Er latskap en sykdom?

[Gjest Remlow]

Nå tenker jeg mer ekstreme former for latskap, da. Sånn som at man ikke gidder å jobbe.

Da er det vel noe værre enn bare latskap som ligger bak?

Tror ikke det er noen som aldri gidder å jobbe kun fordi de bare er late.

[Gjest Remlow]

OK!

Latskap er neppe noen sykdom.

Det er en TILSTAND.

(Graden av latskap kan tydeligvis variere)

[Gjest Spekepølse]

hadde vært interessant å høre hva du egentlig legger i latskap.

Sånn uten å komme med en sirkeldefinisjon:)

Latskap er så mangt.

utad kan flere tilstander se ut som latskap.

det er selvforaktende å se på seg selv som lat.

[Gjest Remlow]

Men hva om det begynner med at man ikke gidder å ta oppvasken?

Hehe, slapp av. Jeg lover å ta den i morgen!

[Gjest EvyM]

Hehe, slapp av. Jeg lover å ta den i morgen!

He he - tenkte ikke på deg men på SMR

[Gjest EvyM]

Grunnen til at det er så mye vondt her i verden er at folk ikke vet bedre.

Ja, det vil jeg hevde! De er late fordi de ikke skjønner viktigheten av å ikke være lat.

Vel - jeg er helt uenig.

[tjohei]

Det er klart man kan føle seg lat når man har en psykisk lidelse på grunn av all beskymringen og grublingen, samt misnøyen som følger med tap av helse. Det å ikke forstå sin egen lidelse er også en belastning og kan gi grobunn for dårlig selvtillit og selvfølelse. Utad kan man virke som en slabbedask, men det ligger mye bak denne fasaden. Mye sorg over tap av livskvalitet og tapt helse, samt det å føle at man ikke greier å henge med jevnaldrenede i utviklingen. Noen må forsone seg med å bli ufør, isolert og stigmatiset av samfunnet. Det er mange tilleggsproblemer som følger med som gjør at man synker bare mer og mer ned i gjørma. De som klarer seg best, tror jeg er de som kan forsone seg med sin livssituasjon og gjøre det beste ut av den. Vi må alle ta tak i vår egen latskap. Tvinge oss til å gjøre noe nyttig for oss selv og andre. Selv venter jeg på arbeidstrening gjennom nav. I mellomtiden prøver jeg å leve så sunt jeg kan, trene når jeg får det til og ellers holde meg aktiv ved å gjøre husarbeid for andre eller meg selv.

[Gjest]

Det er klart man kan føle seg lat når man har en psykisk lidelse på grunn av all beskymringen og grublingen, samt misnøyen som følger med tap av helse. Det å ikke forstå sin egen lidelse er også en belastning og kan gi grobunn for dårlig selvtillit og selvfølelse. Utad kan man virke som en slabbedask, men det ligger mye bak denne fasaden. Mye sorg over tap av livskvalitet og tapt helse, samt det å føle at man ikke greier å henge med jevnaldrenede i utviklingen. Noen må forsone seg med å bli ufør, isolert og stigmatiset av samfunnet. Det er mange tilleggsproblemer som følger med som gjør at man synker bare mer og mer ned i gjørma. De som klarer seg best, tror jeg er de som kan forsone seg med sin livssituasjon og gjøre det beste ut av den. Vi må alle ta tak i vår egen latskap. Tvinge oss til å gjøre noe nyttig for oss selv og andre. Selv venter jeg på arbeidstrening gjennom nav. I mellomtiden prøver jeg å leve så sunt jeg kan, trene når jeg får det til og ellers holde meg aktiv ved å gjøre husarbeid for andre eller meg selv.

Husarbeid ja, hehe, her forfaller det...

[tjohei]

Husarbeid ja, hehe, her forfaller det...

Det må da være noe du kan gjøre? Alle kan gjøre noe, med mindre de er helt invalide. Hva med å ta seg selv litt i nakken?

[Gjest]

Det må da være noe du kan gjøre? Alle kan gjøre noe, med mindre de er helt invalide. Hva med å ta seg selv litt i nakken?

Jeg prøver...

[Gjest fjæren]

Hadde det vært så enkelt som at det bare er å ta seg sammen (når man er lat) så hadde nok flere gjort det!!! Ingen vil vel leve med den skammen det er å være lat, for å ikke snakke om fattigdommen!!! Alle ønsker å være lykkelige, vettu, så hadde de visst at de ikke måtte være late så hadde de neppe vært det!!!

Nei, det jeg mener er bare det at det er som du sier vanskelig å ta seg sammen!! Men hvis man ikke har noe valg, feks må jobbe fordi man ellers ikke ville hatt penger til mat, hadde det vært mye lettere å ta seg sammen.. Altså at velferdsstaten til en viss grad har støttet opp om samfunnet i dag og gjør "alt" til en sykdom! Sykefraværet i USA der velferdsstaten er lite utbygd er feks mye lavere enn det er i Norge.. Det synes jeg viser litt, jeg, folk trenger av og til "et spark bak" for å ikke bli sittende inne!

[hidi, the scorpion]

Nei, det jeg mener er bare det at det er som du sier vanskelig å ta seg sammen!! Men hvis man ikke har noe valg, feks må jobbe fordi man ellers ikke ville hatt penger til mat, hadde det vært mye lettere å ta seg sammen.. Altså at velferdsstaten til en viss grad har støttet opp om samfunnet i dag og gjør "alt" til en sykdom! Sykefraværet i USA der velferdsstaten er lite utbygd er feks mye lavere enn det er i Norge.. Det synes jeg viser litt, jeg, folk trenger av og til "et spark bak" for å ikke bli sittende inne!

Sykefraværet i USA er ikke mindre, men skjult, tenk på alle som ikke har sykeforsikring i USA, de blir heller ikke registrert som syke.

Jeg vil aldri ha et slikt system i Norge!

Bare egoister som aldri tror de kommer til å bli syke, vil støtte slikt!

Så i din verden skal ikke sykdom eksistere, vi som mottar trygd er late...

Gud hjelpe meg, for slike egoister som deg...

[Gjest fjæren]

Sykefraværet i USA er ikke mindre, men skjult, tenk på alle som ikke har sykeforsikring i USA, de blir heller ikke registrert som syke.

Jeg vil aldri ha et slikt system i Norge!

Bare egoister som aldri tror de kommer til å bli syke, vil støtte slikt!

Så i din verden skal ikke sykdom eksistere, vi som mottar trygd er late...

Gud hjelpe meg, for slike egoister som deg...

Nei, det var ikke det jeg sa! Selvfølgelig er det mange som sliter og som trenger velferdsordningene.. Jeg mener bare at for de som er "late" som det ble uttrykt i de første innlegget, og ikke klarer ta seg sammen og gå på jobb, ville dette kanskje blitt lettere for dem hvis de ikke hadde velferd! I land der man ikke har velferd tar man seg sammen og jobber!

Dessuten kan du ikke forklare det store avviket mellom sykemeldte i Norge og USA på statistske avvik. De langt fleste har en eller annen form for forsikring, dessuten er det også et minimum av offentlig velferd også i USA.