Ekspertsvar Psykose og uføretrygd

[Gjest]

Tidligere har NHD sagt at han ikke liker folk som lar seg uføretrygde - med en psykisk årsak - med mindre det er snakk om en psykoselidelse.

Da lurer jeg på hva som er så spesielt med en psykoselidelse. Hvorfor dette skarpe skillet?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

"Tidligere har NHD sagt at han ikke liker folk som lar seg uføretrygde - med en psykisk årsak - med mindre det er snakk om en psykoselidelse."

Har jeg sagt det?

[Gjest]

"Tidligere har NHD sagt at han ikke liker folk som lar seg uføretrygde - med en psykisk årsak - med mindre det er snakk om en psykoselidelse."

Har jeg sagt det?

Ikke ordrett! Men noe lignende.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Ikke ordrett! Men noe lignende.

Jeg har en gang skrevet at jeg synes alt for mange ikkepsykotiske psyke velger uføretrygd. Ja, det står jeg ved. Mange ville hatt det langt bedre om de hadde satset mer på å forbli i en deltidsstilling. For samfunnet og de psyke ville det også vært smart om tilrettelegging av arbeid for de med sykdom hadde blitt mer prioritert.

[Gjest]

Jeg har en gang skrevet at jeg synes alt for mange ikkepsykotiske psyke velger uføretrygd. Ja, det står jeg ved. Mange ville hatt det langt bedre om de hadde satset mer på å forbli i en deltidsstilling. For samfunnet og de psyke ville det også vært smart om tilrettelegging av arbeid for de med sykdom hadde blitt mer prioritert.

Ja, sånn var det ja.

Er enig i det jeg, men jeg lurer bare på hva som gjør at de med psykoselidelse kommer i en annen klasse?

[Gjest bleck]

Ja, sånn var det ja.

Er enig i det jeg, men jeg lurer bare på hva som gjør at de med psykoselidelse kommer i en annen klasse?

Funkjonsnivå vil jeg tro.

[Gjest]

Funkjonsnivå vil jeg tro.

Det kan jo ikke være så enkelt. Ta en angstlidelse, f.eks., den kan jo være helt invalidiserende. Og ta så en psykoselidelse - det innebærer ikke nødvendigvis trygd!

[Gjest bleck]

Det kan jo ikke være så enkelt. Ta en angstlidelse, f.eks., den kan jo være helt invalidiserende. Og ta så en psykoselidelse - det innebærer ikke nødvendigvis trygd!

Lavere terskel for sårbarhet også kanskje...

[Gjest D*lilith]

Det kan jo ikke være så enkelt. Ta en angstlidelse, f.eks., den kan jo være helt invalidiserende. Og ta så en psykoselidelse - det innebærer ikke nødvendigvis trygd!

Kanskje man kan bli frisk av angst,mens psykosene kommer igjen,igjen og igjen...eller kan man bli frisk fra det også?

Arnhild Lauveng ble jo frisk : )

[Gjest]

Kanskje man kan bli frisk av angst,mens psykosene kommer igjen,igjen og igjen...eller kan man bli frisk fra det også?

Arnhild Lauveng ble jo frisk : )

Ja, hun er frisk.

Mange opplever bare 1 psykose i livet... mens andre opplever mange... eller er konstant psykotiske hele tiden... så det går tydeligvis an å bli frisk av dette og.

[Gjest]

Lavere terskel for sårbarhet også kanskje...

Dvs. at man blir raskere syk igjen?

[Gjest bleck]

Dvs. at man blir raskere syk igjen?

Ja...tåler dagliglivets påkjenninger dårligere og blir raskere syke igjen (psykotiske), vil jeg anta.

[Gjest]

Ja...tåler dagliglivets påkjenninger dårligere og blir raskere syke igjen (psykotiske), vil jeg anta.

Men er det virkelig slik? At de med psykoslidelse er "svakere" slik sett?

Trodde egentlig diagnosene bare dreide seg om typer av sykdom, jeg. Altså at det ikke var noen forskjell i hvilken alvorlighetsgrad de hadde.

[Gjest]

Jeg har en gang skrevet at jeg synes alt for mange ikkepsykotiske psyke velger uføretrygd. Ja, det står jeg ved. Mange ville hatt det langt bedre om de hadde satset mer på å forbli i en deltidsstilling. For samfunnet og de psyke ville det også vært smart om tilrettelegging av arbeid for de med sykdom hadde blitt mer prioritert.

Derfor jeg er kommunist, vettu. =)

[Gjest xbellax]

Ja...tåler dagliglivets påkjenninger dårligere og blir raskere syke igjen (psykotiske), vil jeg anta.

Riktig. Og også hvordan man fungerer i hverdagen, hvordan man takler stress, relasjoner til andre osv osv. Det er ikke sykdommen i seg selv som er avgjørende for hvorvidt man får trygd eller ikke, det er funksjonsnivået, stabiliteten(eller mangelen av den), sykdomsinnsikt (og alt det du og nevner). Man skal en svært alvorlig og tung lidelse for å få varig uføre trygd grunnet en psykisk sykdom.

[Gjest Remlow]

Jeg har en gang skrevet at jeg synes alt for mange ikkepsykotiske psyke velger uføretrygd. Ja, det står jeg ved. Mange ville hatt det langt bedre om de hadde satset mer på å forbli i en deltidsstilling. For samfunnet og de psyke ville det også vært smart om tilrettelegging av arbeid for de med sykdom hadde blitt mer prioritert.

