Gå til innhold

Hva gjør dere om dagene?


Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

Gjest Langtidssykemeldt

Jeg er langtidssykemeldt, har en skade som ikke (lenger) hemmer meg veldig, men som ikke er forenelig med jobben min (og ingen muligheter for å legge til rette på jobben heller, dessverre). Jeg venter på operasjon, da, så jeg satser på å være tilbake i jobb om noen få måneder.

Men det spurte du ikke om, gitt! :-)

Dagene raser avgårde, de, og allerede da jeg ble sykemeldt, og forsto at dette ville ta tid, bestemte jeg meg for å la dette bli en positiv opplevelse. Jeg ville IKKE la det bli kjedelig og ille.

Så: Om morgenen handler det om å få ut mann og barn av huset. Jeg ligger aldri utpå, jeg deltar i morgenstellet som normalt.

Spiser frokost mens jeg DOLer. Så er det trim, enten ut på tur i nærområdet, gå ned til byen (4 km) og hjem eller på treningsstudio. Dette er væravhengig, men jeg SKAL ha litt trim hver dag, og det har jeg klart å holde sånn noenlunde. Og øvelsene mine gjør jeg også hver dag, det tar omtrent 30 minutter.

Er jeg i byen, blir det en tur innom kafè med kaffe og avis. Det er KOS! Går også gjerne en tur på biblioteket, eller kikker i butikker/shopper om nødvendig.

Gjør også husarbeid hver dag, klarer det meste unntatt å vaske vinduer eller vaske gulv. Rydding og støvsuging og støvtørking går greit, og jeg tar ett rom om dagen, sånn ca, i tillegg til rydding. Klesvask tar MYE tid.

Det er flere i nærheten her som enten jobber deltid/skift/har permisjon, så jeg drikker gjerne kaffe med en eller annen nabo i løpet av dagen.

Jeg bruker tid på MEG, jeg gjør "mine ting" på dagtid, slik at jeg har kveldene ledig for mann og barn. Middag planlegger og lager jeg også hver dag.

Som sagt, jeg har bestemt meg for å nyte tida, ikke bli opphengt i hvor kjipt det er å ikke være i jobb. Det er selvfølgelig lettere for meg, uten smerter, å nyte dette, enn f.eks. en med store smerter/lav mobilitet, det ser jeg veldig klart. Nå er det nå engang slik, og dette kan godt være den aller siste gangen i mitt liv at jeg kan gjøre dette. Forhåpentligvis blir jeg helt frisk av skaden min, og da er det tilbake til tidsklemme og styr.

Hva gjør du, da?

hvem er jeg egentlig?

Jeg er langtidssykemeldt, har en skade som ikke (lenger) hemmer meg veldig, men som ikke er forenelig med jobben min (og ingen muligheter for å legge til rette på jobben heller, dessverre). Jeg venter på operasjon, da, så jeg satser på å være tilbake i jobb om noen få måneder.

Men det spurte du ikke om, gitt! :-)

Dagene raser avgårde, de, og allerede da jeg ble sykemeldt, og forsto at dette ville ta tid, bestemte jeg meg for å la dette bli en positiv opplevelse. Jeg ville IKKE la det bli kjedelig og ille.

Så: Om morgenen handler det om å få ut mann og barn av huset. Jeg ligger aldri utpå, jeg deltar i morgenstellet som normalt.

Spiser frokost mens jeg DOLer. Så er det trim, enten ut på tur i nærområdet, gå ned til byen (4 km) og hjem eller på treningsstudio. Dette er væravhengig, men jeg SKAL ha litt trim hver dag, og det har jeg klart å holde sånn noenlunde. Og øvelsene mine gjør jeg også hver dag, det tar omtrent 30 minutter.

Er jeg i byen, blir det en tur innom kafè med kaffe og avis. Det er KOS! Går også gjerne en tur på biblioteket, eller kikker i butikker/shopper om nødvendig.

Gjør også husarbeid hver dag, klarer det meste unntatt å vaske vinduer eller vaske gulv. Rydding og støvsuging og støvtørking går greit, og jeg tar ett rom om dagen, sånn ca, i tillegg til rydding. Klesvask tar MYE tid.

