Hjemmehjelp

[Gjest eller ikke]

På hvilken måte skulle du bli dårligere om du fikk litt hjelp til det mest nødvendige som stresser deg, når du ikke får det gjort slik at du blir sykere?

Alle kan trenge avlastning og hjelp i perioder - det er der du er akkurat nå. Derfor synes jeg i motsetning til frosken at du skal takke ja til tilbudet. Og fraskrive deg tilbudet når du ikke lenger finner det nødvendig og ha det. Det er mye som skal gjøres av praktiske ting i livet. Ha heller fokus på hygiene, få i deg sunn mat, sov og gjør ting som er positive for deg i fohold til sykdommen. Så lar du andre ta seg av det andre inntil videre

Min erfaring er at er du for syk til og gjøre det praktiske, både i forhold til stell av seg selv og hjem - så ber du om hjelp. Så fokuserer man på den grad av tilfriskning man kan oppnå og så tar man igjen tak i det andre. Det ene utelukker ikke det andre.

Det er enkelt for en person som ikke er i din situasjon og si at du skal prøve og mestre det meste selv. Men sannheten i forhold til det du skriver er jo at du ikke mestrer dette akkurat nå. Kanskje er det nok for deg pr i dag og sørge for personlig hygiene hver dag. Og at du kan slippe ned skuldrene litt i forhold til det andre som sikkert henger over deg. Begynn med det enkleste og viktigste av det vanskelige Når du mestrer det er du klar for nye utfordringer

Ja du har helt klart fattet poenget og setter fingeren på tre vesentlige problemområder, personlig hygiene, (u)sundt kosthold og søvn. Det er "fristende" på en måte å følge dine råd, og bruke energien på dette. Men, det var den terskelen da. Den har nok sunket litt etter disse innleggene, men jeg må tenke meg godt om. De skulle ta kontakt igjen om en uke.

Det var en person fra bestillerenheten her, og hun sa at jeg ikke burde vente til det ble ennå værre før jeg bestemte meg. Og jeg som syns det var ok når hun var her

[Gjest bareentanke]

Ja du har helt klart fattet poenget og setter fingeren på tre vesentlige problemområder, personlig hygiene, (u)sundt kosthold og søvn. Det er "fristende" på en måte å følge dine råd, og bruke energien på dette. Men, det var den terskelen da. Den har nok sunket litt etter disse innleggene, men jeg må tenke meg godt om. De skulle ta kontakt igjen om en uke.

Det var en person fra bestillerenheten her, og hun sa at jeg ikke burde vente til det ble ennå værre før jeg bestemte meg. Og jeg som syns det var ok når hun var her

De tre siste setningene i svaret ditt forteller meg at dette er og vil være nødvendig for deg en periode.

Klart du skal tenke deg om - dette handler om deg og ikke meg Og jeg forstår i høy grad at du synes dette er vanskelig. Det blir litt og slippe noe man egentlig burde klare selv og samtidig bli litt invadert i privatlivet. Men en hjemmehjelp kommer, gjør det som skal gjøres og drar igjen. Og du sitter igjen i en ryddig og ren leiligheten som avlaster deg i "kaoset" en tid. Så kan du ta tak i andre ting

Uansett hva du velger - ta godt vare på deg selv

[Gjest S. Dharma]

Har du støttekontakt? Hvis ikke, så kunne du kanskje ha søkt om en støttekontakt som blant annet kan gjøre husarbeide sammen med deg.

Jeg tenker at det å etterhvert få greie og realistiske rutiner på husarbeid kan gi deg økt følelse av mestring og selvrespekt, og at det kan være viktig å ikke gi opp kampen for å få dette til. Det er en god følelse å vite at man gjør det man kan klare i en ellers vanskelig hverdag.

Jeg har ingen motforestillinger mot at du ber om hjelp til at noen gjør ting sammen med deg, men har motforestillinger mot at de skal gjøre arbeidet for deg. Det er sjelden det fungerer at hjemmehjelper gjør arbeidet sammen med brukeren, da de ikke er vant til denne formen for jobbing. De er vant til å gjøre ting for sine brukere, ikke hjelpe brukerne til å gjøre ting selv. Det er derfor jeg synes det heller er en oppgave for psykiatritjenesten, eller evt. en støttekontakt som får veiledning sammen med deg på hvordan dere kan finne løsninger.

Passivitet og isolasjon kan for mange være en stor fiende i livet med kronisk sykdom. Derfor har jeg tro på opplegg som ikke bidrar til økt passivitet, eller som ikke vektlegger kortvarige løsninger på bekostning av de mer langsiktige.

Min erfaring med hjemmehjelp er at de er veldig bevisste på at de ikke gjør alle oppgaver for brukeren. Har en kort periode hatt hjemmehjelp. De tar feks ikke oppvask og de tar heller ikke vasking/rydding av klær. De krever også at jeg skal hjelpe til, noe jeg gjerne gjør. Min oppfatning er at de er bevisste på at brukeren ikke skal være passiv men delta aktivt i rengjøringen.

[Gjest eller ikke]

De tre siste setningene i svaret ditt forteller meg at dette er og vil være nødvendig for deg en periode.

