Psykopat?

[Gjest Endelig fri]

Har akkurat brutt ut av et destruktivt forhold. Har barn med min ekssamboer, slik at jeg dessverre er nødt til å forholde meg til ham også i framtiden. Atferden hans karakteriseres av flere som psykopatisk, så jeg lurer på om dette kan være tilfelle, og hvordan jeg i så fall bør forholde meg til ham i framtiden. Kort beskrevet kan han oppfattes slik: Meget sympatisk, sjarmerende og veltalende utad, på hjemmebane kan han bevisst provosere fram konflikter bare fordi han føler for det (dette har han også innrømmet). Ikke villig til å ta ansvar for noe som er galt i forholdet. Kun en løsning: skaffe meg hjelp (har slitt med depresjoner i perioder-delvis som en konsekvens av dette forholdet). Veldig flink til å påpeke alle mine feil og mangler. Kritikk går alltid på person, ikke handling. Han selv er aldri skyld i noe. Veldig opptatt av å få fram hva han selv føler, hvor vanskelig han selv har det, mens andres følelser og behov enten overhøres eller latterliggjøres. Når jeg har sagt jeg ønsker å gå fra ham, har han reagert på en av to måter: enten ved å love at nå skal vi ordne opp (noe som alltid ender opp med at jeg skal søke hjelp) eller trusler, blant annet i forhold til omsorg for felles barn. Har også problemer med å få ham til å forstå hva som er til barnets beste i forbindelse med samvær med eget barn. Er kun opptatt av hva han etter egen mening har krav på, ikke hva som gagner barnet. Dette dreier seg om et lite barn. Dette er også karakteristisk, han er lite begeistret for regler og lover, både i hjemmet og i samfunnet ellers, men utnytter gjerne de som er til til egen fordel. Barnets beste har han vist liten vilje til å tenke på tidligere, men argumenterer sterkt for et utstrakt samvær med et lite barn, blant annet i form av flere overnattinger, med at dette er til barnets beste. Hjelper da lite at jeg mener barnet først og fremst har behov for trygghet og stabilitet. Dette er et barn som tross alt også har opplevd mange konflikter i løpet av de første levemånedene, og som har vist en meget positiv atferdsendring etter at mor flyttet fra far.Håper på hjelp til å finne ut hvordan jeg best kan håndtere denne mannen i de tilfeller jeg er nødt til å forholde meg til ham i forbindelse med felles barn. Har søkt hjelp for å bearbeide alle følelsene jeg sitter igjen med etter dette forholdet og har behov for strategier som gjør det enklest mulig å samarbeide med min ekssamboer om felles barn.

[Gjest Magna]

Hei.

Jeg vil anbefalle deg to bøker. Den ene står på første siden når du logger inn på doktoronline. http://www.doktoronline.no/

Den heter "Ut av psykopatens grep".

Den andre heter "Psykopat?" av Lisbeth Brudal. det er solide bøker begge to. Der kan du få belyst kraftig det du har kjent på. Du kan få svar på mye du lurer på.

Beste hilsen:

[Gjest Spekepølse]

Jeg håper bare at du tenker over ting før du forholder deg til ham som "psykopat".

Det kan være skummelt å stemple noen feilaktig som dette, og synd om du tar feil.

[Gjest Endelig fri]

Hei.

Jeg vil anbefalle deg to bøker. Den ene står på første siden når du logger inn på doktoronline. http://www.doktoronline.no/

Den heter "Ut av psykopatens grep".

Den andre heter "Psykopat?" av Lisbeth Brudal. det er solide bøker begge to. Der kan du få belyst kraftig det du har kjent på. Du kan få svar på mye du lurer på.

Beste hilsen:

Takk for svar. Har allerede bestilt den første av bøkene du anbefaler, så den på Doktor Online da jeg skrev innlegget. Skal forsøke å få tak i den andre også.

[Gjest]

Jeg håper bare at du tenker over ting før du forholder deg til ham som "psykopat".

Det kan være skummelt å stemple noen feilaktig som dette, og synd om du tar feil.

Er klar over at det er litt skummelt å sette slike merkelapper på forlk. Nettopp derfor jeg skrev overskriften med spørsmålstegn. Har fått høre fra flere at han viser mange psykopatiske trekk, og ønsker derfor å finne ut om det er en slik jeg har å forholde meg til, og hvordan jeg eventuelt skal forholde meg til ham. Er også klar over at en slik diagnose er omtrent umulig å stille, da personen det gjelder selv må si seg villig til å bli diagnostisert. Som i dette tilfelle, hvor personen ikke er villig til å innse at det er noe galt med egen tenkemåte eller handlinger, vil heller ikke psykopaten være villig til å se at det er noe galt med ham/henne. Men igjen: nettopp derfor ønsker jeg hjelp med å finne ut hva jeg har å forholde meg til, for noen medisinsk diagnose vil aldri bli stilt.

