Positiv psykologi...

[Gjest]

... er noe herk!

[Gjest bak skyene er himmelen alltid blå?]

Å jasså :-). Er ikke helt enig med deg der...

Jeg mener at det er ganske lurt å lære seg å tenke positive alternativer til negative tanker. Dette har jeg prøvd mange ganger selv. Det lykkes ikke over natten, men du kan faktisk greie å påvirke tankene dine over tid. Men da må du virkelig gå inn for dette.

Jeg har hatt en ganske "hardnakket" sosial fobi som grenser mot å være paranoid. Dette har jeg enda også, men jeg har lært meg å tenke litt annerledes.

Når jeg nå skal f.eks på butikken, så kommer alltid den første tanken: "Hjelp, nå kommer ALLE til å se rart på meg og snakke om meg bak min rygg!" Det er like ille som om jeg skulle gå der helt naken.

Når disse tankene kommer nå, så skynder jeg meg og tenke: "Så for i helvete se da, snakk, hvis dere ikke har noe annet å gjøre." Eller jeg tenker: "Se på alle disse hyggelige menneskene, de har helt sikkert annet å gjøre enn å se på meg?" Og ser de på meg er det sikkert fordi det er noe veldig posistivt ved meg :-).

Du kan også snu på dette. Hva tenker du hvis du møter en alvorlig, mutt, sur person som ikke hilser? Jo, du tenker at stakkar, han må ha det fælt i dag.

Da er det kanskje bedre å "klistre" på seg et smil. Det er ihvertfall større sannsynlighet for at noen vil smile igjen til deg hvis du gjør dette.

Dette er som sagt ikke gjort over natta. Begynn veldig forsiktig, noen dager er verre enn andre, bruk medisiner hvis dette kan hjelpe. Men det viktigste er og smile og være positiv, det tror jeg er helt riktig :-))).

[Gjest]

Å jasså :-). Er ikke helt enig med deg der...

Jeg mener at det er ganske lurt å lære seg å tenke positive alternativer til negative tanker. Dette har jeg prøvd mange ganger selv. Det lykkes ikke over natten, men du kan faktisk greie å påvirke tankene dine over tid. Men da må du virkelig gå inn for dette.

Jeg har hatt en ganske "hardnakket" sosial fobi som grenser mot å være paranoid. Dette har jeg enda også, men jeg har lært meg å tenke litt annerledes.

Når jeg nå skal f.eks på butikken, så kommer alltid den første tanken: "Hjelp, nå kommer ALLE til å se rart på meg og snakke om meg bak min rygg!" Det er like ille som om jeg skulle gå der helt naken.

Når disse tankene kommer nå, så skynder jeg meg og tenke: "Så for i helvete se da, snakk, hvis dere ikke har noe annet å gjøre." Eller jeg tenker: "Se på alle disse hyggelige menneskene, de har helt sikkert annet å gjøre enn å se på meg?" Og ser de på meg er det sikkert fordi det er noe veldig posistivt ved meg :-).

Du kan også snu på dette. Hva tenker du hvis du møter en alvorlig, mutt, sur person som ikke hilser? Jo, du tenker at stakkar, han må ha det fælt i dag.

Da er det kanskje bedre å "klistre" på seg et smil. Det er ihvertfall større sannsynlighet for at noen vil smile igjen til deg hvis du gjør dette.

Dette er som sagt ikke gjort over natta. Begynn veldig forsiktig, noen dager er verre enn andre, bruk medisiner hvis dette kan hjelpe. Men det viktigste er og smile og være positiv, det tror jeg er helt riktig :-))).

Nei, det tror jeg ikke noe på. Det fører ikke noe godt med seg å late som man er noen annen enn den man er. Du vil ikke engang i lengden klare det - det er for anstrengende.

Sier ikke heller at man bare skal gi faen, jeg mener bare man må se realistisk på situasjonen...

[sort som natta]

Å jasså :-). Er ikke helt enig med deg der...

Jeg mener at det er ganske lurt å lære seg å tenke positive alternativer til negative tanker. Dette har jeg prøvd mange ganger selv. Det lykkes ikke over natten, men du kan faktisk greie å påvirke tankene dine over tid. Men da må du virkelig gå inn for dette.

Jeg har hatt en ganske "hardnakket" sosial fobi som grenser mot å være paranoid. Dette har jeg enda også, men jeg har lært meg å tenke litt annerledes.

Når jeg nå skal f.eks på butikken, så kommer alltid den første tanken: "Hjelp, nå kommer ALLE til å se rart på meg og snakke om meg bak min rygg!" Det er like ille som om jeg skulle gå der helt naken.

Når disse tankene kommer nå, så skynder jeg meg og tenke: "Så for i helvete se da, snakk, hvis dere ikke har noe annet å gjøre." Eller jeg tenker: "Se på alle disse hyggelige menneskene, de har helt sikkert annet å gjøre enn å se på meg?" Og ser de på meg er det sikkert fordi det er noe veldig posistivt ved meg :-).

