Ekspertsvar SSRI/SNRI

[ink1365380698]

Man blir ikke avhengi av SSRI selv om man må ta den hver dag.

legen på sykehuset jeg var innlagt på under cipralex avvennling sa at det jeg opplevde var mye verre enn en benzo avvenning.

så da så.

[Gjest ptNN]

Det jeg anbefaler er helt i tråd med nasjonale og internasjonale behandlingsanbefalinger gitt av helsemyndighetene.

Det må være måte på paranoia i forhold til legemiddelindustrien og fortjeneste.

NHD: Blir du ikke lei av - hva skal jeg si - kverulanter (eller blir det feil ord i en sådan diskusjon?)?

Jeg mener - det som omtales i overskriften er jo forsket på og bevist at det faktisk hjelper folk??

Jeg velger å være takknemlig for at der finnes medisiner/behandling som kan bidra til å gi oss et bedre liv. Og -ikke minst for at der finnes mennesker som forsker på dette og vier en stor del av livet sitt for å gi oss et så godt liv som mulig.

VH

[ink1365380698]

Det er vel fordi benzo faktisk har et misbruk-potensiale.

og hva så? en må være glad for at noe hjelper sier jeg bare.

og hvem plager det om man må bruke benzo resten av livet? mange må bruke ad resten av livet. det har NHD gjentatt her mange ganger.

[Gjest Mohikaneren]

NHD: Blir du ikke lei av - hva skal jeg si - kverulanter (eller blir det feil ord i en sådan diskusjon?)?

Jeg mener - det som omtales i overskriften er jo forsket på og bevist at det faktisk hjelper folk??

Jeg velger å være takknemlig for at der finnes medisiner/behandling som kan bidra til å gi oss et bedre liv. Og -ikke minst for at der finnes mennesker som forsker på dette og vier en stor del av livet sitt for å gi oss et så godt liv som mulig.

VH

Spør du nhd om det er riktig å bruke ordet kverulanter, eller mener du personlig å bruke ordet kverulanter? Hvorfor spør du ham om det?

Hvis han ikke er enig, vil du da bruke et annet ord?

Skjønner ikke poenget jeg.

[Gjest syk av ssri]

NHD: Blir du ikke lei av - hva skal jeg si - kverulanter (eller blir det feil ord i en sådan diskusjon?)?

Jeg mener - det som omtales i overskriften er jo forsket på og bevist at det faktisk hjelper folk??

Jeg velger å være takknemlig for at der finnes medisiner/behandling som kan bidra til å gi oss et bedre liv. Og -ikke minst for at der finnes mennesker som forsker på dette og vier en stor del av livet sitt for å gi oss et så godt liv som mulig.

VH

Ja det er jo skikkelig kverrulerende å få forferdelige bi-virkninger og ingen virkning av medisinene, for så å bli avfeid av behandler. Skam meg. Hvordan våger jeg å klage over, hukommelsesproblemer, kvelningsfornemmelse, nattsvette, anoreksi, skjelvinger, hodepine, svimmelhet, mer indre uro, tomhetsfølelse og ingen mulighet til å sove uten andre med +++++. For å ikke snakke om seponeringsplagene enda sterkere svimmelhetsfølelse, forferdelig hodepine, feber, kvalme, oppkast, diarè, kramper, følelse av utmattelse++++

Nei at det går an å kverrulere på noe sånt. Jeg burde bare være takknemlig holde kjeft og unne andre å ha det sånn.

[Gjest myopinion]

Kan du avkrefte det jeg fikk høre for et par år siden da? At leger har blitt tilrådd å gi deprimerte pasienter antidepressiva før de ble henvist til samtaleterapi? Det var sagt at Psykiaterforeningen og/eller Helsetilsynet sto bak dette. Er dette feil?

Dette er helt korrekt. Angstpasienter får samme behandling selv om kognitiv terapi burde prøves først.

[cathlin]

og hva så? en må være glad for at noe hjelper sier jeg bare.

og hvem plager det om man må bruke benzo resten av livet? mange må bruke ad resten av livet. det har NHD gjentatt her mange ganger.