[Glimtipper]

Om eksen din er "psykopat" eller ikke betyr lite. Det som er viktig i forhold til alle mennesker man føler tråkker deg ned og bidrar negativt til livet ditt er at du setter helt klare grenser. Ikke gå inn i meningsløse diskusjoner, ikke gi han personlige opplysninger om deg og ditt liv, forhold deg rolig og målrettet når dere kommuniserer.

Fortsett å fokuser på barnets beste, bruk familiekontoret flittig for å finne den beste løsningen for dere alle. Det er ingen grunn til å krangle med en eks, er man uenige bruker man offentlige instanser som hjelper med en løsning.

[Gjest Endelig fri]

Om eksen din er "psykopat" eller ikke betyr lite. Det som er viktig i forhold til alle mennesker man føler tråkker deg ned og bidrar negativt til livet ditt er at du setter helt klare grenser. Ikke gå inn i meningsløse diskusjoner, ikke gi han personlige opplysninger om deg og ditt liv, forhold deg rolig og målrettet når dere kommuniserer.

Fortsett å fokuser på barnets beste, bruk familiekontoret flittig for å finne den beste løsningen for dere alle. Det er ingen grunn til å krangle med en eks, er man uenige bruker man offentlige instanser som hjelper med en løsning.

Takk for gode råd. Familievernkontoret er allerede koblet inn for å hjelpe til med samværet. Håper de kan være i stand til å få ham til å se at det han mener han har krav på ikke nødvendigvis er det som er til beste for barnet. Frykter imidlertid at han kan bli tildelt kortvarig, men hyppig samvær, slik at jeg må forholde meg til ham mange ganger i uka. Merker at det er en påkjenning å forholde meg til ham, selv i forbindelse med overlevering av barn.Han klarer alltid, på en eller annen måte, å komme med en bemerkning eller antydning som han vet treffer. Prøver å forholde meg rolig, som du sier, men ingen kan provosere meg slik som ham, så det er ikke alltid det går så greit. Vet akkurat hvor han skal stikke og kan legge opp til konflikter i forbindelse med samvær ved å "overhøre" muntlige beskjeder. Selvfølgelig dumt å gi muntlige beskjeder til en slik person. Vet jeg i størst mulig grad bør unngå dette i fremtiden. Har muntlig avtale om barnebidrag også, og dette kommer aldri inn når det skal. Må purres på hver gang. Tør likevel ikke la det gå gjennom Trygdekontoret heller. I beste fall nekter han å skrive under, i verste fall blir det bråk og barnebidraget slutter helt å komme. Hvilke andre offentlige kontorer kan eventuelt hjelpe til med å ordne opp i de problemer som måtte dukke opp?

[Glimtipper]

Takk for gode råd. Familievernkontoret er allerede koblet inn for å hjelpe til med samværet. Håper de kan være i stand til å få ham til å se at det han mener han har krav på ikke nødvendigvis er det som er til beste for barnet. Frykter imidlertid at han kan bli tildelt kortvarig, men hyppig samvær, slik at jeg må forholde meg til ham mange ganger i uka. Merker at det er en påkjenning å forholde meg til ham, selv i forbindelse med overlevering av barn.Han klarer alltid, på en eller annen måte, å komme med en bemerkning eller antydning som han vet treffer. Prøver å forholde meg rolig, som du sier, men ingen kan provosere meg slik som ham, så det er ikke alltid det går så greit. Vet akkurat hvor han skal stikke og kan legge opp til konflikter i forbindelse med samvær ved å "overhøre" muntlige beskjeder. Selvfølgelig dumt å gi muntlige beskjeder til en slik person. Vet jeg i størst mulig grad bør unngå dette i fremtiden. Har muntlig avtale om barnebidrag også, og dette kommer aldri inn når det skal. Må purres på hver gang. Tør likevel ikke la det gå gjennom Trygdekontoret heller. I beste fall nekter han å skrive under, i verste fall blir det bråk og barnebidraget slutter helt å komme. Hvilke andre offentlige kontorer kan eventuelt hjelpe til med å ordne opp i de problemer som måtte dukke opp?

Du skal selvfølgelig la barnebidraget gå gjennom NAV. Om han nekter å betale vil de gi deg et minstebidrag så du greier deg, tror jeg. De kan uansett bare trekke bidrag fra lønnen hans om han gjør seg vanskelig. Ordne dette snarest mulig.

Ang. hyppig og kortvarig samvær. Jeg tror dette er det beste for barnet. Jeg forstår at du finner det ubehagelig og noen ganger sårende å treffe på eksen din, men voksne må leve med konsekvenser av den voksne verden. Barnet ditt kommer først og hun trenger pappaen sin, selv om han er en drittsekk mot deg. Du kan mest sannsynlig få hjelp med samvær. Enten fra det offentlige, venner eller familie. Har du en god venn, en søster eller en bror osv. som kan bringe og hente barnet til samvær for deg? Hvis ikke kan du kontakte frivillighetssentralen i din bydel/kommune. De hjelper til med mye rart og dette er nok noe de kan gjøre for deg.