Du kan også snu på dette. Hva tenker du hvis du møter en alvorlig, mutt, sur person som ikke hilser? Jo, du tenker at stakkar, han må ha det fælt i dag.

Da er det kanskje bedre å "klistre" på seg et smil. Det er ihvertfall større sannsynlighet for at noen vil smile igjen til deg hvis du gjør dette.

Dette er som sagt ikke gjort over natta. Begynn veldig forsiktig, noen dager er verre enn andre, bruk medisiner hvis dette kan hjelpe. Men det viktigste er og smile og være positiv, det tror jeg er helt riktig :-))).

har opplevd at postiive tanker hjelper på ganske lik måte for meg og.får jeg angst når jeg gjør noe,tenker jeg;"faen,hvis folk ikke har bedre ting å bruke tiden på,har de vel problemer de og"...

gikk på meditasjons-kurs faktisk,da jeg lærte å tenke positivt,men de hadde kanskje ikke likt at jeg dro inn banningen:P

[Gjest bak skyene er himmelen alltid blå?]

Nei, det tror jeg ikke noe på. Det fører ikke noe godt med seg å late som man er noen annen enn den man er. Du vil ikke engang i lengden klare det - det er for anstrengende.

Sier ikke heller at man bare skal gi faen, jeg mener bare man må se realistisk på situasjonen...

Er ikke livet et slags skuespill? Tror du alle går rundt og er seg selv hele tiden?

Jeg spiller f.eks en helt annen rolle som mor enn jeg gjør i arbeidslivet. Men jeg kan ikke vise følelsene mine bestandig. Jeg skjuler veldig mye av det som er meg, spesielt når jeg ikke har det bra.

Det hjelper også. F.eks. hvis jeg har veldig angst en dag, så hjelper det å gå ut, smile, selv om jeg har det helt forferdelig egentlig. Det rare er at når jeg kommer hjem igjen så er jeg mye bedre fordi jeg virkelig har greid dette.

Jeg har ikke bare meg selv å ta hensyn til, kan ikke gråte når jeg har lyst, rope når jeg har lyst. Jeg har barn/ungdommer å oppdra. Dvs. jeg er nødt til å spille frisk/friskere enn jeg er. Jeg må svelge piller jeg ikke vil ha. Men jeg ofrer alt for barna mine.

De gangene jeg ikke har greid å holde denne "maska" lengre, så legger jeg meg rett ned i senga med dyna over hodet og blir som regel innlagt for en stund.

Jeg tror på å trene seg opp jeg, til å tenke positivt, til å snu tankemønstre. Det har hjulpet meg når "sykdommen snakker" også. Greier etterhvert å skille mellom det som er sykdom og realitet. Men det er hardt, fordi samme hvor mye du jobber med tankene så er følesene negative. Ikke så enkelt å overse dem.

Men, men, nå skal jeg ut å se om jeg ser noen positive mennesker og kanskje månen :-))

[Gjest bak skyene er himmelen alltid blå?]

har opplevd at postiive tanker hjelper på ganske lik måte for meg og.får jeg angst når jeg gjør noe,tenker jeg;"faen,hvis folk ikke har bedre ting å bruke tiden på,har de vel problemer de og"...

gikk på meditasjons-kurs faktisk,da jeg lærte å tenke positivt,men de hadde kanskje ikke likt at jeg dro inn banningen:P

Nei, det er jo stygt og banne... men, må innrømme det har hjulpet meg veldig mye når det har stått på som verst. Hvis jeg skulle bruke noen "penere" ord ville jeg ikke greid å fått ut så mye gørr, tror jeg.

Har nettopp erfart at positiv tenkning er veldig nyttig. Hadde en skikkelig depresjon, igjen, i vinter, og det hjalp meg faktisk å vri om de negative tankene/grublingen. Tror ihvertfall jeg kom meg raskere :-))

Flott at det er flere som greier å benytte seg av dette ))

[Gjest Magna]

Er ikke livet et slags skuespill? Tror du alle går rundt og er seg selv hele tiden?

Jeg spiller f.eks en helt annen rolle som mor enn jeg gjør i arbeidslivet. Men jeg kan ikke vise følelsene mine bestandig. Jeg skjuler veldig mye av det som er meg, spesielt når jeg ikke har det bra.

Det hjelper også. F.eks. hvis jeg har veldig angst en dag, så hjelper det å gå ut, smile, selv om jeg har det helt forferdelig egentlig. Det rare er at når jeg kommer hjem igjen så er jeg mye bedre fordi jeg virkelig har greid dette.

