sliten..

[Gjest Lempicka]

Faen, jeg hater sommeren..sto på jobb igår og la selvfølgelig merke til alle som gikk så lettkledd ute. Shorts, skjørt, kortbukse. Altmulig. Jeg kan ikke gå i noe av det, vil ikke gå i noe av det. Føler meg ekkel...fæl. Jeg hater kroppen min mer enn alt. Blir dårlig.

Og alle vennene mine maser om at jeg skal være med på stranda...jeg har gått tom for unnskyldninger. Aldri i livet om jeg skal vise meg der blant folk, aldri.. Aldri om noen andre skal få se hvordan jeg egentlig ser ut. Jeg føler at jeg har lurt alle de andre, at med klær på blir jeg en helt annen person. Føler at de snart oppdager meg, at de ser meg for den jeg er. Og det greier jeg ikke tanken på...så nå når det er sommer vil jeg bare stenge meg inne og vente på at vinteren kommer, så jeg kan ta på meg alle klærne jeg har og bare forsvinne helt i dem.

Så her sitter jeg, og gråter, bare for hvordan jeg ser ut. Helt sykt...er tredje gang det skjer bare denne uka. Er så sliten og lei, og sint. Sint på alle dem som er tynn, sint for at jeg ikke er det. Jeg sier ikke at alle som er tynn er lykkelig, men [jeg] ville hvertfall vært det.. det er jeg helt sikker på. Jeg ville endelig fått et liv, et liv uten badevekta, et liv uten bekymringer når det gjelder hva jeg skal spise.

Er skummelt å tenke på, at det er hele 8mnd siden dette startet, at jeg spydde for første gang. Jeg spyr knapt lengre, men spiser så lite som jeg klarer. Husker de siste to ukene av skolen dette året..da nektet jeg meg selv skolemat for å få lov til å spise middag uten å måtte spy etterpå. Nå spiser jeg omtrent normalt tror jeg, noe som da føles som noe helt enormt..jeg får dårlig samvittighet og lover meg selv at imorgen..imorgen skal jeg skjerpe meg.

Jeg vet at jeg ikke har en sf, men snart kanskje? Blir fortvilet når jeg tenker på det, samtidig som at jeg vil det..høres sikkert sprøtt ut..men jeg vil bli så tynn, så tynn at alle ser meg, at alle ser at jeg kan være flink jeg også..

Jeg er jo syk..

[Gjest fjossa]

Kjære deg...

Kan jeg få lov til å være vennen din? Kan jeg få lov til å komme til deg og holde rundt deg? Gi deg en klem og få deg til å prate?

Jeg vil høre på det du har å si, jeg vil støtte deg og trøste deg så godt jeg kan. Jeg kan ikke love at jeg kan gjøre ting godt igjen, men bare det at jeg prøver vil få deg til å føle deg bedre. Jeg vil være der for deg, fortelle deg hvor fantastisk du er, hvor mye du er verdt.

Jeg vil forsøke å få deg til å la tankene om mat & vekt forsvinne, forsøke å få deg til å la dem gli av vei... For de hører ikke hjemme hos deg, du fortjener så mye bedre. Vil du la meg hjelpe deg, kjære venn? Vet ikke om det er mye jeg kan gjøre, men jeg er villig til å prøve. For er det noe jeg kan gjøre, hva som helst, noe som kan få deg til å føle deg bedre, da er jeg villig til å gjøre det.

Du må ikke miste motet, du må ikke gi opp. Selv om du har slitt med dette i åtte måneder (og kanskje egentlig lenger?) så er det bare en liten del av livet ditt. Du har levd i atten år, og skal leve mye mye lenger, ikke la disse månedene ødelegge alt for deg. Vær så snill.

Jeg forstår godt at du er sliten, jeg forstår godt at du er lei, men for å komme ut av dette mønsteret, så må du være villig til å gjøre en innsats selv. Innrømme visse ting ovenfor deg selv for eksempel. Du vet hva jeg mener om den saken, og jeg vet du er sterk nok til å gjøre det. Stå på lille venn, og husk at jeg tenker masse på deg. Du betyr så utrolig mye for meg, så jeg håper virkelig at jeg betyr noe for deg også..? Uansett, du klarer dette, det kommer til å gå bedre enn du tror, det vet jeg, for du er en helt unik, fantastisk person.

*klem*

[Laila Sundgot Schneider, Lege]

Kjære Lempicka! Det er tydelig at du sliter med ditt eget selvbilde. Det blir tøfft å ha det slik du har det. Mange velger å trekke seg bort fra venner og isolerer seg, som medfører at en blir alene med seg selv og sin spiseforstyrrelse. Dagene blir lange, tunge, til tider nesten ikke til å holde ut... Det å ha en spiseforstyrrelse tærer både på sjel og kropp, og stjeler all energi fra deg.Det er ikke rart du blir sliten når dine tanker og følelser stort sett dreier seg om mat, vekt, kropp og utseende. Jeg vet at det ikke er enkelt å endre dette uten å søke hjelp. Jeg håper du kan klare å innse at du har et problem og at du trenger hjelp for å skjønne, forstå, våge å gjøre noe med ditt problem. Du er sliten og innerst inne ser det ut som om du håper, ønsker at dagene dine skal være anderledes enn slik de er nå. Du trenger nok profesjonell hjelp til å våge å starte på en endring. Håper du har kraft, mot, vilje ,styrke til å søke hjelp slik at du kan få støtte og hjelp på veien til en endring, lykke til!