger. Lenge leve lykkepilletrillerne!

Jeg har lenge vært kritisk til den ukritiske holdningen til bruk av "lykkepiller"

Men jeg forstår ikke den kritiske holdningen til bruk av benzo i behandling av ulike former for angstlidelser. Dette fungerer uten store bivirkninger. Men det skrikes opp om faren for avhengighet. Avhengighet er ikke det samme som misbruk. Og det står jo nettopp i din link her at dette er en myte når det kommer til angstpasienter.

Jeg ruser meg ikke på Vival - jeg bruker det for og kunne leve et tilnærmet normalisert liv. Jeg er restriktiv i bruken - jeg øver meg stadig på mestring uten. Men jeg orker ikke leve isolert for verden, når det faktisk finnes en medisin som hjelper meg. Derfor bruker jeg den i samråd med lege og med fornuftig bruk har det aldri ført til noe problem for meg.

Et SSRI-preparat måtte jeg tatt hver dag - Vival bruker jeg ved behov. Er jeg avhengig? Ja, det er jeg nok, for jeg føler meg tryggere med det tilgjengelig enn uten. Men jeg vet også at den avhengigheten ikke er vanskligere og kvitte seg med enn når man skal slutte på et SSRI-preparat. Hvis man i det hele tatt tørr og slutte. Det er jo folk som bruker disse preparatene i åresvis, fordi de er redd for tilbakefall hvis de slutter. Dessuten er det mange med angstlidelser som ikke har noen positiv effekt av denne medisinen. Jeg synes det skurrer veldig når mange klager over økt angst ved oppstart og da anbefales det at man bruker benzo i tillegg

Så mitt valg blir helt klart og ta en Vival når jeg føler jeg trenger det kontra og spise "lykkepiller", med dens bivirkninger hver dag.

Så får andre gjøre sine valg - men jeg synes det skal være valgfrihet. Oppsøker du lege i dag og har angstproblematikk får du resept på en "lykkepille". Du får sjelden anbefalt et benzopreparat og kognitiv terapi.

[Gjest anonymanonym1]

Jeg syns det er respektløst å skrive "Lenge leve lykkepilletrillerne! ;)"

Det synes ikke jeg. Det er en kjennsgjerning i dag at leger triller (skriver resepter) disse pillene ut uten og foreslå andre alternativer både når det kommer til aktiv behandling (terapi) og annen type medisinering (det finnes noen hederlige unntak som ser DEG).

Vi dukker alle opp på legekontoret som individer med ulik bakgrunn, ulik sykdom, ulike symptomer på samme sykdom og allikevel foreskrives tilnærmet samme preparat til alle (nå snakker jeg om brukere av "lykkepiller". Man trenger da ikke bruke mye sunn fornuft for og forstå at så mange ulike individer ikke nødvendigvis kan dra nytte av samme medisin???

Det respektløse som foregår i dag er at det tilbakeholdes informasjon om disse preparatene. At du og jeg ikke får tilbudet som er best for akkurat oss og vår sykdom. Jeg med en angstlidelse får foreskrevet "lykkepiller" i likhet med en som har en depresjon. Fungerer den ikke, får jeg resept på en annen. Får jeg økt angst, får jeg Vival. Fungerer den 2 ikke økes dosen. Fungerer den fortsatt ikke, får jeg en tredjevariant. Gir denne meg tankekaos - får jeg Zyprexa i tillegg.

Jeg ender opp med fortvilelse og tror at jeg er annerledes enn alle andre. Ingenting fungerer for meg. Håpløst tilfelle. Jeg blir apatisk, jeg legger på meg, jeg mister seksuallysten og har fortsatt angst. I tillegg er jeg antagelig blitt deprimert fordi jeg har fått en haug med tilleggsproblemer og forholde meg til. Men ingen sier stopp en halv, vi må ta oss tid til og finne ut hva som fungerer best for det mennesket vi her behandler. Bør ikke du og jeg behandles med mer respekt enn det som utvises av legestanden i dag?

Så jeg er enig med innleggsskrivers sarkastiske oppgulp, det er i mange tilfeller berettiget.

Og heldige er de som får den medisinen som fungerer for seg, det er i mine øyne i mange tilfeller ren skjær flaks. Og da får man glede seg over de tilfellene.

[Gjest annakan]

Det synes ikke jeg. Det er en kjennsgjerning i dag at leger triller (skriver resepter) disse pillene ut uten og foreslå andre alternativer både når det kommer til aktiv behandling (terapi) og annen type medisinering (det finnes noen hederlige unntak som ser DEG).

Vi dukker alle opp på legekontoret som individer med ulik bakgrunn, ulik sykdom, ulike symptomer på samme sykdom og allikevel foreskrives tilnærmet samme preparat til alle (nå snakker jeg om brukere av "lykkepiller". Man trenger da ikke bruke mye sunn fornuft for og forstå at så mange ulike individer ikke nødvendigvis kan dra nytte av samme medisin???

