asberger

[Gjest kengubarnet]

Hei. Har en herlig sønn på 9 år som jeg forsøker å få en utredning på. Møter dessverre litt motstand på det. Har lest litt om asberger og lurer litt på om det kan være det han har. Merka første gang at han var litt "annerledes" før han fylte 1 år. Han viste da et temperament som ikke ligna noe. Han var litt sen til å prate, men språket satt godt etter fylte 3 år. Har ikke tall på de gangene jeg har mått "krangle" med han i timesvis om gangen. Gjerne de gangene jeg har sendt han på rommet fordi han har gjort noe galt. Har ikke kunnet lukke døra for da ble rommet rasert bokstavlig talt. Han ser ikke folk i øynene, men har hodet litt på skrå vendt ned når han prater med andre. Han blir svart i øynene når han er sint. Har av og til litt monoton måte å svare/snakke på. Han må alltid smøre hendene fordi de er tørre (noe de ikke er!!) Han har litt stakato måte å gå på, særlig hvis han går rolig. Han kan tenke at han sier noe, og mener jeg burde oppfatte det. Han mener selv han sier ting, noe han ikke gjør. Han er sjelden midt i mellom i humør. Han banner fælt, men helst når han er med kjente personer. Har ikke bannet i timene på skolen f.eks. Han overdriver latter og grining. Dvs han ler veldig høyt og griner som han skulle vært døden nær hvis han har slått seg kraftig. Ellers er det motsatt. Hvis han er lei seg, lager han ikke lyd når han griner i det hele tatt.Han prater ofte om selvmord, at ingen liker han. Han vil gjerne ha venner, men han finner noe galt med stort sett alle. Det går foreløpig greit på skolen, faglig flink, men har i det siste begynt å falle ut i timene (i sin egen verden). Leker greit i friminuttene hvis de gjør ting han vil være med på. Han er veldig praktisk flink (bygger hytter o.l) Han har ikke begrensninger, tror han kan det meste og da går det jo av og til ikke helt som han vil. Han blir veldig lei seg når han forsår hvordan han er/har oppført seg. Har overdreven omsorg for lillebror, samtidig som han kan slå han gul og blå. Tenker seg ikke om før han gjør ting. Han har den siste tiden utviklet tics, noe en lege konstaterte for ikke lenge siden. Han reagerer med voldsomt sinne hvis enkelte ting avviker fra det han hadde tenkt eller forestilt seg. Bare det å kjøre en vei istedet for en annen, kan blir helt galt. Har sagt i mange år at ingen kan være så forbanna når han er forbanna og ingen kan være så øm som det han kan være. Mitt største problem med å forholde meg til sønnen min er å stadig måtte vokte mine ord. Han blir virkelig sint hvis han misforstår eller blir irettesatt osv. Det er tungt i lengden. Vil gjerne vite hva du mener?

[Gjest bareentanke]

http://www.nasjkomp.no/NK%5Ctourettes_syndrom.htm

[Gjest kengubarnet]

http://www.nasjkomp.no/NK%5Ctourettes_syndrom.htm

Har kikket litt på tourettes, men han har f.eks kontroll over banningen sin. Det kommer beregnende, men helst når han er sur da. Legger da gjerne skylda på faren eller andre som banner. Når han var litt mindre, var alt det stygge han gjorde eller sa, djevelens skyld.. Han er heller ikke hyperaktiv. Altså ganske masse som ikke passer.