hva gir livet DITT mening?

[Gjest iana]

Inspirert av tråden nedenfor håper jeg å finne litt inspirasjon og tips til hva man kan gjøre for å bli fornøyd med livet sitt.

Jeg har tenkt mye på dette; hvordan andre,- både med og uten psykiske vansker, lever sine liv og gir det mening.

Hvordan er dagen din gjennom uka? Har du barn - og i såfall hva gjør dere sammen? Hva fyller du dagene og helgene med? har du faste rutiner? følger du strømmen eller gjør du det som passer deg best?

flere forslag..?

[Lillemus]

Ukene mine er i grunnen ganske like når jeg tenker meg om. Jobb og unger og utenbys kjæreste som jeg pendler til vanligvis 1 gang midt i uka og ca. 3 av 4 helger gjør at dagene er fulle av gjøremål. )

Når vi har kjærestehelger (uten jobb eller barn) koser vi oss sammen, om vinteren går vi på ski, nå sykler vi og/eller går tur i marka eller jogger litt, prøver å holde oss i form.

[Elis31]

Satt akkurat og tenkte på at pc og tv tar alt for mye av livet mitt. Blir ikke så mye igjen til fritidsinteresser etc. Kan bli bedre?

[Sarah Elizabeth]

Hundene mine og hesten min gir livet mitt mening. De får meg ut på tur uansett vær hver eneste dag. Deres livsglede er utrolig smittende. Det høres sikkert dumt ut, men jeg føler at jeg har så mye å lære av dem alle tre. Den ene hunden min har vært gjennom en tøff sykdomsperiode og jeg tenkte mange ganger at dette vel kom til å knekke ham og at han aldri ville bli den glade hunden han alltid har vært. Der tok jeg grundig feil. Hans tapperhet og evne til å reise seg igjen er beundringsverdig og noe jeg har stor respekt for.

Jeg elsker dyra mine av hele mitt hjerte.

[Gjest Magna]

Jeg har gått mange runder med dette temaet. Og livet mitt har beveget seg i livsfaser. Det er i hvert fall sikkert.

Nå har jeg blitt over femti og føler selv at livet har vært utfordrende og spennende. Samtidig som det har gitt meg glede og sorger.

Nå lever jeg sammen med mannen min. Vi har det godt sammen og er aktive begge to.

Livet mitt veksler mellom alle mine interesser, venner, jobb og plikter. Det jeg liker aller mest er at livet er variert med litt fagstoff, språk, meditasjon, yoga, trening og samvær i festlig lag. Jeg er aktiv i orgasnisasjonsliv og liker å følge med i samfunnet.

Jeg liker å se til familien og se at de har det bra. Ikke minst så reiser jeg en god del.

Det var et godt spørsmål du kom med iana. Det er veldig lurt å sumere opp hva som gir livet mening og se nøye på hva som er godt for hver og en av oss.

[AneM1365380603]

Jeg trives utrolig godt sammen med familien min. De gir meg overskudd! De kan selvsagt slite meg ut også, men jeg gleder meg til hver nye dag sammen med dem

Jeg liker å gjøre ting sammen med dem og å ha felles prosjekter i og utenfor huset. Det er når vi gjør ting sammen vi alle kjenner det herlige fellesskapet.

Noe jeg synes er helt supert, det er å tilbringe tid med bare det ene barnet. Jeg pleier innimellom å ta bare en av dem med på noe, og da får vi en ekstra fin kontakt uten søskens avbrytelser

Mannen min elsker jeg å ha rundt meg. Vi må bare ha en liten stund alene hver dag. Etter så mange år sammen har vi fremdeles masse å snakke om.

Familie og venner ellers er krydder Jeg er veldig fornøyd med tilværelsen!

Jeg er også veldig glad i skrittelleren min, slik som Orio skreiv om en annen plass. Den gir meg treningsglede.

[Gjest Magna]

Hundene mine og hesten min gir livet mitt mening. De får meg ut på tur uansett vær hver eneste dag. Deres livsglede er utrolig smittende. Det høres sikkert dumt ut, men jeg føler at jeg har så mye å lære av dem alle tre. Den ene hunden min har vært gjennom en tøff sykdomsperiode og jeg tenkte mange ganger at dette vel kom til å knekke ham og at han aldri ville bli den glade hunden han alltid har vært. Der tok jeg grundig feil. Hans tapperhet og evne til å reise seg igjen er beundringsverdig og noe jeg har stor respekt for.

Jeg elsker dyra mine av hele mitt hjerte.

Det forstår jeg veldig godt.

Jeg mistet Pus i vinter. Han var min. Jeg savner han veldig. Han var så spesiell.