Det respektløse som foregår i dag er at det tilbakeholdes informasjon om disse preparatene. At du og jeg ikke får tilbudet som er best for akkurat oss og vår sykdom. Jeg med en angstlidelse får foreskrevet "lykkepiller" i likhet med en som har en depresjon. Fungerer den ikke, får jeg resept på en annen. Får jeg økt angst, får jeg Vival. Fungerer den 2 ikke økes dosen. Fungerer den fortsatt ikke, får jeg en tredjevariant. Gir denne meg tankekaos - får jeg Zyprexa i tillegg.

Jeg ender opp med fortvilelse og tror at jeg er annerledes enn alle andre. Ingenting fungerer for meg. Håpløst tilfelle. Jeg blir apatisk, jeg legger på meg, jeg mister seksuallysten og har fortsatt angst. I tillegg er jeg antagelig blitt deprimert fordi jeg har fått en haug med tilleggsproblemer og forholde meg til. Men ingen sier stopp en halv, vi må ta oss tid til og finne ut hva som fungerer best for det mennesket vi her behandler. Bør ikke du og jeg behandles med mer respekt enn det som utvises av legestanden i dag?

Så jeg er enig med innleggsskrivers sarkastiske oppgulp, det er i mange tilfeller berettiget.

Og heldige er de som får den medisinen som fungerer for seg, det er i mine øyne i mange tilfeller ren skjær flaks. Og da får man glede seg over de tilfellene.

Jeg synes det er enormt respektløst å bruke ordet "lykkepilletrillerne".

Bruk det ved rette betegnelse i det minste. Antidepressiva.

SSRI.

[Gjest anonymanonym1]

Jeg synes det er enormt respektløst å bruke ordet "lykkepilletrillerne".

Bruk det ved rette betegnelse i det minste. Antidepressiva.

SSRI.

Jeg synes antidepressiva bør sette i anførselstegn også jeg da: sånn "antidepressiva".

For det er jo et uttall mennesker som bruker disse medikamentene og er like deprimerte. Hvis du først skal henge deg opp i detaljer mener jeg

[Gjest annakan]

Jeg synes antidepressiva bør sette i anførselstegn også jeg da: sånn "antidepressiva".

For det er jo et uttall mennesker som bruker disse medikamentene og er like deprimerte. Hvis du først skal henge deg opp i detaljer mener jeg

Antidepressiva er det korrekte navnet, "lykkepiller" er et mediaskapt misvisende, og krenkende ord.

[Gjest anonymanonym1]

Antidepressiva er det korrekte navnet, "lykkepiller" er et mediaskapt misvisende, og krenkende ord.

Man velger jo selv hva man skal la seg krenke av Det krenker ikke på noen måte meg. Jeg synes det er misvisende hvis det ikke står i anførselstegn, men krenkende? Nei, hjelpes jeg har da viktigere ting og bruken tankene og energien min på takk og lov.

Ha en god dag

[Gjest annakan]

Man velger jo selv hva man skal la seg krenke av Det krenker ikke på noen måte meg. Jeg synes det er misvisende hvis det ikke står i anførselstegn, men krenkende? Nei, hjelpes jeg har da viktigere ting og bruken tankene og energien min på takk og lov.

Ha en god dag

En ting om en ting er krenkende, en annen ting om man lar seg krenke.

Jeg synes det er utrolig frekt uansett.

Er veldig glad for at jeg ikke bruker antidepressiva. Ville følt meg jævlig dum over å gå på noe folk kalte lykkepiller og den stigmatiseringen media har skapt ang. de medisinene.

[Gjest anonymanonym1]

En ting om en ting er krenkende, en annen ting om man lar seg krenke.

Jeg synes det er utrolig frekt uansett.

Er veldig glad for at jeg ikke bruker antidepressiva. Ville følt meg jævlig dum over å gå på noe folk kalte lykkepiller og den stigmatiseringen media har skapt ang. de medisinene.

Vel, vi forblir nok uenige her du og jeg

For meg er det av langt større betydning at det kommer frem et mer nyansert bilde av disse medikamentene. At de brukes i langt mindre grad enn i dag. For de er faktisk ikke en problemløser som fungerer på på alt og alle, slik de har vært fremstillt i lang tid.

Om man er bruker av "lykkepiller" eller "antidepressiva" spiller i grunnen liten rolle, begge deler er i mine øyne like misvisende.

[Gjest annakan]

Vel, vi forblir nok uenige her du og jeg

For meg er det av langt større betydning at det kommer frem et mer nyansert bilde av disse medikamentene. At de brukes i langt mindre grad enn i dag. For de er faktisk ikke en problemløser som fungerer på på alt og alle, slik de har vært fremstillt i lang tid.

Om man er bruker av "lykkepiller" eller "antidepressiva" spiller i grunnen liten rolle, begge deler er i mine øyne like misvisende.

Det er nok ikke alle som har fått det fremstilt slik som dere har.