hjelp, kan noen hjelpe meg.....redd og liten

[Gjest lillereddejente20]

Jeg har en "mamma" som har fulgt meg gjennom et helvete av et liv i ca et år nå. Jeg har gått gjennom en voldtekt som er veldig grov, og det er en offentlig person som står for saken. Jeg har fått støtte hele veien, og nå er saken oppe i retten. På tirsdag så faller saken. jeg er så redd.... og jeg ønsker så å ha min "mamma" der som kan støtte meg... Hun lurer på å reise avsted da. hvordan mamma er det. Jeg trenger en som kan passe på meg, når jeg skal stå i rettsalen. det er vondt, og vanskelig.....har noen tanker om dette....jeg klarer det ikke alene..... =(

[Loralei]

Skriv ut dette og gi det til din mor.

Er du redd og bekymret, så kan du være trygg på at hun også er det. Det vonde du opplever, er også vondt for mor.

En mor kan være litt "rar" engang i blant, men jeg har funnet ut at grunnen er for at de har det så utrolig fælt når barnet har opplevd noe fælt.. De vil så gjerne ta over smerten, eller ønske at det hendte de i stedet for deg. De sier og gjør ting de egentlig ikke mener, rett og slett for at de føler seg maktesløse, de strekker ikke til. Og skjønner oppi denne frustrasjonen ikke at det holder at de stiller opp, viser de står ved din side.

Jeg vil sterkt anbefale deg, skriv ned med ord at du gjerne vil ha henne der som støtte. Skriv det du føler. At du er så glad for at hun har støttet deg gjennom denne tunge tiden, at du setter pris på det. Og at du trenger henne også nå på avslutningen.

Så kan dere kanskje reise bort i lag når saken er ferdig, så dere får tenke på dere selv og bearbeide denne tunge tiden.

Ønsker deg masse lykke til.

[Gjest lysivente]

Det er vel en redd mamma kanskje som lider med deg uten at hun helt vet hvordan hun skal forholde seg. Håper hun vil forstå at du trenger henne der den dagen.

Har du fortalt henne at du ønsker å ha henne der?

Du tenker kanskje at hun burde stille opp for deg på en slik dag og det mener jeg også. Men jeg tror "våre" mødre noen ganger forsøker å stenge ut (fortrenge), det blir for vondt å se sine egne barn lide. Handlingen/valget de da gjør er ikke nødvendigvis det de egentlig ønsker. Prøv å formidle hva du ønsker av moren din denne dagen til henne....skriv, snakk eller la henne se det du har skrevet her.

Jeg krysser fingrene for deg på tirsdag.... skjønner veldig godt at det er tungt og vanskelig. Har vært der selv.

Likevel....man kommer seg gjennom det og ikke minst er det viktig at slike saker blir anmeldt. Stå på, samme hva resultatet blir....da vet du at du har gjort ditt.

Lykke til.