[Gjest klaymen]

Mannen min, gutten min, hunden min, jobben min (har skiftet jobb og slipper lang arbeidsvei, og jobber nå bare 50% så jeg har tid til å gå i skogen med bikkja og ikke stresse lenger), gi F i husarbeid hvis jeg ikke gidder en dag og la hybelkaninene vokse litt uten å få hetta for det, lage og spise mat med mye deilige grønnsaker, lese gode bøker, sitte i sola på verandaen med avisa selv om vinduene ikke er pusset i det siste, ta meg et glass rødvin en helt vanlig kveld hvis jeg får lyst på det, høre på god (jazz)musikk, være med gode venner (sånne som man ikke trenger å forstille seg overfor men kan slappe av med, og som vi ikke har så mange av), få med meg guttungen på en fin tur i skogen.

Det beste jeg har gjort i livet mitt når det gjelder å få mening og å føle at livet er godt å leve var å si opp den forrige jobben og starte i en ny nærmere hjemme, selv om den nye er dårligere betalt og bare 50%. Det gjorde så utrolig mye for min livskvalitet å kunne ta det mer med ro og nyte de små gleder som å gå tur i skogen en helt vanlig formiddag )

[bustebeisa]

Hverdagen kan være tøff. Det er så mye man burde rekke. Så mye som burde gjøres. Men... jeg tror jeg nesten kan være litt for flink til å slappe av. For jeg kan fint sette meg ned å nyte ei god bok.

Ellers er jeg også veldig flink til å nyte tilværelsen der og da.

I dag sitter jeg her hjemme helt alene. Jentene mine er hos faren. Nyter freden og roen. Har akkurat snakket i en og en halv time med kjæresten min, som bor 100 mil borte. I morgen skal jeg kjøre motorsykkel og kose meg på den. Søndag er det jobb, pluss at jentene kommer hjem igjen. Deilig å få dem hjem igjen.

om 14 dager reiser jeg opp til kjæresten. Der nyter jeg samværet. Om vi går turer, kjører sykkel eller sitter og ser tv sammen, nytelsen er der.

Tror det er viktig å finne noe positivt i situasjonen man befinner seg i der og da. Nyte det positive og ikke hige etter alt det andre.

[Gjest xbellax]

Nære og berikende relasjoner, alt annet er mindre viktig for min del.

Skjønt, ferske aviser sammen med en cappuchino kommer høyt opp.

[Gjest velvilja]

Jeg har lært at mange av prioriteringene og valgene mine var det andre som tok. Eller jeg hadde lært det av andre.

Jeg tror dette delvis kan stemme for mange.

Jeg har lært litt mer om hvem jeg selv er, og det synes jeg gir mer livslyst.

Dessuten har jeg en tendens til å føle livet blir meningsløst hvis det blir fokusert før mye overfladisk, på skjønnhet, vekt og sånnn...

Jeg tenker mye på hvordan andre mennesker i verden har det, og at jeg kan hjelpe og gjøre noe for andre gir også livet mitt mening, Nå er jeg ikke sånn at jeg setter andre først hele tiden.

Det er vel bakgrunnen min med veldig selvfokusering, da jeg var veldig deprimert og syk.som gjør at det føles godt at jeg kan se andre mennesker.

Jeg måtte gå noen runder med meg selv for å slutte å se meg selv så mye i speilet, det hadde blitt en tvang nærmest.

Dette over handlet vel mer om livslyst.

Kjæresten min har vært viktig i prosessen med å få en mening med livet.

Han spurte meg lenge; hva vil du med livet ditt?

Da jeg møtte ham var det vanskelig å la ham komme på besøk her i leil første gang. Det var en svinesti, jeg klarte ikke rydde og vaske. Jeg var veldig nøye med personhygiene, men leil forfallt. Alikevel så han alt mitt potensiale...

Jeg stolte jo ikke på ham i begynnelsen.

Men nå har jeg full tillit til ham, Pga støtten hans er jeg nå ut i full jobb.

Nå etter tre år er jeg ikke redd for at hvis det blir brudd så vil jeg falle tilbake i gamle vaner heller.

Jeg føler jeg har fått et fundament å atå på. litt som i et dikt en god venn av meg skrev til fødselsdagen min for 5 år siden:

Du er ofte taus,

du er alltid raus,

når du er sårbar og svak.

Vi støtter din sak.

Vi vet du har rett,

selv om det ikke er lett.

Det kommer mange harde slag.

Med deg blir det en vakker dag.

Du stråler av glede og bærer på sorg.

Du holder på å bygge din borg.

Gjør den sikker, gjør den sterk.

Bygg den som et livets verk

Da snakket han ikke om en mur mellom meg og verden, den var der allerede. Men en borg av trygghet å bære inni meg eller stå på når livet er vanskelig.