Det er flere i nærheten her som enten jobber deltid/skift/har permisjon, så jeg drikker gjerne kaffe med en eller annen nabo i løpet av dagen.

Jeg bruker tid på MEG, jeg gjør "mine ting" på dagtid, slik at jeg har kveldene ledig for mann og barn. Middag planlegger og lager jeg også hver dag.

Som sagt, jeg har bestemt meg for å nyte tida, ikke bli opphengt i hvor kjipt det er å ikke være i jobb. Det er selvfølgelig lettere for meg, uten smerter, å nyte dette, enn f.eks. en med store smerter/lav mobilitet, det ser jeg veldig klart. Nå er det nå engang slik, og dette kan godt være den aller siste gangen i mitt liv at jeg kan gjøre dette. Forhåpentligvis blir jeg helt frisk av skaden min, og da er det tilbake til tidsklemme og styr.

Hva gjør du, da?

Dagene mine er uendelig langsomme og kjedelige for tiden. Ingenting frister, og hadde det ikke vert for en liten en som jeg må ta vare på, hadde jeg nok bare sovet bort dagene. Jeg blir trist og lei for at jeg mangler driv, og ikke finner mer glede i det og ta vare på barnet mitt for tiden. Tror kanskje jeg er litt deperimert.

Har lenge tenkt på å begynne å lese en bok, men det blir med tanken. Elsker egentlig og lese.

Det er strålende vær for tiden, og egentlig burde jeg gått ut og satt meg i solen mens den lille sover, men jeg klarer ikke karve meg opp..

Jeg er forresten sykemeldt/folengelse av rehabiliteringsåenger, attføring. Har vert det i to år nå, og blir det nok noen år til i hvertfall.

Dette var en morsom tråd, kan hende jeg får litt inspirasjon!

Hva gjør du på da tjohei?

Gjest Langtidssykemeldt

Dagene mine er uendelig langsomme og kjedelige for tiden. Ingenting frister, og hadde det ikke vert for en liten en som jeg må ta vare på, hadde jeg nok bare sovet bort dagene. Jeg blir trist og lei for at jeg mangler driv, og ikke finner mer glede i det og ta vare på barnet mitt for tiden. Tror kanskje jeg er litt deperimert.

Har lenge tenkt på å begynne å lese en bok, men det blir med tanken. Elsker egentlig og lese.

Det er strålende vær for tiden, og egentlig burde jeg gått ut og satt meg i solen mens den lille sover, men jeg klarer ikke karve meg opp..

Jeg er forresten sykemeldt/folengelse av rehabiliteringsåenger, attføring. Har vert det i to år nå, og blir det nok noen år til i hvertfall.

Dette var en morsom tråd, kan hende jeg får litt inspirasjon!

Hva gjør du på da tjohei?

Du, kan du ha fødselsdepresjon? Hvis du har en liten en, mener jeg, så kan det være det som plager deg?

Og - du la innlegget ditt som svar til meg, legg det under hovedinnlegget så ser tjohei det på "svar til meg"-listen sin.

hvem er jeg egentlig?

Du, kan du ha fødselsdepresjon? Hvis du har en liten en, mener jeg, så kan det være det som plager deg?

Og - du la innlegget ditt som svar til meg, legg det under hovedinnlegget så ser tjohei det på "svar til meg"-listen sin.

Hei.

Nei, hun er over ett år nå, så jeg er ferdig med fødselspermisjonen min. Jeg koste meg mye med henne før, bare nå de siste to mnd det har blitt slik. Kanskje jeg burde søkt henne inn i barnehagen, men jeg håper stadig at det skal gå over. Jeg vil så gjerne være en god mor.

Du hørtes forresten ut som om du hadde noen fantastiske dager. Heldigen! Nyt de godt. Jeg har aldri vert slik da, jeg er mer en som liker seg hjemme hvor alt er trygt, men det kommer nok av lidelsen min.

PS: Hvordan får jeg flyttet innlegget da?

Gjest Langtidssykemeldt

Hei.

Nei, hun er over ett år nå, så jeg er ferdig med fødselspermisjonen min. Jeg koste meg mye med henne før, bare nå de siste to mnd det har blitt slik. Kanskje jeg burde søkt henne inn i barnehagen, men jeg håper stadig at det skal gå over. Jeg vil så gjerne være en god mor.

