Ekspertsvar psykisk?

[Gjest Mona 38]

Har lest noen av svarene under her. Og henger meg på dem. Snakk med helsesøster. Skriv en lapp til læreren din at du ønsker å snakke med henne. Foreldrene dine trenger ikke å få vite dette. Lærere har også taushetsplikt.

I forkant kan du jo være lurt å skrive ned noen av tankene. Kanskje som et brev til helsesøster? Så kan du ta det med til henne.

[Gjest Forvirra jente]

Har lest noen av svarene under her. Og henger meg på dem. Snakk med helsesøster. Skriv en lapp til læreren din at du ønsker å snakke med henne. Foreldrene dine trenger ikke å få vite dette. Lærere har også taushetsplikt.

I forkant kan du jo være lurt å skrive ned noen av tankene. Kanskje som et brev til helsesøster? Så kan du ta det med til henne.

Kanskje:)

[Gjest en mamma til ei lita jente]

Selv om du syns det er flaut så syns jeg du skal si det til foreldrene dine. De er sikkert redd for deg og kanskje også bekymret og lurer på hva det er med deg... De vil helt sikkert hjelpe deg.

Jeg er mamma til ei jente og jeg håper hun kommer til pappaen eller til meg om hun får det vanskelig. Man er så redd for sine barn og man vil for alt i verden at de skal ha det bra. Ingenting er viktigere enn at barna våres har det godt og de fleste vil gjøre alt for å hjelpe barna sine.

Depresjon er en sykdom og en kan få det selv om en er ung. Det KAN være normalt at en har det vanskelig i perioder og det er ikke sikkert du lider av depresjon, men på den annen side så kan det være at du er deprimert. Når en er deprimert trenger en noen ganger behandling. Samtaler/terapi eller medisiner er noen ganger nødvendig og om en ikke har det godt kan det derfor være nødvendig å snakke med en lege for å finne ut hva slags hjelp en trenger eller om det kan gå over av seg selv.

Kan hende du trenger litt ekstra oppfølging på skolen og litt mindre krav en periode. Om du tør skrive til helsesøster om hvordan du har det så kan du jo ta det derfra..

Lykke til!!

Ps. Jeg var deprimert en periode når jeg var på din alder og jeg måtte få hjelp for det. Men jeg har det bra nå og jeg ble helt bra og normal igjen. Jeg var veldig redd for at det hadde "klikket for meg" og at jeg kom til å ha det vondt for alltid, men slik ble det ikke.

[Gjest Forvirra jente]

Selv om du syns det er flaut så syns jeg du skal si det til foreldrene dine. De er sikkert redd for deg og kanskje også bekymret og lurer på hva det er med deg... De vil helt sikkert hjelpe deg.

Jeg er mamma til ei jente og jeg håper hun kommer til pappaen eller til meg om hun får det vanskelig. Man er så redd for sine barn og man vil for alt i verden at de skal ha det bra. Ingenting er viktigere enn at barna våres har det godt og de fleste vil gjøre alt for å hjelpe barna sine.

Depresjon er en sykdom og en kan få det selv om en er ung. Det KAN være normalt at en har det vanskelig i perioder og det er ikke sikkert du lider av depresjon, men på den annen side så kan det være at du er deprimert. Når en er deprimert trenger en noen ganger behandling. Samtaler/terapi eller medisiner er noen ganger nødvendig og om en ikke har det godt kan det derfor være nødvendig å snakke med en lege for å finne ut hva slags hjelp en trenger eller om det kan gå over av seg selv.

Kan hende du trenger litt ekstra oppfølging på skolen og litt mindre krav en periode. Om du tør skrive til helsesøster om hvordan du har det så kan du jo ta det derfra..

Lykke til!!

Ps. Jeg var deprimert en periode når jeg var på din alder og jeg måtte få hjelp for det. Men jeg har det bra nå og jeg ble helt bra og normal igjen. Jeg var veldig redd for at det hadde "klikket for meg" og at jeg kom til å ha det vondt for alltid, men slik ble det ikke.

Jeg skal prøve å si ifra etterhvert.

Jeg må bare samle mot.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Dette høres ut som et psykisk problem.

Jeg anbefaler deg at du tar det opp med fastlegen din. Jo raskere du får hjelp med det, dess bedre er det.