Jeg har ikke bare meg selv å ta hensyn til, kan ikke gråte når jeg har lyst, rope når jeg har lyst. Jeg har barn/ungdommer å oppdra. Dvs. jeg er nødt til å spille frisk/friskere enn jeg er. Jeg må svelge piller jeg ikke vil ha. Men jeg ofrer alt for barna mine.

De gangene jeg ikke har greid å holde denne "maska" lengre, så legger jeg meg rett ned i senga med dyna over hodet og blir som regel innlagt for en stund.

Jeg tror på å trene seg opp jeg, til å tenke positivt, til å snu tankemønstre. Det har hjulpet meg når "sykdommen snakker" også. Greier etterhvert å skille mellom det som er sykdom og realitet. Men det er hardt, fordi samme hvor mye du jobber med tankene så er følesene negative. Ikke så enkelt å overse dem.

Men, men, nå skal jeg ut å se om jeg ser noen positive mennesker og kanskje månen :-))

Hei SMIR.

Jeg måtte smile da du skrev at positiv psykologi er noe herk.

Det er ikke lett å få til å tenke positivt når de psykiske smerte blir for sterke. Det krever tid å snu tankemønstret. Det er derfor terapi er nødvendig.

[Gjest ikke enig]

Nei, det tror jeg ikke noe på. Det fører ikke noe godt med seg å late som man er noen annen enn den man er. Du vil ikke engang i lengden klare det - det er for anstrengende.

Sier ikke heller at man bare skal gi faen, jeg mener bare man må se realistisk på situasjonen...

'' Nei, det tror jeg ikke noe på. Det fører ikke noe godt med seg å late som man er noen annen enn den man er. Du vil ikke engang i lengden klare det - det er for anstrengende.

''

Jeg er ikke enig. Det fungerer faktisk. Jeg vet ikke om jeg vil kalle det å late som om man er noen annen enn den man er heller. Fordi man later ikke som, man prøver å bli. Og når man har klart det gjør man det helt naturlig, og later i alle fall ikke som man er noen annen enn den man er, fordi man faktisk har blitt noen annen enn den man var. Det finnes vel ikke tvil om at tankene styrer hvordan vi er.

[Gjest ikke enig]

'' Nei, det tror jeg ikke noe på. Det fører ikke noe godt med seg å late som man er noen annen enn den man er. Du vil ikke engang i lengden klare det - det er for anstrengende.

''

Jeg er ikke enig. Det fungerer faktisk. Jeg vet ikke om jeg vil kalle det å late som om man er noen annen enn den man er heller. Fordi man later ikke som, man prøver å bli. Og når man har klart det gjør man det helt naturlig, og later i alle fall ikke som man er noen annen enn den man er, fordi man faktisk har blitt noen annen enn den man var. Det finnes vel ikke tvil om at tankene styrer hvordan vi er.

Men det er en lang vei å gå for å få til å endre tankemønsteret på den måten. Og jeg er slett ikke i mål enda - har mine dårligere dager - men jeg gir ikke opp håpet om at det skal gå. Og jeg vet det fungerer når jeg får det til.

[Gjest ikke enig]

Å jasså :-). Er ikke helt enig med deg der...

Jeg mener at det er ganske lurt å lære seg å tenke positive alternativer til negative tanker. Dette har jeg prøvd mange ganger selv. Det lykkes ikke over natten, men du kan faktisk greie å påvirke tankene dine over tid. Men da må du virkelig gå inn for dette.

Jeg har hatt en ganske "hardnakket" sosial fobi som grenser mot å være paranoid. Dette har jeg enda også, men jeg har lært meg å tenke litt annerledes.

Når jeg nå skal f.eks på butikken, så kommer alltid den første tanken: "Hjelp, nå kommer ALLE til å se rart på meg og snakke om meg bak min rygg!" Det er like ille som om jeg skulle gå der helt naken.

Når disse tankene kommer nå, så skynder jeg meg og tenke: "Så for i helvete se da, snakk, hvis dere ikke har noe annet å gjøre." Eller jeg tenker: "Se på alle disse hyggelige menneskene, de har helt sikkert annet å gjøre enn å se på meg?" Og ser de på meg er det sikkert fordi det er noe veldig posistivt ved meg :-).

Du kan også snu på dette. Hva tenker du hvis du møter en alvorlig, mutt, sur person som ikke hilser? Jo, du tenker at stakkar, han må ha det fælt i dag.

Da er det kanskje bedre å "klistre" på seg et smil. Det er ihvertfall større sannsynlighet for at noen vil smile igjen til deg hvis du gjør dette.

Dette er som sagt ikke gjort over natta. Begynn veldig forsiktig, noen dager er verre enn andre, bruk medisiner hvis dette kan hjelpe. Men det viktigste er og smile og være positiv, det tror jeg er helt riktig :-))).

Signaturern blir jo helt feil nå, men jeg brukte den i sted.