''og hva så? ''

Det ville være uansvarlig av legene å skrive det ut i hytt og pine og til hvem som helst. Men det var kanskje ikke det denne diskusjonen dreide seg om.

''en må være glad for at noe hjelper sier jeg bare.''

Ja, det er jo veldig bra.

''og hvem plager det om man må bruke benzo resten av livet? ''

Det plager ikke meg:-)

[cathlin]

legen på sykehuset jeg var innlagt på under cipralex avvennling sa at det jeg opplevde var mye verre enn en benzo avvenning.

så da så.

Jeg tror deg på det:-)

[cathlin]

Det er jeg enig i. Skal man ha en gruppetilnærming, eller en individtilnærming?

Hvilke grupper av deprimerte fungerer ad på, og hvilke faktorer er felles for disse.

Hvilke grupper av benzopersoner blir avhengige, og hvilke variabler spiller inn.

Ja takk begge deler! ;-)

Du har et godt poeng.

:-)

[ink1365380698]

Ja det skal jeg love deg jeg kan skrive under på flere ganger.

Hva er dine plager meg ssri/nsri? Bare nysjerrig. For det kommer til å komme mange tilfeller etterhvert tror jeg.

[Reality Bites]

Hva er dine plager meg ssri/nsri? Bare nysjerrig. For det kommer til å komme mange tilfeller etterhvert tror jeg.

Vel. Mine plager var at jeg i stadig mindre grad fikk den søvnen jeg trengte. Verken phenergan og imovane til sammen hjalp meg. Jeg våknet tidligere og tidligere av forferdelige mareritter. Til slutt våkna jeg kl halv fire om natta og fikk ikke sove igjen. Stiv av angst, indre uro og kroppslig uro. Som en slags mauring i hele kroppen. Det var så ekkelt. Var så hyper. Etterhvert kom disse andre symptomene snikende. Det begynte med utslett på hender, føtter og inni munnen som klødde og svidde. Så utviklet det seg til feber, kvalme, svimmelhet, hetetokter. Fikk kortisonkrem mot utslettene. De gikk da vekk fra hender, føtter og munn. Men i stedet spredde det seg til hele kroppen i form av mange små røde prikker. Jeg ble også tungpustet og snappet ofte etter pusten. Fikk vondt i huden, sånn man får når man har feber. Da er det som man ikke kan ta på huden fordi den er hypersensitiv..og som om det er en million små nåler som stikker i huden hele tiden. Jeg ble etterhvert sengeliggende hvorpå jeg stappet i meg paracet og c-vitaminer - forgjeves, fordi det var jo ikke en influensa eller et virus - det var bivirkninger. Dette varte i et halvt år. Legen overtalte meg til å fortsette. Det føler jeg nå i etterkant som et svik. Men jeg er glad jeg var sterk nok til å slutte på egenhånd og fortelle legen min hvorfor. I etterkant. Jeg sliter ennå med ettervirkninger da. Har fremdeles dårlig søvn, og sykdomsfølelse i kroppen. Det er to uker siden jeg slutta. Håper det bedrer seg snart.

Nå har jeg fått beskjed fra NHD at jeg nærmer meg grensen for spamming på forumet. Så da får jeg vel trekke meg unna en periode. Takk for at du/dere hørte på meg. Det føles svært viktig og godt å bli forstått. )

[Gjest myopinion]

Vel. Mine plager var at jeg i stadig mindre grad fikk den søvnen jeg trengte. Verken phenergan og imovane til sammen hjalp meg. Jeg våknet tidligere og tidligere av forferdelige mareritter. Til slutt våkna jeg kl halv fire om natta og fikk ikke sove igjen. Stiv av angst, indre uro og kroppslig uro. Som en slags mauring i hele kroppen. Det var så ekkelt. Var så hyper. Etterhvert kom disse andre symptomene snikende. Det begynte med utslett på hender, føtter og inni munnen som klødde og svidde. Så utviklet det seg til feber, kvalme, svimmelhet, hetetokter. Fikk kortisonkrem mot utslettene. De gikk da vekk fra hender, føtter og munn. Men i stedet spredde det seg til hele kroppen i form av mange små røde prikker. Jeg ble også tungpustet og snappet ofte etter pusten. Fikk vondt i huden, sånn man får når man har feber. Da er det som man ikke kan ta på huden fordi den er hypersensitiv..og som om det er en million små nåler som stikker i huden hele tiden. Jeg ble etterhvert sengeliggende hvorpå jeg stappet i meg paracet og c-vitaminer - forgjeves, fordi det var jo ikke en influensa eller et virus - det var bivirkninger. Dette varte i et halvt år. Legen overtalte meg til å fortsette. Det føler jeg nå i etterkant som et svik. Men jeg er glad jeg var sterk nok til å slutte på egenhånd og fortelle legen min hvorfor. I etterkant. Jeg sliter ennå med ettervirkninger da. Har fremdeles dårlig søvn, og sykdomsfølelse i kroppen. Det er to uker siden jeg slutta. Håper det bedrer seg snart.

