Grunnen

[Gjest]

Vet dere hvorfor jeg er som jeg er? Fordi jeg har levd hele livet så og si alene, og har aldri lært meg sosial intelligens, noe som medfører at jeg i min ensomhet bare gnåler om meg selv hele tiden.

[hidi, the scorpion]

Uff da!

Skjønner vel kanskje ikke helt hvordan det gikk an da?

[trampetroll]

Uff da!

Skjønner vel kanskje ikke helt hvordan det gikk an da?

Men det er da ikke for sent å lære?

[trampetroll]

Uff da!

Skjønner vel kanskje ikke helt hvordan det gikk an da?

opps, den kom visst feil. Den var ment til SMIR

[hidi, the scorpion]

Hvorfor skulle ikke det gå an?

Du har vel gått på skolen som de fleste andre av oss..?

[hidi, the scorpion]

Hvis jeg bare har holdt meg for meg selv hele tiden på skolen, da?

Så er det likevel helt umulig å ikke lære av andre;)

[trampetroll]

Tror ikke det jeg.

Kom deg gradvis ut blant folk og test? Man må vel nesten omgås folk for å lære. Kanskje kan du få med deg en fagperson på veien som du kan drøfte dine tanker med. Jeg har trua på det, jeg, men du må jo ha det selv også.

[hidi, the scorpion]

I en viss grad lærer man, såklart. Men det er ganske stor forskjell mellom det å bare gå rundt alene og det å være med på leker, og ha venner.

Det er det nok, men man lærer også av å se. Jeg tror neppe at de som mangler SI, kan se det selv;)

Hvorfor hadde du ingen venner?

[Gjest å forholde seg til]

Og hva gjør du med det?

[tonie]

Det er nok ikke det du ønsker å høre, men du får ikke venner av å sitte her inne og trykke. Kom deg ut blant folk. Tving deg selv. Samme hva som skjer kan det vel neppe bli så mye verre enn det er nå?

[Gjest Mohikaneren]

Er det en eller annen studentgruppe du kunne tenkt deg? Kan være en ide......

Feks bare frivillig i pubene er jo å komme seg ut, være "sosial"? Sitte i døra og ta imot penger osv, blir jo kjent med folk da......eller spør noen i klassen din om å ta en kaffe ol. Sett deg ved noen og hør om kollokvie, så tar dere første kollokvien på cafe, så er dere i gang?

[Gjest Mohikaneren]

Jeg klarer jo ikke det der jeg, klarer jo knapt holde en samtale...

Nei, skjønner det.... det er lett for meg å skrive det her, det er noe annet å faktisk gjøre det.

[tonie]

Vel, jeg sliter med spørsmålet "vil andre vite noe av meg"...

Det blir jo ganske vanskelig å skaffe seg venner hvis du tror ingen liker deg.

Det går ikke an å bare presse seg. På et punkt så vet jeg uansett at jeg er uønsket.

VET du det eller tror du det?

[Gjest å forholde seg til]

Skulle gjerne hatt venner jeg.

"Skulle gjerne hatt..." er ikke noe svar på mitt spørsmål.

Hva gjør _du_ med dette? Ingen andre kan gjøre noe med det.

Det å skrive her, endrer ingentig. Du må _gjøre_ noe med det.

[Colette]

Du minner meg på mange måter om min eks. Og for å si det kort og brutalt: Navlebeskuelse er ikke verken tiltrekkende eller interessant. Kom deg ut av dette. Det vil gange deg i positiv retning. Selvopptatthet er bare det det er - opptatthet av seg selv, og ingen andre. Og da blir resultatet deretter.:-)

[Gjest pellarguri]

Du minner meg på mange måter om min eks. Og for å si det kort og brutalt: Navlebeskuelse er ikke verken tiltrekkende eller interessant. Kom deg ut av dette. Det vil gange deg i positiv retning. Selvopptatthet er bare det det er - opptatthet av seg selv, og ingen andre. Og da blir resultatet deretter.:-)

Rart med det. Er det ikke alltid noe galt med ekser?

Vel mine ekser er fantastiske mennesker i mine øyne (ellers ville jeg ikke ha falt for dem) Men de passet bedre til noen andre enn meg.

[Gjest velvilja]

Jeg forstår deg på en måte veldig godt jeg. Var gjennom noe lignende på skolen selv. Jeg ble utestengt fra jentene og guttene sparket og slo. Det tok en del år, jeg gikk på videregående da, før jeg forstod at det var mobbing jeg var blitt utsatt for. Utestengelse er jo også mobbing...

Jeg trodde bare det var noe galt med meg jeg. At jeg manglet noen egenskaper som alle andre hadde, derfor hadde de venner og ikke jeg. Etterhvert holdt jeg meg for meg selv hele tiden, Da jeg hadde muligheten til å få venner ble det veldig vanskelig for jeg visste ikke hvordan jeg skulle kommunisere med jevnaldrende. Noe sosialt intellekt var borte kan man jo si.

Det går så visst an å gå på skolen og alikevel være alene...

Det er fortsatt trist å tenke på hvordan jeg stod alene, på det samme stedet, friminutt etter friminutt. Jeg gikk jo glipp av så mye...

Men nå er det opp til meg selv å jobbe meg sterkere. Jeg føler fortsatt denne annerledesheten av og til... At jeg ikke egentlig passer inn eller hører hjemme noen steder. Uønsket.

Men jeg er ansvarlig for mitt eget liv nå, jeg er voksen og er også ansvarlig for min egen lykke.

Så jeg holder ut i ubehaglige sit. og prøver å se at andre er mest opptatt av egne liv, og om de virker sure og gretne så er det som regel noe i privat livet som plager dem og ikke at de har problemer med meg...

Jeg har ikke mange venner men noen få, nære. Det er jo aldri forsent å få venner da.

Jeg håper virkelig du får det bedre med tiden,

Men det er ikke gratis. Du må nok ta noen runder meg deg selv

[Gjest xbellax]

Ja, man blir sær av sånt. Sær og fantastisk selvopptatt. Vil du forandre det eller trives du med å ha det slik, -ditt valg.