Jeg tviler på at det er så mange "ikkepsykotiske psyke" som _selv_ velger uføretrygd (man behandler/avgjør jo ikke sin egen søknad...)

Jeg tror neppe det er så manges livslange drøm å ende opp som uføretrygdet.

Det er vel lege, psykiater og NAV som avgjør hva som er best for pasienten; uføretrygd eller ikke.

Hvorvidt de gjør rett i mange tilfeller er et spørsmål som kan diskuteres. Sånn sett kommer du med et viktig poeng til saken.

For det er utvilsomt mye som kunne vært gjort for svært mange pasienter, slik at de kunne beholdt sin arbeidsførighet til en viss grad.

Men det er ikke bare pasienten det kommer ann på da (selv om pasienten naturligvis må gjøre sin bit).

Det er også flere andre instanser (lege, psykolog, NAV, oppfølging, tilbud om arbeidstrening, kurs etc.) som må gjøre sin del får å kunne tilrettelegge best mulig for å hjelpe pasienten på beste mulige måte. Og det er vel på dette omerådet det ofte svikter, men det er aldri pasienten alenes skyld.

Og så har man de pasientene som faktisk ikke takler det i det hele tatt (for arbeidslivet er utvilsomt tøft!), selv om de forsøkte alt og gjorde så godt de kunne.

[PieLill]

Jeg har en gang skrevet at jeg synes alt for mange ikkepsykotiske psyke velger uføretrygd. Ja, det står jeg ved. Mange ville hatt det langt bedre om de hadde satset mer på å forbli i en deltidsstilling. For samfunnet og de psyke ville det også vært smart om tilrettelegging av arbeid for de med sykdom hadde blitt mer prioritert.

''For samfunnet og de psyke ville det også vært smart om tilrettelegging av arbeid for de med sykdom hadde blitt mer prioritert.''

Problemet er at det finnes svært får jobber hvor det er OK å gå på halv maskin iblant og enda ferre jobber der det fungerer med hyppig korttidsfravær.

En stor del av arbeisplassene finnes i små og mellomstore bedrifter, og for dem er det ikke lønnsomt å ha andre enn de som kan yte opp mot 100%.

At stadig større deler av merarbeid og merutgifter for sykdom og funksjonshemning skyves over på det private næringsliv, hjelper ikke mye. NAV ser ut til å mene de kan kreve det utroligste av små arbeidsplasser. Dette utgjør en stor merbelastning for den som er syk og dermed blir upopulær på arbeidsplassen i tillegg.

mvh

[Gjest]

''For samfunnet og de psyke ville det også vært smart om tilrettelegging av arbeid for de med sykdom hadde blitt mer prioritert.''

Problemet er at det finnes svært får jobber hvor det er OK å gå på halv maskin iblant og enda ferre jobber der det fungerer med hyppig korttidsfravær.

En stor del av arbeisplassene finnes i små og mellomstore bedrifter, og for dem er det ikke lønnsomt å ha andre enn de som kan yte opp mot 100%.

At stadig større deler av merarbeid og merutgifter for sykdom og funksjonshemning skyves over på det private næringsliv, hjelper ikke mye. NAV ser ut til å mene de kan kreve det utroligste av små arbeidsplasser. Dette utgjør en stor merbelastning for den som er syk og dermed blir upopulær på arbeidsplassen i tillegg.

mvh

Eneste løsningen er sosialismen. Yt etter evne, få etter behov. Det er den perfekte velferdsstat.

[PieLill]

Eneste løsningen er sosialismen. Yt etter evne, få etter behov. Det er den perfekte velferdsstat.

Om det da var slik at alle mennesker kom til å yte etter evne og heller ikke kom til å karre til seg mer enn de trengte.

Det nytter ikke å bygge et samfunn på et luftslott om menneskers gode natur.

I praksiss blir ekstremutgavene av sosialismen sterkt overformyderisk og minst like sterkt passifiserende. Det ender nemlig opp med at det blir alle andre enn deg selv som skal bestemme både hvor mye du skal yte og hva du har behov for.

Å ta fra mennesker deres påvirkningskraft i egne liv er noe av det verste man kan gjøre både i forhold til enkeltindividet og samfunnet.

mvh

[Gjest]

Om det da var slik at alle mennesker kom til å yte etter evne og heller ikke kom til å karre til seg mer enn de trengte.

Det nytter ikke å bygge et samfunn på et luftslott om menneskers gode natur.

I praksiss blir ekstremutgavene av sosialismen sterkt overformyderisk og minst like sterkt passifiserende. Det ender nemlig opp med at det blir alle andre enn deg selv som skal bestemme både hvor mye du skal yte og hva du har behov for.

Å ta fra mennesker deres påvirkningskraft i egne liv er noe av det verste man kan gjøre både i forhold til enkeltindividet og samfunnet.

mvh

Du snakker om "menneskets natur". Jeg vil hevde at noe slikt faktisk ikke eksisterer. Mennesket er et vesen som er veldig mye mer løsrivet fra naturen enn som så. Og mennesket i dag er ikke som mennesket for 1000 år siden. Du har aldri noen garanti for at et slikt system ikke vil fungere. Jeg har troen jeg.