Nå har jeg fått beskjed fra NHD at jeg nærmer meg grensen for spamming på forumet. Så da får jeg vel trekke meg unna en periode. Takk for at du/dere hørte på meg. Det føles svært viktig og godt å bli forstått. )

Hvis det kun er 2 uker siden du sluttet - vil du garantert bli bedre

[ink1365380698]

Vel. Mine plager var at jeg i stadig mindre grad fikk den søvnen jeg trengte. Verken phenergan og imovane til sammen hjalp meg. Jeg våknet tidligere og tidligere av forferdelige mareritter. Til slutt våkna jeg kl halv fire om natta og fikk ikke sove igjen. Stiv av angst, indre uro og kroppslig uro. Som en slags mauring i hele kroppen. Det var så ekkelt. Var så hyper. Etterhvert kom disse andre symptomene snikende. Det begynte med utslett på hender, føtter og inni munnen som klødde og svidde. Så utviklet det seg til feber, kvalme, svimmelhet, hetetokter. Fikk kortisonkrem mot utslettene. De gikk da vekk fra hender, føtter og munn. Men i stedet spredde det seg til hele kroppen i form av mange små røde prikker. Jeg ble også tungpustet og snappet ofte etter pusten. Fikk vondt i huden, sånn man får når man har feber. Da er det som man ikke kan ta på huden fordi den er hypersensitiv..og som om det er en million små nåler som stikker i huden hele tiden. Jeg ble etterhvert sengeliggende hvorpå jeg stappet i meg paracet og c-vitaminer - forgjeves, fordi det var jo ikke en influensa eller et virus - det var bivirkninger. Dette varte i et halvt år. Legen overtalte meg til å fortsette. Det føler jeg nå i etterkant som et svik. Men jeg er glad jeg var sterk nok til å slutte på egenhånd og fortelle legen min hvorfor. I etterkant. Jeg sliter ennå med ettervirkninger da. Har fremdeles dårlig søvn, og sykdomsfølelse i kroppen. Det er to uker siden jeg slutta. Håper det bedrer seg snart.

Nå har jeg fått beskjed fra NHD at jeg nærmer meg grensen for spamming på forumet. Så da får jeg vel trekke meg unna en periode. Takk for at du/dere hørte på meg. Det føles svært viktig og godt å bli forstått. )

Jeg forstår- sliter ennå med ettervirkninger etter cipralex. tror de har ødelagt noe. Fra å drive min egen klesbutikk i 12 år er jeg nå mest (som jeg forøvrig har måttet selge og det er bittert), er jeg nå mest på sofaen og må vel få trygd . Har veldig plager med svimmelhet og mangel på energi, i tillegg til sosialangst, tilbakevendende depresjoner, og fobi for å kjøre bil. Jeg som har pendlet og kjørt hele livet, tør nå omtrent ikke inn i en bil??? Fikk noen kraftige anfall på cipralex mens jeg kjørte, og det har satt sine spor som jeg ikke greier å komme meg ut av. Før cipralex jobbet jeg altså med mennesker hele dagen, dro på innkjkøp i inn og utland, kjørte 8 mil hver dag etc. Jeg begynte med cipralecx på grunn av den svimmelheten og mangelen på energi, og endte opp med alt dette her. Hadde forresten så abstinenser når jeg seponerte at jeg ble lagt inn på sykehus. Har ikke kommet meg ennå. Så ssri har ødelagt livet mitt.