Litt kald og forvirra

[Gjest antoinette*79]

Når jeg sitter her i skrivende stund, er jeg litt kald. Grunnen til at jeg skriver, er fordi jeg bryr meg ganske mye (tror jeg)

Det skjedde noe for snart 16 år siden (det er leeenge siden nå), og jeg vet ikke om det kan ha noe å gjøre med at jeg er helt mongo i huet (noen ganger). Jeg skjulte alt for alle til jeg var i 20 årene, men da fortalte jeg litt til besteveninnen min og kjæresten min. Når jeg har sjult noe sånt så lenge, har jeg blitt litt forvirra rundt det som skjedde.

Mest er jeg nokså blid og fornøyd, men jeg sliter med angst. Men i noen perioder blir alt skikkelig kaos (og det er sånn jeg har det nå). Jeg drømmer ekle drømmer om natten. Det som plager meg mest, er at jeg blir så fryktelig kald mot kjæresten min. Jeg har heller ikke NOE å fortelle, for jeg vet ikke hva som skjer med meg. Og om jeg viste noe, så vil jeg i hvertfall ikke snakke om det.

Noe av det ekleste jeg vet er sex. Klarer ALDRI å ha ansiktet framme hvis jeg ligger med kjæresten min (noe vi gjør ytterst sjeldent).

Han er så snill og god (og jeg er snill mot han også, altså), men denne biten her er vanskelig !! Jeg kan sitte på jobb, eller være hjemme uten han...så gleder jeg meg til å se han, gi han en klem...eller bare være hyggelig.... men når han kommer, tar jeg opp verdens tykkeste mur. Det vrir seg i hele kroppen, og det eneste jeg vil, er å være i fred.

Jeg har aldri vært noe flink til å prate om meg selv (sånne indre ting, mener jeg). Er vel en meget positiv, blid og glad jente utad. En som aldri sliter med noe.... men så sliter jeg litt med noe som jeg ikke kan forklare helt.

Skjønner ikke helt hva jeg driver med nå, men lurer vel på om noen har det litt sånn? Og evt. da, hva gjorde du med det?

Jeg er veldig sur på meg selv nå!

[Gjest lysivente]

Hei!

Jeg kjenner meg igjen i alt det du skriver. Tror dette er normale reaksjoner etter overgrep.

Jeg har også fungert godt utad i mange år. Det er normalt det også. De som opplever overgrep bli mestre på å skjule de inndre smertene. Kanskje på grunn av skyld, skam og usikkerhet. Jeg opplever det som en splittelse av meg selv og har slitt med dissosiasjon.

Ofte er det slik at når en opplever overgrep fortrenger bevisstheten opplevelsen fordi om en kan huske at noe er skjedd og også kanskje hva som er skjedd. Dette kan skape mye kaos i tankene og gi vonde drømmer og angst. Som igjen fører til at man lager seg en mur for å beskytte seg selv.... det er vanskelig å formidle dette kaos til andre slik du beskriver.

Jeg har hatt samtaler med psykiatris sykepleier for å få hjelp til å ordne opp i kaoset og sette brikkene i livet mitt litt på plass. Dette har gjort at jeg forstår mere av meg selv og kaoset.

Å gå i behandlig, snakke om de vonde opplevelsen og seg selv er tøft og i perioder veldig vondt, men det hjelper meg å komme vider og opplever at det endrer meg i positiv retning.

Kanskje det ville hjelpe deg om du fikk en behandler som kunne hjelpe deg å sortere kaoset du føler.

Ønsker deg alt godt:)

[Gjest antoinette*79]

Hei!

Jeg kjenner meg igjen i alt det du skriver. Tror dette er normale reaksjoner etter overgrep.

Jeg har også fungert godt utad i mange år. Det er normalt det også. De som opplever overgrep bli mestre på å skjule de inndre smertene. Kanskje på grunn av skyld, skam og usikkerhet. Jeg opplever det som en splittelse av meg selv og har slitt med dissosiasjon.

Ofte er det slik at når en opplever overgrep fortrenger bevisstheten opplevelsen fordi om en kan huske at noe er skjedd og også kanskje hva som er skjedd. Dette kan skape mye kaos i tankene og gi vonde drømmer og angst. Som igjen fører til at man lager seg en mur for å beskytte seg selv.... det er vanskelig å formidle dette kaos til andre slik du beskriver.

Jeg har hatt samtaler med psykiatris sykepleier for å få hjelp til å ordne opp i kaoset og sette brikkene i livet mitt litt på plass. Dette har gjort at jeg forstår mere av meg selv og kaoset.

Å gå i behandlig, snakke om de vonde opplevelsen og seg selv er tøft og i perioder veldig vondt, men det hjelper meg å komme vider og opplever at det endrer meg i positiv retning.

Kanskje det ville hjelpe deg om du fikk en behandler som kunne hjelpe deg å sortere kaoset du føler.

Ønsker deg alt godt:)

Takk for svar! Godt å høre at andre har det sånn (på en veldig ironisk måte, og ikke vondt ment!)

Ønsker deg alt godt også.