Du hørtes forresten ut som om du hadde noen fantastiske dager. Heldigen! Nyt de godt. Jeg har aldri vert slik da, jeg er mer en som liker seg hjemme hvor alt er trygt, men det kommer nok av lidelsen min.

PS: Hvordan får jeg flyttet innlegget da?

Hvorfor vil du ikke ha henne i barnehage, da?

Kanskje dere kan gå i park/åpen barnehage noen dager i uka? Høres ut som du er klar for noe nytt, og det er kanskje frøkna også?

Du får ikke flyttet innlegget ditt vekk fra mitt, men du kan kopiere innholdet og lage et nytt innlegg - med samme innhold - under hovedinnlegget.

Annonse

hvem er jeg egentlig?

Dagene mine er uendelig langsomme og kjedelige for tiden. Ingenting frister, og hadde det ikke vert for en liten en som jeg må ta vare på, hadde jeg nok bare sovet bort dagene. Jeg blir trist og lei for at jeg mangler driv, og ikke finner mer glede i det og ta vare på barnet mitt for tiden. Tror kanskje jeg er litt deperimert. Har lenge tenkt på å begynne å lese en bok, men det blir med tanken. Elsker egentlig og lese. Det er strålende vær for tiden, og egentlig burde jeg gått ut og satt meg i solen mens den lille sover, men jeg klarer ikke karve meg opp..

Jeg er forresten sykemeldt/folengelse av rehabiliteringsåenger, attføring. Har vert det i to år nå, og blir det nok noen år til i hvertfall.

Dette var en morsom tråd, kan hende jeg får litt inspirasjon!

Hva gjør du på da tjohei?

Hei.

Nei, hun er over ett år nå, så jeg er ferdig med fødselspermisjonen min. Jeg koste meg mye med henne før, bare nå de siste to mnd det har blitt slik. Kanskje jeg burde søkt henne inn i barnehagen, men jeg håper stadig at det skal gå over. Jeg vil så gjerne være en god mor.

Du hørtes forresten ut som om du hadde noen fantastiske dager. Heldigen! Nyt de godt. Jeg har aldri vert slik da, jeg er mer en som liker seg hjemme hvor alt er trygt, men det kommer nok av lidelsen min.

PS: Hvordan får jeg flyttet innlegget da?

Kan hende webmaster er snill også...hvis du ber pent..

Med de svingningene BP gir meg, er jeg ofte veldig travelt opptatt med alt mulig rart...maling på porselen--den store hobbyen min, eneste er at jeg har skjelvinger(kanskje av medisin) så detaljemaling er litt vanskelig...

Ellers er det LITT trening, noen gåturer, tv-titting, diverse fora, masse lesing om Bipolar--->liker veldig godt å tilegne meg den typen info som kan hjelpe meg videre..

Når jeg er nede(deprimert) kan det være nok å klare og få middag på bordet til barn og samboer-- og prøve å gå en liten tur + dusj etterpå... som regel funker ikke gåturen...

jaja...kommer sikkert på masse ting etterhvert..da hodet er ganske fullt av alt mulig rart...

hvem er jeg egentlig?

Hvorfor vil du ikke ha henne i barnehage, da?

Kanskje dere kan gå i park/åpen barnehage noen dager i uka? Høres ut som du er klar for noe nytt, og det er kanskje frøkna også?

Du får ikke flyttet innlegget ditt vekk fra mitt, men du kan kopiere innholdet og lage et nytt innlegg - med samme innhold - under hovedinnlegget.

Det er bare av egoistiske grunner jeg ikke har søkt henne inn (mister kontantstøtte, pluss betale for barnehagen, det er snakk om ca 6000kr mindre på meg som har lite penger fra før.., redd for at hun er for liten enda og jeg har muligheten til og ha henne hjemme, redd for hva jeg skal ta meg til uten henne her, bare dumme grunner egentlig)

Her hvor jeg bor har de ingen tiltak som åpne barnehager, dessuten er det nok ikke noe jeg kunne deltatt i. Får sånn angst, og er ikke så flink til og være sosial. Venner og famile har jeg og mistet interessen for, slik har det vert en stund. Jeg går til psykolog og tar medisiner, og prøver veldig og få til og treffe folk, men det er vanskelig, og det ser ikke ut til og hjelpe stort.