Klart du skal tenke deg om - dette handler om deg og ikke meg Og jeg forstår i høy grad at du synes dette er vanskelig. Det blir litt og slippe noe man egentlig burde klare selv og samtidig bli litt invadert i privatlivet. Men en hjemmehjelp kommer, gjør det som skal gjøres og drar igjen. Og du sitter igjen i en ryddig og ren leiligheten som avlaster deg i "kaoset" en tid. Så kan du ta tak i andre ting

Uansett hva du velger - ta godt vare på deg selv

Ja behovet er nok der og terskelen synker på bakgrunn av svarene jeg har fått fra dere, det på tross av Froskens vurdering.

Men å gjøre det sammen med noen blir ennå mer nedverdigende for meg. Kan jo evt prøve 1 g. pr mnd i et par mnd og se.

Tusen takk for alle svarene dine

[frosken]

Har ikke engang søkt om sykepleier eller hjemmehjelp. Det er behandlerne mine som har gjort det. De mener jeg trenger begge deler og det mener ikke jeg. Og nå har jeg fått tilbud om begge deler og vet ikke hva jeg skal gjøre med noen av dem.

Lurte i hele går kveld på hvorfor jeg umiddelbart reagerte litt tilbakeholdent på svarene dine, og det gikk opp for meg etter hvert. Jeg vil oppleve det ennå mer nedverdigende å bli "trent" opp til å gjøre jobben og få hjelp til det. Da er alternativet med ingenting mer forlokkende.

Ser du svarer policy ovenfor at det er bedre å kjøpe vaskehjelp privat, enn å få hjemmehjelp. Kan jo være noe å tenke på det. Eller gjelder det ikke i min situasjon? Men det er vel for dyrt. Hjemmehjelp koster jo en del det også.

Jeg mente ikke at du trengte opplæring eller "trening" i å gjøre husarbeid, men at det kanskje kunne være til hjelp for deg å ha noen å gjøre jobben sammen med en periode, eller at dere kunne diskutere hva som skal til for at du f¨år gjort arbeidet.

Når det gjelder dette med privat vaskehjelp kontra hjemmehjelp, så mener jeg at dersom det er umulig for deg som følge av din sykdom å få gjort husarbeid, så bør du si ja til hjemmehjelp. Det er ikke noe poeng at du skal få økte kostnader i tillegg til andre vansker.

For de som derimot strengt tatt kan klare husarbeidet selv, men som enten selv tenker at det kan være en lettvint løsning med hjemmehjelp eller som har overivrige hjelpere som vil sørge for slik bistand, så mener jeg at det er bedre å kjøpe hjelpen privat. Hjemmehjelp skal være en tjeneste for de som ikke er i stand til å gjøre arbeidet selv av helsemessige årsaker. Hjemmehjelp er et knapphetsgode i kommunene, og mange får ikke den hjelpen de er helt avhengige av å få.

[frosken]

Min erfaring med hjemmehjelp er at de er veldig bevisste på at de ikke gjør alle oppgaver for brukeren. Har en kort periode hatt hjemmehjelp. De tar feks ikke oppvask og de tar heller ikke vasking/rydding av klær. De krever også at jeg skal hjelpe til, noe jeg gjerne gjør. Min oppfatning er at de er bevisste på at brukeren ikke skal være passiv men delta aktivt i rengjøringen.

Synes du ordningen fungerer godt?

[trampetroll]

Det skal være mulig å få den type hjelp du her beskriver. Psykiatritjenesten i kommunene er nettopp tiltenkt å skulle bistå mye "bredere" enn hva psykiatriske sykepleiere tidligere gjorde. Jeg tror du vil kunne bli møtt på en god måte dersom du beskriver ditt behov på tilsvarende måte som det du gjorde her. Det er motiverende også for hjelperne at deres brukerere ønsker å få hjelp til selvhjelp og mestringsopplevelser.

Joda, vi er slett ikke uenige der. Jeg reagerte bare på at du kalte det psykiatritjenesten. For _det_ trenger ikke være det riktige. Det trenger ikke engang finnes noe som heter psykiatritjenesten.

[trampetroll]

Alle kommuner er pålagt å på en klar og tydelig måte å ha innrettet seg slik at det skal være lett å finne ut av hvor man skal henvende seg for å få hjelp til å klare seg. De står ganske fritt i forhold til hvordan de velger å organisere tjenestene internt, men ved henvendelse til feil sted skal man få hjelp til å finne riktig instans.

Oi, jeg ser jeg ved en feiltagelse svarte til ditt innlegg over det som var ment å stå her.

[frosken]

Joda, vi er slett ikke uenige der. Jeg reagerte bare på at du kalte det psykiatritjenesten. For _det_ trenger ikke være det riktige. Det trenger ikke engang finnes noe som heter psykiatritjenesten.

Nei, det er nettopp noe av det som er så forvirrende. Ser at en del steder har de begynt å kalle det psykiatritjenesten, og siden det nettopp er en tjeneste som tilbyr psykiatri vi snakker om, så synes jeg det kan være greit å bruke den betegnelsen :-)

[Gjest bareentanke]

Ja behovet er nok der og terskelen synker på bakgrunn av svarene jeg har fått fra dere, det på tross av Froskens vurdering.

Men å gjøre det sammen med noen blir ennå mer nedverdigende for meg. Kan jo evt prøve 1 g. pr mnd i et par mnd og se.

Tusen takk for alle svarene dine

Bare hyggelig