Jeg vil bare takk deg for innlegget. For påminnelsen om at det fungerer å tenke positivt. Jeg _vet_ det jo selv også, men iblant kan det være så godt med en påminnelse om hvordan det er. En påminnelse som gir nytt håp og tro på at det fungerer bare man setter seg ned

[Glimtipper]

Nei, det er ikke noe herk. Det er svært nyttig, for både psykiske og fysiske sykdommer.

Livet er ikke alltid lett, ikke for noen av oss. Og de aller fleste av oss vil oppleve ting som i teorien kan knekke oss en eller annen gang i løpet av vår tid her på jorden.

For de aller fleste vil den riktige støtten og veiledningen hjelpe så godt at vi klarer brasene. Positiv tekning er slettes ikke noe å fnyse av, det fungerer bedre enn det meste annet jeg har prøvd.

Selv har jeg kompleks PTSD med symptomer som mest sannsynlig aldri kan kureres. En viss overfølsomhet i forhold til andre mennesker, småting som skjer i livet og mine egne følelser. Mareritt. Flashbacks. Det finnes ingen vidundermedisin som kan fjerne dette for meg, men det som hjelper er å lære meg metoder å takle disse ubehagelige symptomene og følelsene på en konstruktiv måte. Det hjelper at jeg ikke setter meg ned og gir opp. Og det hjelper at noen dager tvinger jeg meg selv til å smile, være sosial og være aktiv selv om jeg slettes ikke ønsker det. Men aller mest hjelper det at jeg tar kontroll over mine egne tanker og ikke blir min egen verste fiende.

[Miles]

Helt uenig.

Vi er alle ansvarlige for vårt eget liv. Fortell meg: Hvor bra har de negative tankene fungert for deg?

Hvis positiv tenking kan føre deg til et bedre sted, en ny evne til å forme relasjoner, en ny evne til å forme dine omgivelser, en nye evne til å disiplinere følelsene dine, hva er da problemet?

Negative tanker og ensidig fokus på fikse negative ideer er roten til depresjonen. Det å endre tankemønster er derfor viktig. Det er noe herk å gjøre det, rett og slett fordi det er så vanskelig. Den dagen du er ute av den stagnerte og apatiske tilstanden kjent som depresjon, så vil det likevel være verdt det.

Hvorfor ikke helhjertet prøve positiv psykologi? Hva har du å tape på det, bortsett fra de "uunnværlige" negative tankene?

[Gjest]

Helt uenig.

Vi er alle ansvarlige for vårt eget liv. Fortell meg: Hvor bra har de negative tankene fungert for deg?

Hvis positiv tenking kan føre deg til et bedre sted, en ny evne til å forme relasjoner, en ny evne til å forme dine omgivelser, en nye evne til å disiplinere følelsene dine, hva er da problemet?

Negative tanker og ensidig fokus på fikse negative ideer er roten til depresjonen. Det å endre tankemønster er derfor viktig. Det er noe herk å gjøre det, rett og slett fordi det er så vanskelig. Den dagen du er ute av den stagnerte og apatiske tilstanden kjent som depresjon, så vil det likevel være verdt det.

Hvorfor ikke helhjertet prøve positiv psykologi? Hva har du å tape på det, bortsett fra de "uunnværlige" negative tankene?

Fordi det kjennes helt feil. Det er som å lyve. Blir sliten av sånt happy-tull, for det er ikke noe du står for.

[Gjest ikke enig]

Fordi det kjennes helt feil. Det er som å lyve. Blir sliten av sånt happy-tull, for det er ikke noe du står for.

Du skulle bare visst hva du nekter deg selv å få oppleve. Men selvfølgelig, det er et valg du må ta selv. Ingen kan tvinge deg til å prøve å endre tankemønster.

[Miles]

Fordi det kjennes helt feil. Det er som å lyve. Blir sliten av sånt happy-tull, for det er ikke noe du står for.

Happy-tull?

For å komme med et like seriøst motsvar: Bullshit!

Positiv psykologi handler ikke om å late som man er glad når man faktisk er trist. Det handler om å mestre de triste periodene. Det med positive tanker er å finne andre løsninger, andre forklaringer på situasjoner og tankemønstre som er ærlig overfor deg selv og situasjonen din. Mitt negative tankemønster handlet nettopp om manglende mestringsevne og ærlighet overfor de vonde følelsene.

Det handler om å godta at man tenker negativt, og at man, som alle andre, føler seg nedfor av og til, men samtidig makter å se at man kan gjenvinne kontrollen av eget liv. Det gjør man ikke ved å fokusere på en fiks negativ tankegang.

Stikkordet er ærlighet. Jeg var ikke ærlig med meg selv i de mest negative periodene. Jeg var for fiksert på det negative. Det finnes en gylden middelvei her mener jeg. Man må bruke den positive psykologien til å løfte seg opp til denne middelveien.