Hva skal en forholde seg til

[Gjest profile]

Jeg tenker på hva jeg skal satse på som karriere. Jeg har lyst til å få meg en unversites eller høyskoleutdannelse men det er så forskjellig hva jeg føler at er realistisk. Noen ganger nå jeg føler meg bra så tenker jeg at jeg muligens vil kunne klare å følge opp et studium, at det ville gå fint men andre ganger, stort sett virker det nesten umulig. Så hva skal jeg forholde meg til?(Sliter med engstelse og sosiale relasjoner)

Noen som kjenner seg igjen? Kansje har erfaringer

[frosken]

Kan det være aktuelt å finne et studium som kan gjennomføres på deltid?

[Gjest NoSlang]

Kjenner meg godt igjen. Jeg er i tredveårene og har enda tilgode å ta en utdannelse. Har gode karakterer fra videregående, men sliter enormt med spesifikk sosialangst som gjerne blåses opp til panikkanfall i ganske vanlige situasjoner.

Det å jobbe i grupper, presentere ting, lese høyt osv alt dette har vært et mareritt siden barneskolen. Og med alderen har dette blitt flauere og flauere.

Tanken slår meg støtt og stadig at toget har gått. Heldigvis har jeg en grei jobb. Enn så lenge. Har ikke noen gode svar på hva du bør gjøre, for det har jeg aldri fått.. Håper du finner mot til å ta en utdannelse. Ingenting er bedre enn det. Lykke til

[Gjest jodajoda]

Synes ikke du skal gi opp før du har prøvd.

Om du begynner å studere, kan du jo dessuten få gratis timer hos psykolog e.l. på studentsamskipnaden for å få hjelp til å takle dette og finne gode løsninger.

Mange studenter sliter med sosiale relasjoner og engstelse. Du er i hvert fall obs på dette fra starten av! jeg tar oppgjør med mine sosiale relasjonsproblemer først nå når jeg er kommet til doktorgraden:)

Du må ikke finne på å gi opp dine fremtidsdrømmer av slike grunner! sosiale relasjoner og engstelse kan være like ille uansett hvilken yrke eller utdannelse du er i!