Off, dette ble mye klaging, det er veldig ulikt meg :-)

Takk for svar, og jeg fikk limt inn innlegget der det skulle være.

Gjest Langtidssykemeldt

Det er bare av egoistiske grunner jeg ikke har søkt henne inn (mister kontantstøtte, pluss betale for barnehagen, det er snakk om ca 6000kr mindre på meg som har lite penger fra før.., redd for at hun er for liten enda og jeg har muligheten til og ha henne hjemme, redd for hva jeg skal ta meg til uten henne her, bare dumme grunner egentlig)

Her hvor jeg bor har de ingen tiltak som åpne barnehager, dessuten er det nok ikke noe jeg kunne deltatt i. Får sånn angst, og er ikke så flink til og være sosial. Venner og famile har jeg og mistet interessen for, slik har det vert en stund. Jeg går til psykolog og tar medisiner, og prøver veldig og få til og treffe folk, men det er vanskelig, og det ser ikke ut til og hjelpe stort.

Off, dette ble mye klaging, det er veldig ulikt meg :-)

Takk for svar, og jeg fikk limt inn innlegget der det skulle være.

OK, når du ikke kan jobbe skjønner jeg jo litt mer, trist at du har det slik! Er medisinering eneste middel for å fungere? Eller, det høres jo ikke helt ut som du fungerer heller, da, stakkars deg!

Barnehage er "skummelt" med en gang, men du og du så glad jeg er for at vi valgte det! Ungene har stortrivdes, og vi har vært veldig trygge på at de har hatt det bra (vi har aldri bodd i storby, da, så det har vært små og oversiktlige forhold).

Det hadde sikkert vært godt for både deg og vesla om dere hadde hatt noe å "gå til", men jeg skjønner jo at det er vanskelig når din situasjon er som den er...

Gjest D*lilith

Jeg syns det er kjedelig å være uføretrygdet,det er ingenting å gjøre om dagene og ikke orker jeg heller,føler meg lat og tiltaksløs,blir til at jeg sitter og glor på tv og er på data.

Men i dag har jeg vært på cafe og det var litt deilig,en veninne ringte og spurte om jeg ble med i går,hadde sletts ikke lyst..men takket ja,og det er jeg glad for nå,det fikk tiden til å gå.

Annonse

Dagene mine er uendelig langsomme og kjedelige for tiden. Ingenting frister, og hadde det ikke vert for en liten en som jeg må ta vare på, hadde jeg nok bare sovet bort dagene. Jeg blir trist og lei for at jeg mangler driv, og ikke finner mer glede i det og ta vare på barnet mitt for tiden. Tror kanskje jeg er litt deperimert. Har lenge tenkt på å begynne å lese en bok, men det blir med tanken. Elsker egentlig og lese. Det er strålende vær for tiden, og egentlig burde jeg gått ut og satt meg i solen mens den lille sover, men jeg klarer ikke karve meg opp..

Jeg er forresten sykemeldt/folengelse av rehabiliteringsåenger, attføring. Har vert det i to år nå, og blir det nok noen år til i hvertfall.

Dette var en morsom tråd, kan hende jeg får litt inspirasjon!

Hva gjør du på da tjohei?

Jeg har foreldre i nærheten. Er mye innom dem. De er pensjonister. Da får jeg litt selskap. Hjelper til med litt husarbeid når jeg orker. Har også en søster som bor i nærheten, men hun er for det meste opptatt med mann og barn, men jeg møter dem av og til. Går i gruppeterapi en gang i uken og har begynt i psykomotorisk fysioterapi en gang i uken. Ellers så går jeg på et livsmestringskurs for de med psykisk lidelse en gang i uken. Trening har det ikke blitt på en lang stund, men jeg har treningskort på et treningssenter. Da trener jeg spinning. Skal melde meg på stavgang på aktiv på dagtid og der hvor jeg trener. Ellers så hender det at jeg går ut og spiser, går i butikker, går på kino og møter en venninne en gang i blant. Jeg venter på vedtak på attføring fra nav og på arbeidstrening. Jeg greier ikke helt glede meg over all fritiden jeg har, merker at jeg må tvinge meg til aktivitet.

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...