Dissosiasjon

[Gjest meg1979]

Hei.

Ble innlagt på sykehus pga store problemer med stamming og dårlig hukommelse på ord. Jeg visste hva det var, men husket ikke ordet og måtte forklare ordene.

Jeg har aldri hatt dette problemet, verken med stamming eller hukommelse.

De tok masse undersøkelser, men konkluderte med at det nok var en dissosiativ reaksjon etter overgrep som liten. (holdt på å bearbeide overgrep)

Er det virkelig mulig å nesten miste stemmen (hvisket mer), begynne å stamme og glemme ord sånn helt uten videre? Og at det er dissosiasjon?

Mvh

meg

[Psykojenta]

Tror det er mulig å begynne å stamme og glemme ord sånn helt uten videre...

Jeg har i alle fall gjort det...ble spesielt ille etter nyttår .

Er helt ekstrem når det gjelder stamming...og hukommelsen er dårligere enn en gullfisk sin(de har hukommelse i 9mnd ca.)

Håper du får fagsvar på denne her, for jeg tror vi er ganske mange i samme båt!!!

[Blålys]

Ikke la noen fortelle deg om du har en dissosiasjon eller ikke. Det er det bare du selv som kan avgjøre. Du er eksperten på ditt liv, og løsningen ligger i deg! :-)

Alle mennesker dissosierer, faktisk. Det skjer når vi sorterer bort informasjon vi ikke finner nødvendig der og da. Et eksempel på normal dissosiasjon er at du kobler bort kjøreferdighetene når du snakker i mobiltelefonen... Eller at du ikke hører radioen når noen snakker til deg. Det er først når dissosiasjon blir brukt for å spalte ut traumatiske opplevelser, at dissosiasjonen er "skadelig". Det er feil å si "skadelig", fordi dissosiasjonen under traumatiske opplevelser blir en overlevelsesmekanisme som redder mennesket fra å miste forstanden. Dissosiasjon er altså en livreddende prosess.

Under den traumatiske opplevelsen fungerer dissosiasjon som en mekanisme som kobler fra hodet/kroppen og opplevelsen. Man blir nummen, og opplevelsen blir uvirkelig. Man opplever det traumatiske, men man kjenner det ikke.

I ettertid kan fragmenter av den traumatiske opplevelsen bidra til å hente fram sanseinntrykkene fra opplevelsen. Denne triggeren skaper da en assosiasjon (motsatt av dissosiasjon), og hode/kropp kobler sammen hendelsen.

Er det snakk om en traumatisk opplevelse som har vært borte, men som nå begynner å komme tilbake, finnes det en trigger et sted. Triggeren er gjerne noe som utløser assosiasjonen til det traumatiske. En trigger skaper ofte voldsomme og uforståelige reaksjoner, og man kan oppleve følelsen av å miste kontroll, bli handlingslammet og overmannet av redsel og håpløshet. Og, man forstår ikke hvorfor. Man føler seg gal, men er ikke gal. Man gjenopplever bare gamle følelser.

Når man har forstått reaksjonen, så forsvinner/bedrer ofte symptomene seg.

Det kan også finnes andre årsaker til slike reaksjoner. Er man svært sliten, så blir hukommelsen dårlig!

Renate i Blålys