[Gjest melah]

hei, leste innlegget ditt, og kjente meg godt igjen der. Jeg er 15 og "lidd" av det samme som deg i noen år, men det var ikke før sent i fjor det ble mer alvorlig. Fikk lite søvn, spiste lite, isolerte meg, fikk "raseri anfall" iblandt og var ganske deprimert. Viste ikke hva det kom av, så jeg oppsøkte psykolog, men har enda ikke helt funnet ut hva jeg kan gjøre

[Gjest Forvirra jente]

hei, leste innlegget ditt, og kjente meg godt igjen der. Jeg er 15 og "lidd" av det samme som deg i noen år, men det var ikke før sent i fjor det ble mer alvorlig. Fikk lite søvn, spiste lite, isolerte meg, fikk "raseri anfall" iblandt og var ganske deprimert. Viste ikke hva det kom av, så jeg oppsøkte psykolog, men har enda ikke helt funnet ut hva jeg kan gjøre

Jeg har vært slik i ca en månde nå. Å det er ikke morsomt.

Jeg tørr ikke å spørre eller si ifra.

[Gjest melah]

Jeg har vært slik i ca en månde nå. Å det er ikke morsomt.

Jeg tørr ikke å spørre eller si ifra.

hva tror du det kommer av at du blir så deppa? dårlig selvbilde?

[Gjest Forvirra jente]

hva tror du det kommer av at du blir så deppa? dårlig selvbilde?

Aner ikke.

Jeg blir mobba, jeg føler meg misslykka og som et missfoster.

Jeg føler meg redd for å gå ut, redd for at noen sier noe kjipt om meg, så jeg sitter veldig mye inne.

Føler at ingen bryr seg om meg, til og med ikke mine venner, for når jeg sier jeg gleder meg til noe så er ikke de overlykkelige.

Jeg tenker mye på mye, så det kan være veldig mange grunner.

har ei syk vennine nå, og en bestefar som har fått kreft.

Det blir så mye på en gang.

[Gjest melah]

Aner ikke.

Jeg blir mobba, jeg føler meg misslykka og som et missfoster.

Jeg føler meg redd for å gå ut, redd for at noen sier noe kjipt om meg, så jeg sitter veldig mye inne.

Føler at ingen bryr seg om meg, til og med ikke mine venner, for når jeg sier jeg gleder meg til noe så er ikke de overlykkelige.

Jeg tenker mye på mye, så det kan være veldig mange grunner.

har ei syk vennine nå, og en bestefar som har fått kreft.

Det blir så mye på en gang.

hvis det er til noe trøst har jeg de samme problemene. Iblandt kan det føles som om alle i hele verden er imot deg, og man blir rett og slett sliten av å leve.

Mitt tips er å snakke med en psykolog eller lege. Finnes det ikke noe ungdomshjelp der du bor?

Hvis det ikke funker kan du jo prøve å skrive ned alle tingene du kommer på som plager deg og se om det er noe du kan gjøre med det.

[Gjest Forvirra jente]

hvis det er til noe trøst har jeg de samme problemene. Iblandt kan det føles som om alle i hele verden er imot deg, og man blir rett og slett sliten av å leve.

Mitt tips er å snakke med en psykolog eller lege. Finnes det ikke noe ungdomshjelp der du bor?

Hvis det ikke funker kan du jo prøve å skrive ned alle tingene du kommer på som plager deg og se om det er noe du kan gjøre med det.

Jeg har skrevet ned det som er bånn i bøtta, og det som er bra. Det er ca. ti ting, mens det som er positivt er tre.

[Gjest melah]

Jeg har skrevet ned det som er bånn i bøtta, og det som er bra. Det er ca. ti ting, mens det som er positivt er tre.

Går det ann å forkorte lista?

-Bra du har noe positvt ihvertfall

[Gjest Forvirra jente]

Går det ann å forkorte lista?

-Bra du har noe positvt ihvertfall

Jeg vet ikke jeg :/

[Gjest Forvirra jente]

eh ... ja, hva skal du si... Noe av det samme som du skrev over?

Om du sier hei, så hjelper de deg sikkert i gang:)

På skola har vi sånn at vi skriver logg hver fredag der vi kan fortelle hva vi har gjort denne uken og om hvordan vi har det.

Jeg har skrevet at jeg fikk et sammenbrudd på onsdag og at jeg har vært deprimert hele uken.

Som et hint.

[Gjest melah]

Jeg vet ikke jeg :/

da synes jeg du burde prøve å snakke med psykolog uansett hvor vanskelig det er. kanskje venninnen din kan hjelpe deg?

[Gjest Forvirra jente]

da synes jeg du burde prøve å snakke med psykolog uansett hvor vanskelig det er. kanskje venninnen din kan hjelpe deg?

Jeg vet ikke helt jeg.Jeg har ikke fortalt alt til henne da.

Bare to ting faktisk.