Ekspertsvar Stamming, angst, medisin

[tosletta]

Hei ! Jeg er 48 år og lider av ekstrem stamming. Dette har jeg slitt med hele livet. Jeg har hittil hatt en jobb som er fysisk, så jeg slipper og snakke med noen. Jeg har nå fått leddgikt, og alternativet er en kontorjobb med mye tlf og folk. dette takler jeg ikke. Jeg hadde en lege for noen år siden som gav meg resept på Vival. Det utrolige med denne medisinen, var at jeg sluttet og stamme. Det ble for meg et helt nytt liv. Jeg bruker da vival i situasjoner som krever det. Ikke store mengder, men jeg må alltid ha medisinen for hånd. Min nye lege godtar ikke denne form for behandling. Han har sendt meg til psykolog, og gitt meg diverse slag av "lykkepiller". Ingenting av dette hjelper meg i det hele tatt. Jeg hadde en venn med akkurat de samme problemene. Han stammet ikke fullt så mye som meg, men fikk også vival med samme virking. Da han og fikk en ny lege ble det stopp. Han tydde desverre etterhvert til alkoholen. Dette tok til slutt livet av ham. spørsmålet mitt er da : Har ikke leger tanker og anscar for slikt ? Hvorfor føler man seg som en nærmest kriminell når man ber om medisiner. Jeg vet om farene ved vival, og forholder meg til det. Dette er tungt. Jeg klarer ikke delta hverken sosisalt eller på jobb. Jeg tør ikke lenger be om denne medisinen hos min lege. Her jeg bor, er det ikke andre leger og velge i heller. Hva slags ansvar har leger over slike pasienter som meg, og min venn fra før i tiden som desverre døde ? Håper på svar da jeg er fortvilet. mvh tosletta

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg mener at du meget god beskriver en situasjon hvor fordelene med et lavt forbruk av benzo langt overstiger ulempene.

Det er mulig å ha fastelege i en annen kommune enn der en bor. Kanskje du må gå til det skrittet for å komme forbi uforstanden.