Enda et innlegg om psykopati

[Gjest ufrivillig fri..?]

Er ganske sikker på at jeg har vært sammen med en psykopat?

Det begynte veldig bra, i starten var det bare oss. Han var verdens snilleste, jeg trengte ikke engang si hva jeg ville ha, han visste det nesten før meg. Frokost på senga, blomster på døra, plutselige klemmer akkurat når jeg trengte det mest, lange samtaler og intime betroelser.

Jeg kan med handa på hjertet si at jeg aldri vil ha det så godt med noen, som jeg hadde det med han i starten, for det var perfekt.

Og her er vel første varselssignal. Ingenting er perfekt. Noen gninsninger vil det alltid være mellom to mennesker.

Uten at jeg oppdaget det selv, og jeg vet fortsatt ikke hvordan han klarte det, trakk jeg meg mer og mer for meg selv. Min verden ble han. Jeg hadde ikke overskudd til noe annet..

Hadde jeg en bra dag, var det alltid en "krise" i forholdet med beskyldninger om utroskap, løgner osv. Og sånn fortsatte det. Jeg fikk ikke sagt noe, for han var kun interessert i hva jeg svarte på spørsmålene hans. Og etter ti min med utspørring hadde han som oftest klart å sette meg fast; Ja, men for ti min siden svarte du jo at.., hvordan henger det sammen med det du svarer nå i forhold til det..? osv..Jeg ble helt utslitt, visste nesten ikke hva jeg selv hadde sagt eller hva som egentlig var sannheten i det hele tatt.

Han kom stadig med trusler fordekt som en fleip. "Må du være snill jente nå, ellers vet du jo at du får juling".. Jeg tok det som en spøk, men likevel var det noe i blikket hans som sa meg at jeg burde være forsiktig.

Med en gang vi flyttet sammen ble det mer fysisk. Han kunne tvinge meg til å være våken hele natta, selv om jeg var så trøtt at jeg gråt.. Han lo og kilte meg under haka, dultet borti meg og var nesten som et barn som ville hindre kompisen i å sovne. Det rare var at han lo like mye, selv om jeg var så trøtt og sliten at jeg gråt.

Etterhvert ble det verre. Når det gjaldt sex hadde jeg ingenting å si, og jeg gadd ikke prøve å si nei hvis jeg ikke hadde lyst. Jeg kunne våkne av at han hadde sex med meg mens jeg sov, og prøvde jeg å si nei reagerte han ikke. Men jeg trodde det var meg det var noe galt med, for fyren viste ingen tegn til anger i det hele tatt. Uansett hva han gjorde, var han helt normal etterpå, og jeg lurte på om det var jeg som overreagerte eller var nærtagende..

Det ble verre. Og herfra blir det for grovt til å gå i detalj om hva som skjedde. Men det innebærer alt fra seksuell, fysisk og psykisk tortur som strakk seg over flere timer, slag og spark for hver minste feilbevegelse, drapstrusler og til syvende og sist; Han ble fengslet.

Vi var sammen i tre år, og sprøtt nok savner jeg han enda, selv om det er lenge siden det ble slutt. For INGEN kan reagere så riktig på meg og mine følelser som nettopp denne mannen..

Noen som har noen tanker om dette, er han psykopat eller bare ekstremt usympatisk?

[GeirB]

Han er nok det mange vil kalle en psykopat (utifra din beskrivelse) og du bør slutte å savne han med en gang.

Ps! Håper du ikkje har barn med han?